Skjul områdevelger
Legg til favoritt
Oslo

Ansatt i lavterskel psykisk helsetilbud i bydel

Helseetaten, Oslo kommune

Her har vi samlet informasjon knyttet til ulike deler av pasientforløp, og om samhandling med andre helsetjenester. Du kan også få mer informasjon om ulike former for spiseforstyrrelser, og tips til aktuelle verktøy.

Ung mann sitter og snakker med lege Foto: ShutterstockUng mann sitter og snakker med lege Foto: Shutterstock
Om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser deles ofte inn i fire hovedgrupper

For mer informasjon om diagnosekriterier, se Helsedirektoratets sider for ulike kodeverktøy.

For mer informasjon om spiseforstyrrelser, pasientforløp og oppgaver for helsetjenestene

Lenker til digitale kurs

Første henvendelse

Første henvendelse om et barn eller en ungdom der det er mistanke om spiseforstyrrelser, kommer ikke nødvendigvis fra barnet selv. Henvendelsen kan komme fra foresatte, venner, voksne på barnets hverdagsarenaer, fastlege, andre kommunale tjenester eller sykehus. Første henvendelse til helsetjenesten kan også handle om noe annet enn spiseproblematikk.

Kommunens psykiske helsetjeneste skal på bakgrunn av det barn, unge og familier ønsker hjelp til, kartlegge utfordringsbildet og vurdere behov for videre behandling og oppfølging.

Noen ganger er lavterskel psykisk helsetilbud, helsestasjons- og skolehelsetjenesten eller fastlege riktig hjelpenivå. Andre ganger er det nødvendig å henvise til spesialisthelsetjenesten og psykisk helsevern for barn og unge. Det finnes også tilbud som driftes av frivillige og ideelle organisasjoner, som kan være til hjelp for mange.

Generell informasjon om kartlegging i psykiske helsetilbud for barn og unge i kommunen finner du i Helsedirektoratets veileder for psykisk helsearbeid barn og unge i kommunen.

Verktøy for øving på samtaler om vanskelige temaer

Kartlegging

Hvis innledende samtaler gir mistanke om spiseproblematikk, er det aktuelt med en grundigere kartleggingssamtale. Målet er å få et samlet bilde av barnets hverdagsfungering og alvorlighetsgrad av problematikk.

Følgende tema bør belyses

Omfang, varighet og forståelse

  • Hvilke plager har barnet, og hvor lenge har det vart?
  • Hvordan forstår barnet/ungdommen utfordringene, og ønsker hen hjelp?
  • Foresattes forståelse av situasjonen og eventuelle ønsker om hjelp

Hverdagsfungering

  • Trivsel og humør
  • Styrker og ressurser
  • Skjermbruk/sosiale medier. Selvbilde, identitet, opplevd stress og prestasjonskrav er også viktige tema
  • Rus/alkohol

Hjem og skole

  • Familiesituasjon
  • Foreldre/foresattes hverdagssituasjon, inkl. sosioøkonomiske forhold, rus- og alkoholbruk
  • Familiens kontakt med andre tjenester, som barnevern, NAV, PPT eller andre
  • Skolemiljø, eventuelle konflikter eller mobbing

Kropp, mat og følelser

  • Holdninger til kropp og utseende
  • Måltid og måltidsrytme
  • Vektreduserende atferd som slanking, oppkast eller overdreven trening
  • Bruk av mat for å regulere følelser
  • Overspising eller tap av kontroll over matinntak
  • Menstruasjon, regelmessighet og eventuelt fravær
  • Faglig funksjonsfall, fravær fra skolen og eventuelt fravær fra spesifikke skoletimer, som for eksempel gymtimen

Aktuelle kartleggingsverktøy finnes på kognitiv.no og SpiseMOT sine sider.

Vurdering

Vurdering og beslutning om videre oppfølging, gjøres på bakgrunn av informasjon fra samtaler med barnet, ungdommen, foresatte og andre som er viktige i barnets hverdag.

Vurdering av behov for henvisning til BUP på bakgrunn av alvorlighetsgrad av vanskene er en kontinuerlig del av oppfølgingen.

Om henvisning til BUP og fastlegesamarbeid

For kommunale tjenester kan det være aktuelt å skrive vedlegg til henvisning

Som hovedregel skal begge foresatte samtykke til henvisningen dersom barnet/ungdommen er under 16 år. Helsedirektoratets sider om Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer har mer informasjon om samtykke til helsehjelp.

