Sara og Sebastian blir spesialister
Sara og Sebastian har ansvaret for egen læring mens de er i spesialistutdanning og utdanningsvirksomheten der de jobber er ansvarlig for å legge til rette for utdanningen. LIS skal ha egen veileder, og det vil være flere supervisører som bidrar i spesialistutdanningen.
Les videre og finn ut hva Sara og Sebastian erfarer!
Sara har fått jobb på Storviken universitetssykehus og Sebastian har fått jobb i Lilleviken kommune.
Spesialistutdanningen består av flere deler. Sara og Sebastian ble kjent under første del av spesialistutdanningen, det som kalles del 1 hvor legen kalles LIS1.
Del 1 er felles for alle spesialitetene. I del 1 jobbet de sammen i 12 måneder på Storviken universitetssykehus. Kommunetjenestedelen på seks måneder gjennomførte de i hver sin kommune.
Del 2 av spesialistutdanningen er en felles faglig plattform med felles læringsmål som gjelder henholdsvis indremedisinske eller kirurgiske spesialiteter.
Del 3 består av de spesialitetsspesifikke læringsmålene. Sara skal spesialisere seg i indremedisin og kan oppnå læringsmål knyttet til del 2 felles indremedisin og del 3 indremedisin parallelt. Sebastian har ingen del 2 i sitt utdanningsløp da han skal bli spesialist i allmennmedisin.
Sara er fornøyd med oppstarten på Storviken universitetssykehus. Hun har fått godt inntrykk av avdelingsleder Morten, hun har fått veileder, og blitt kjent med utdanningsansvarlig overlege Jean-Louis.
I dag ble Sara utfordret av Morten om hun sammen med Jean-Louis kunne tenke seg å holde internundervisning for avdelingen om ny ordning for spesialistutdanning av leger.
Sara vet en del om ny ordning fra tida som LIS1, men det er også mye hun ikke vet. En av de første tingene hun setter seg inn i, er hvorfor spesialistutdanningen for leger ble endret for noen år tilbake.
Fungerte det ikke bra før også? tenker hun.
Sara bestemmer seg for noen hovedpunkter som hun har lyst til å videreformidle i internundervisningen:
- Læringsmål og felles kompetansemål
- Læringsaktiviteter
- Veiledning og supervisjon
- Individuell utdanningsplan
- Kompetansevurdering og godkjenning av læringsmål
- Kompetanseportalen
Læringsmål er hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene er forskriftsfestet av Helsedirektoratet, etter forslag fra legeforeningen og innspill fra helsetjenesten. Det at læringsmålene er forskriftsfestet vil sikre at LIS får en gitt grunnkompetanse og at denne er lik i hele landet.
Det finnes kliniske læringsmål for del 1, del 2 og alle de 46 spesialitetenes del 3. I tillegg kommer felles kompetansemål (FKM) som er læringsmål som alle LIS, uavhengig av spesialitet, skal oppnå.
Disse læringsmålene omhandler tema som er aktuelle for alle spesialiteter, blant annet etikk, kommunikasjon, samhandling, lovverk, kvalitet og pasientsikkerhet. Læringsmålene finnes i spesialistforskriften og på Helsedirektoratets nettsider. FKM må tolkes opp mot spesialiteten LIS utdanner seg i.
Sara kikker på FKM LM-34: «Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter.»
Og FKM LM-59: «Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter.»
Disse vil nok Sebastian og jeg tenke litt ulikt om og det er nok poenget med FKM, tenker Sara, at de skal tolkes som felles legekompetanser, men at det finnes nyanser av forståelse som må knyttes til hver enkelt spesialitets fagområde.
Læringsaktiviteterer det er vanskelig å holde oversikten over, tenker Sara. Læring foregår hele tiden under utdanningsløpet, og det er jo sammen med pasientene og kollegaene mine i det daglige arbeidet jeg lærer mest. Sara leser at i spesialistutdanningen knyttes begrepet læringsaktivitet til en nærmere definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål.
