I så fall er det stor sannsynlighet for at dette var delirium. - Delirium forkommer hos opp mot en av tre akutt syke eldre i sykehus. Heldigvis er dette en tilstand vi har mulighet til å forebygge hvis vi er oppmerksomme, sier Astrid Eri-Montsma, avdelingssjef i geriatrisk og endokrinologisk avdeling.
Avdelingssjef Astrid Eri-Montsma. Foto: Sykehuset Østfold
I så fall er det stor sannsynlighet for at dette var delirium. Delirium forkommer hos opp mot en av tre akutt syke eldre i sykehus. Heldigvis er dette en tilstand vi har mulighet til å forebygge hvis vi er oppmerksomme.
Det forteller Astrid Eri-Montsma, avdelingssjef i geriatrisk og endokrinologisk avdeling.
Mange blir motorisk urolige, rastløse og ønsker å forlate sykehuset. Andre blir passive, stille og døsige. Noen har skremmende hallusinasjoner eller vrangforestillinger.
Må finne årsaken
Delirium kan være symptom på alvorlig sykdom som krever akutt behandling, for eksempel lungebetennelse, blodforgiftning, hjerteinfarkt eller organsvikt. Tilstanden kan også utløses av for eksempel smerter, urinstopp, forstoppelse eller bivirkninger av medikamenter.
Det er viktig å påvise årsakene til at pasienten har delirium, slik at vi kan gi rask og målrettet behandling. Samtidig bør vi korrigere andre risikofaktorer, som å seponere eller redusere ugunstige medisiner og legemidler som ikke livsnødvendige
Avdelingssjef Astrid Eri-Montsma
Ofte kan vi som helsepersonell oppfatte disse pasientene som litt «plagsomme». Men den som er mest plaget, er pasienten selv, sier overlege i geriatri Pål Stenumsgård i et foredrag som nå brukes i undervisning av helsepersonell i sykehuset: Her kan du se foredraget «Delirium – Forebygging, utredning og behandling»
Flere risikofaktorer
Delirium er en alvorlig tilstand som er forbundet med økt dødelighet, lengre liggetid, forverring av kognitiv funksjon og økt sannsynlighet for å trenge plass i institusjon etter sykehusinnleggelse. Jo flere risikofaktorer som er tilstede, desto større sannsynlighet for at pasienten utvikler delirium.
Delirium kan forebygges. Det er derfor viktig å identifisere pasienter med risiko for delirium straks de kommer inn i sykehus. Høy alder, kognitiv svikt, alvorlig kronisk sykdom, tidligere hjerneslag og hoftebrudd er blant tilstandene som bør få varsellampene til å lyse.
Under finner du et kurs om delirium og kognitiv svikt. Klikk på bildet for å komme til kurset.
Alle risikopasienter som kommer til sykehuset, bør undersøkes for delirium og kognitiv svikt. 4AT er et screeningverktøy som er enkelt å bruke for alle ansatte med helsefaglig utdanning. 4AT består av fire vurderingsområder som skåres fra 0-2 eller 0-4 poeng: 1) pasientens årvåkenhet, 2) mental vurdering, 3) pasientens oppmerksomhet og 4) akutt endring eller fluktuasjon, det vil si stadige endringer i pasientens tilstand.
Viktige miljøtiltak
For pasienter som har delirium er det viktig å gjøre hva vi kan for å skape en beroligende atmosfære. Pasienter med hyperaktivt delirium bør skjermes for inntrykk og støy, men pasienter med hypoaktivt delirium, som er passive og stille, bør aktiviseres mer.
Pasientene må så langt det er mulig få enerom, hvor det er mulig å ha det lyst om dagen, og stille og mørkt om natten. Det er også viktig at vi hjelper pasientene med gjentatt realitetsorientering, på en vennlig og kortfattet måte, og aller helst lar dem ha få ansatte å forholde seg til.
Avdelingssjef Astrid Eri-Montsma
Avdelingssjef Astrid Eri-Montsma. Foto: Sykehuset Østfold
Ta symptomene på alvor
Delirium kommer raskt og går vanligvis over i løpet av få dager, når man har fått behandlet den underliggende årsaken. Avdelingssjefen forteller at det er viktig at tilstanden tas på alvor så fort som mulig.
Selv med et kortvarig tilfelle øker risikoen for forsinket medisinsk behandling, komplikasjoner under sykehusoppholdet, fall og skader. Derfor er det viktig at tilstanden tas på alvor så snart som mulig hvis en pasient har symptomer som kan type på delirium.
Avdelingssjef Astrid Eri-Montsma. Foto: Sykehuset Østfold