Oppfølging i psykisk helsetilbud

Ved lettere spisevansker kan det tilbys oppfølging i kommunal tjeneste.

Oppfølging i lavterskel psykisk helsetilbud for barn, unge og familier kan være

  • Støttesamtaler med barnet/ungdommen
  • Behandling ved milde til moderate vansker, om tjenesten har aktuell kompetanse
  • Hjelp til å finne andre aktuelle tilbud og tiltak
  • Samtaler og veiledning til foresatte/familie
  • Identifikasjon og bistand til søsken med behov for oppfølging
  • Gruppetilbud

Veiledning om lokale aktiviteter og tilbud kan for noen også være til hjelp.

Noen aktuelle lenker og verktøy

Veiledning til pårørende:

Selv om barnet eller ungdommen får oppfølging i lavterskel psykisk helsetilbud for barn, unge og familier, kan det være viktig å holde fastlege og helsestasjons- og skolehelsetjenesten orientert. Drøft dette med den det gjelder og foresatte, og be om samtykke til deling av aktuell informasjon med annet helsepersonell.

Tverrfaglig oppfølging i bydel

Dersom oppfølging i én kommunal tjeneste alene ikke er tilstrekkelig, må det etableres samarbeid på tvers av ulike kommunale tjenester.

Aktuelle samarbeidspartnerne for lavterskel psykisk helsetilbud er:

Samarbeid med flere aktører

Ved flere involverte instanser er det viktig å lage en felles plan for oppfølgingen. Fastlegen skal delta på nødvendige samarbeids-/ansvarsgruppemøte. Fastlegen kan eksempelvis delta digitalt på første del av samarbeidsmøtet dersom pasient/foresatte setter opp time hos fastlegen i aktuelt tidsrom. For mer informasjon se Helsedirektoratets veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier

Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har en lovfestet rett til

For barn som er i kontakt med barneverntjenesten er det viktig å avklare i hvilken grad det er aktuelt med Nasjonalt forløp barnevern

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Noen barn har rett til helsehjelp i sykehus. Her kan du lese mer om sykehustilbudet i Oslo.

Barn og unge i Oslo kan få oppfølging i psykisk helsevern ved 4 ulike sykehus. Hvert sykehus har ansvar for ulike bydeler. Samtidig er det også fritt sykehusvalg, og foresatte/barn/ungdom kan derfor velge et annet sykehus enn sitt lokale. Pasienten og foresatte (hvis under 18 år) skal informeres om rett til å velge behandlingssted (helsenorge.no).

Oversikt over barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger i Oslo og bydelsansvar

Samhandling underveis i forløpet

Når et barn eller en ungdom får tilbud i spesialisthelsetjenesten, opprettholdes de kommunale tjenestenes oppfølgingsansvar, inkludert fastlegens medisinske ansvar.

Samordnet tjenestetilbud til det enkelte barn og ungdom forutsetter at det foreligger et godt samarbeid på systemnivå.

Noen ganger får barn og ungdom oppfølging i psykiske helsetjenester for barn og unge i bydel i påvente av utredning/behandling i BUP. Det gis vanligvis ikke oppfølging samtidig som barnet eller ungdommen får bistand fra BUP.

Overganger mellom tilbud i sykehus og kommune kan være sårbare, og det er viktig med god og tydelig informasjonsutveksling mellom tjenestenivåene.

Aktuelle kilder for mer informasjon:

Samhandling etter avsluttet behandling i BUP

Nasjonale pasientforløp avsluttes etter gjensidig avtale mellom pasient og foreldre (hvis under 18 år), og psykisk helsevern.

Samhandling etter behandling

  • Ved behov for videre oppfølging av annen instans, bør det foreligge en konkret, skriftlig plan for oppfølging i kommunen
  • Hvis et videre samarbeid med spesialisthelsetjenesten fortsetter, skal det inngå i planen
  • Hvis pasienten har Individuell Plan (IP) eller rett til IP, vil denne utgjøre planen for oppfølging fremover

Kontaktperson i kommunen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten har avsluttet behandling i psykisk helsevern. Tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving må sees i sammenheng med Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Oversikt over barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger i Oslo og bydelsansvar

Illustrasjon av en lyspære

Viktig


Har du en tilbakemelding?

Ta kontakt med Gudrun Helene Abel Engh, Helseetaten Oslo kommune

E-post: gudrun.engh@hel.oslo.kommune.no

Trenger du hjelp?