Helsedirektoratet anbefaler nasjonale læringsaktiviteter, som kurs og prosedyrelister, for alle spesialitetene. For spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin (ASA-spesialitetene) lager Helsedirektoratet også forslag til mer detaljerte utdanningsplaner. For sykehusspesialitetene er det utdanningsvirksomhetene som definerer regionale og lokale læringsaktiviteter som LIS bør gjennomføre.
Det å delta i og å lage internundervisning er en læringsaktivitet. Sara tenker at da må hun finne ut av hvordan hun best skal legge opp internundervisningen for best mulig læring. Skal det være en quiz, skal jeg legge opp til diskusjon eller er forelesning det beste? Og hvordan kan jeg få en tilbakemelding på hva som var bra og hva som kunne vært bedre slik at jeg kan lære?
I spesialistforskriften ser Sara at det er flere ting som arbeidsgiver i en utdanningsvirksomhet har ansvaret for i spesialistutdanningen. Utdanningsvirksomheten skal legge til rette for helhetlige og gode utdanningsløp.
Det betyr blant annet at LIS har en individuell utdanningsplan, at det blir oppnevnt en veileder til hver LIS og at LIS får nødvendig supervisjon. Dette er rettighetene våre, tenker Sara. Dette må alle LIS vite at de skal ha og etterspørre hvis det ikke følges opp. Men hva er egentlig forskjellen på veiledning og supervisjon, lurer Sara.
Sara har allerede hatt noen samtaler med sin veileder, som er spesialist i indremedisin. Veileder skal sammen med LIS utarbeide og oppdatere den individuelle utdanningsplanen som er en plan for gjennomføring av utdanningen for den enkelte LIS. Planen skal være helhetlig, og angi når og på hvilken læringsarena de enkelte læringsmålene skal gjennomføres. Legen i spesialisering har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen. Med det er nærmeste leder som skal legge til rette for at utdanningen kan skje etter planen.
Sara kikker på en videosnutt fra St. Olavs Hospital i Trondheim (se lenker) med et eksempel på supervisjon av LIS på en operasjonsavdeling. Supervisjon trenger jo ikke være tidkrevende og så omfattende, tenker Sara.
Supervisjon av leger i spesialisering er viktig, tenker Sara. Hvordan skal vi ellers lære hvis vi ikke får tilbakemelding på hva som går bra og hva som kan bli bedre?
Veiledere og supervisører har også viktige oppgaver i kompetansevurdering av LIS. Vurdering av kompetanse og kunnskap hos LIS gjøres underveis for å bidra til læring og til slutt før et læringsmål kan godkjennes som fullført.
Det er virksomhetens leder som er ansvarlig for godkjenning av læringsmål, og som går god for at LIS har den kompetansen som læringsmålene krever. Men dette er ikke en jobb som leder kan gjøre alene, og veiledere og supervisører må bidra med sin kunnskap for at det kan gjøres en god og riktig vurdering av LIS. Flere avdelinger har vurderingskollegium bestående av leder, veileder og en eller flere supervisører som har observert LIS, som gjør en strukturert evaluering av LIS basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. LIS selv kan også delta i møtet.
Sara finner at Helsedirektoratet har laget nasjonal veileder i kompetansevurdering som gir praktiske anbefalinger til organisering og gjennomføring av arbeidet. Helsedirektoratet har også laget nasjonale faglige råd om veiledning.
Sara tenker på Sebastian som nå arbeider på legekontoret i Lilleviken kommune. Mon tro om det er veldig annerledes å utdanne seg til spesialist i allmennmedisin?
Det viser seg at det meste av innholdet i ny spesialistutdanning er likt mellom de ulike spesialitetene. Så selv om Sara og Sebastian skal arbeide ganske forskjellig, vil mye av måten de skal lære og utdannes på og regelverket rundt være likt.
Felles for alle LIS
Alle LIS skal ha en individuell utdanningsplan.
Alle LIS skal oppnå forskriftsfestede læringsmål tilknyttet sin spesialitet.
Alle LIS skal oppnå forskriftsfestede felles kompetansemål (FKM).
Alle LIS har anbefalte læringsaktiviteter tilknyttet læringsmålene.
Alle LIS skal ha supervisjon.
Alle LIS skal ha veileder og skal motta jevnlig veiledning.
Alle LIS skal få sin kompetanse vurdert opp mot læringsmålene.
LIS må arbeide i minst 6,5 år (inkludert del 1) for å bli godkjent spesialist.
For LIS i sykehusspesialitetene
Sykehusene lager utdanningsplaner og utdanningsløp.
Sykehusene og de regionale utdanningssentrene arrangerer og koordinerer nasjonalt anbefalte kurs.
For sykehusspesialistene, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal veiledning gjennomføres planlagt og jevnlig.
Gruppeveiledning er en læringsaktivitet som kan gjennomføres for FKM.
For LIS i allmennmedisin, samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin (ASA)
Helsedirektoratet anbefaler utdanningsplaner og utdanningsløp.
Legeforeningen arrangerer og koordinerer nasjonalt anbefalte kurs.
For allmennmedisin finnes egne regler for varigheten og mengden veiledning som skal gjennomføres.
Allmenn- og arbeidsmedisin skal ha gruppeveiledning over to år, og samfunnsmedisin over tre år.
For å dokumentere læringen og få oversikt over progresjon og veiledningssamtaler brukes kompetanseportalen. Denne kjenner Sara fra del 1.
Sjekkliste – kompetanseportalen
- Registrere veileder under personalia
- Følge progresjon i egen utdanning
- Registrere gjennomførte læringsaktiviteter/sende til signering
- Sende læringsmål til godkjenning ved oppnådd kompetanse
- Registrere planlagte/gjennomførte veiledningssamtaler (forberedelser/referat)
Sara lurer på om LIS kan gjøre andre læringsaktiviteter enn det som står oppført i kompetanseportalen og må hun gjøre absolutt alle repetisjonene av en prosedyre hvis hun allerede gjør den selvstendig på en trygg måte? Og er det bra nok å ha gjennomført alle læringsaktivitetene knyttet til et læringsmål for å få læringsmålet godkjent?
De nasjonale læringsaktivitetene, kurs og prosedyrelister, er anbefalte. Det betyr at de bør gjennomføres av alle LIS, hvis ikke det finnes andre lokale/regionale alternativer som er like gode eller bedre, eller hvis LIS allerede kan det læringsmålene krever. Utdanningsvirksomhetene kan vurdere om det finnes andre gode læringsaktiviteter enn det som er anbefalt som LIS bør gjennomføre.
Antall oppgitte prosedyrer på prosedyrelisten er et anbefalt minimumsantall av typer praktiske prosedyrer for å oppnå kompetansen som læringsmålene krever. Noen LIS vil ha behov for å gjennomføre flere prosedyrer enn minimumsantallet, og noen færre, for å oppnå samme læringsmål. Det faktiske behovet for den enkelte LIS må vurderes underveis i utdanningsløpet av LIS, leder, veileder og supervisører.
Det å ha vært med på alle læringsaktivitetene som er tilknyttet læringsmålene er ikke nok for å få godkjenning av læringsmålet. Det skal gjøres kompetansevurdering før læringsmål kan godkjennes, og det er den oppnådde kompetansen som er avgjørende for læringsmålsgodkjenning.
Sara holder internundervisningen og hennes presentasjon blir tatt godt imot av de andre på avdelingen. Deretter tar Jean-Louis over og forklarer at kompetansebasert læring med gode læringsprosesser, styrket veiledning og systematisk supervisjon er viktig i ny ordning.
– Læring hos voksne er annerledes enn for barn, sier Jean-Louis, det må vi alle sammen være klar over og kunne noe om. – Og forresten kaller vi det for voksenpedagogikk eller andragogikk når vi snakker om voksne som lærer.
– Dette er et samarbeid, forklarer han, dere som er LIS må gjøre deres del og vi andre som er supervisører og veiledere må gjøre vår del for å få en god utdanning.
Jean-Louis har laget spørsmål til refleksjon til neste internundervisning og mer informasjon om forskjellene mellom læring hos barn og voksne.
Refleksjon
Hva er motivasjonen din for å ta den spesialiseringen du har valgt?
Hvordan lærer du best?
Hva tror du er forskjellen på læring hos barn og voksne?
Læring hos barn og voksne
Pedagogikk
Den som underviser er ansvarlig og er den som evaluerer.
Avhengig, ikke forberedt. Mangler erfaring.
Erfaring har mindre betydning da det er underviserens erfaring som er viktig.
Deltaker blir fortalt hva som skal læres. Ytre motivasjon.
Faste temaer/emner, logisk struktur knyttet til fagstoff, rammeverk o.l.
Just in case – noe som kan komme til nytte senere i livet.
Andragogikk
Deltakere er ansvarlig, og mer bruk av egenvurdering.
Selvstyrt, uavhengig og forberedt. Har erfaring.
Erfaring har stor betydning for læringssituasjon. Erfaring skaper mangfold og gir ressurser – både for den enkelte og for grupper.
Deltaker lærer det man har behov for å lære. Indre motivasjon.
Problemorientert tilnærming. Kretser rundt relevans (arbeid, livssituasjon).
Just in time and just enough – noe som er nyttig her og nå.
Kilde: Avensi/Kreasjon
Sara og Jean-Louis tar en prat etter internundervisningen. Dette gikk veldig bra, sier han til henne, og jeg synes du fikk fram kompetansevurdering spesielt godt. Det å bli vurdert og få tilbakemelding underveis i utdanningen fremmer god læring og er en viktig del av spesialistutdanningen , sier Jean-Louis. Kompetansevurdering er en evidensbasert aktivitet, og forskning viser at å bli testet gjør at man husker bedre og glemmer saktere, legger han til.
– Så ikke vær redd for å be om tilbakemelding fra oss, Sara, sier Jean-Louis.
Når Sara og Sebastian endelig får tid til å møtes på kafé er det naturlig at samtalen kommer inn på jobb. Sara forteller om at hun har holdt internundervisning om den nye spesialistutdanningen, og hun er nysgjerrig på hvordan det er for Sebastian å være LIS i en kommune.
Sebastian forteller at i løpet av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal han jobbe to år i åpen uselektert allmennpraksis og nå er han i gang på Lilleviken legesenter. Her treffer han mange ulike pasienter, både barn, voksne og eldre, og samarbeider med flere yrkesgrupper som helsesykepleiere og jordmødre. Han har også hatt legevakter hvor det har vært mye dramatikk og mye å gjøre.
Sebastian sier det er planlagt at han blant annet skal jobbe på kommunal akutt døgnenhet (KAD), sykehjem, helsestasjon for barn og unge, og skolehelsetjeneste i tillegg til legekontoret.
– Det er dette som er læringsarenaene mine, forteller han. I tillegg har Sebastian lyst til å gjennomføre seks måneder av sin spesialisering ved arbeidsmedisinsk avdeling på sykehuset.
– Jeg har flere veiledningstimer enn deg, sier Sebastian, men ellers er det mye likt.
Tilbake i Lilleviken kommune er det tid for veiledning for Sebastian. I dag skal de gå igjennom den individuelle utdanningsplanen til Sebastian, og de skal spesifikt diskutere tidsplanen for når han skal være på ulike læringsarenaene. Veilederen tipser også Sebastian om podkasten LISTRE, der alle læringsmålene i allmennmedisin blir diskutert og drøftet. Jeg foreslår at vi hører på episoden om læringsmålene ALM-055 og ALM-085 i dag, sier han.
Sebastian tar opp med veilederen sin at for å oppnå læringsmålene ALM-055 og ALM-085 kunne han tenke seg å jobbe i seks måneder ved Storviken universitetssykehus på arbeidsmedisinsk avdeling
Lilleviken kommune har en hjørnesteinsbedrift som driver med asfaltproduksjon og anleggsarbeid. I tillegg har Sebastian allerede mistanke om at noen av hans pasienter har yrkesskade og -sykdom etter blant annet arbeid som frisør, kokk og helsefagarbeider.
– Jeg skal, knyttet til ALM-055 og ALM-085, utvikle kompetansen min for en selektert pasientpopulasjon og også se mer på samhandling mellom kommune og helseforetak. – Jeg tror arbeidsmedisin blir bra for meg, sier Sebastian.
Veilederen syns dette høres ok ut, og han nevner at Lilleviken kommune har avtale med Storviken universitetssykehus om at leger i spesialisering i allmennmedisin kan arbeide der i perioder.
– Det står i spesialistforskriften at de regionale helseforetakene skal legge til rette for at leger i spesialisering i allmennmedisin kan få nødvendig praktisk tjeneste i spesialisthelsetjenesten, sier veilederen.
Sebastian opplever mange sider av arbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester i sin spesialistutdanning. Ikke minst får han inntrykk av alle de komplekse og spennende arbeidsområdene til kommuneoverlegen i Lilleviken. Samfunnsmedisin som fag er noe som han tenker kunne være interessant å kombinere med allmennmedisin. Han begynner å undersøke om det i det hele tatt er mulig å gjennomføre to utdanningsløp parallelt, hvor lang tid det vil ta og om det er en anbefalt rekkefølge.
I en samtale med Sara nevner han dette. Hun har tenkt på noe av det samme, men for henne er det kombinasjonen indremedisin og lungesykdommer som er aktuell. Storviken universitetssykehus trenger både spesialister i generelle indremedisinske problemstillinger og spesialister som har mer spesifikk kunnskap.
Sebastian drøfter dette videre med veileder og kommuneoverlegen og tar kontakt med kommunalsjef Hilde i Lilleviken kommune.
– Jeg er også interessert i utdanning i samfunnsmedisin, sier han til Hilde, er det mulig å ta disse utdanningene parallelt her i Lilleviken kommune?
– Da må kommunen søke om registrering som utdanningsvirksomhet for denne spesialiteten også, svarer Hilde.
– Og du må ha utdanningsplan og veileder for begge spesialitetene, men – vi har behov for kompetanse innen samfunnsmedisin, sier hun, og kommuneoverlegen er spesialist i samfunnsmedisin og vil kunne være veileder..
Spesialistutdanning er starten på livslang læring!
Sara og Sebastian er selv supervisører for yngre kollegaer og kan veilede LIS1. Underveis i spesialistutdanningen skal de oppfylle kompetansekravet i felles kompetansemål LM-20: «Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon.»
Sara og Sebastian deltar på kurs i supervisjon og veiledning som arrangeres av Storviken universitetssykehus og ALIS-kontoret i regionen til Sebastian. På kursene får de praktisk og teoretisk undervisning og de er blant annet med på simulering av veiledning og vurderingskollegium. De finner også ut at det arrangeres et «Train-the-Trainer»-kurs som skal gjøre dem i stand til selv å være kursholdere.
Sara finner noen interessante artikler om spesialistutdanning og læring hos leger, og Sebastian kikker nysgjerrig på nettsidene til AMEE, som står for «Association for Medical Education in Europe». Det er også mye interessant å finne på nett om spesialistutdanningene i Canada og Storbritannia.
Sara og Sebastian tenker at de virkelig er i gang med livslang læring. Og at spesialistutdanningen bare er starten på læringen, ikke slutten!
¨How Can Physicians’ Learning Styles Drive Educational Planni… : Academic Medicine (lww.com)
Det er mange muligheter med ny ordning. Den stiller krav til utdanningsvirksomhetene, men den stiller også krav til oss!