Del 4 – Rehabilitering i kommunen

For å kunne vurdere hvordan covid-19 og eventuelt andre samsykdommer kan påvirke personens daglige liv og behov for tjenester og tverrfaglig rehabiliteringsinnsats, henvises det til WHO sin internasjonale klassifikasjon av funksjonshemming og helse (ICF).

Figuren til høyre viser ICF modellen og med eksempler på rehabiliteringstiltak for en person som har vært intensivbehandlet. Figuren viser blant annet at det kan være aktuelt med styrketrening (kroppsfunksjoner og strukturer), ADL trening og kognitiv strategitrening (aktiviteter), arbeidsrehabilitering (deltakelse), hjelpemidler og sosioøkonomisk støtte (miljøfaktorer) Læring og mestring (personlige faktorer). Alle områdene i ICF-modellen bør være i fokus i kartlegging av en persons behov for rehabilitering.

Kilde: Frank Becker, Jon Henrik Laake, Kristin Hofsø, Tidsskriftet, Den norske legeforening

Fastlegen har en nøkkelrolle i rehabilitering

Innbyggere som sliter med å mestre dagliglivet 4 uker etter aktiv sykdomsutbrudd bør kontakte fastlegen (Pasientforløp Helse Sør-Øst). Fastlegen er pasientens medisinske koordinator.

Overlege Nils Henrik Holmedal, ved Cathinka Guldbergs Sykehus, viser i sitt foredrag fra 2021 at fastlegene kan være  en nøkkel  i rehabiliteringstilbudet.

Saksbehandlers rolle  

Det er saksbehandler i bydelen som mottar henvendelser om innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester. Henvendelser kan komme fra sykehus, fastleger, innbygger selv, pårørende eller andre.  Saksbehandler har en nøkkelrolle for å sikre at innbyggere får riktige tjenester til rett tid og i tilstrekkelig omfang. Dette gjelder også rehabilitering. Nasjonale føringer anbefaler tverrfaglig kartlegging og at behov for rehabilitering alltid skal vurderes før kompenserende tjenester iverksettes. 

Nyttige lenker til fordypning

• Vurderings- og kartleggingsverktøy som benyttes for innbyggere som ikke tidligere har hatt tjenester
• E-læring: Pasientforløp for rehabilitering av pasienter som har vært innlagt med covid-19.

Rehabiliteringspyramiden i Oslo

Rehabilitering i Oslo omhandler forebyggende og helsefremmende arbeid, rehabilitering utenfor institusjon med hverdagsrehabilitering og spesifikk rehabilitering, rehabilitering på institusjon i form av opphold ved helsehus og ved Forsterket rehabilitering, Aker helsearena. Rehabiliteringstjenestene illustreres med en pyramide som beskriver de ulike tjenestene. Det er den enkeltes behov som avgjør hvilke tjenester og nivå av rehabilitering som iverksettes. Teknologi skal benyttes for å understøtte den enkeltes rehabiliteringsprosess.

Videre i dette kapittelet omtales kun  tilbudet som er opprettet på frisklivssentralene/lavterskelnivå og som er en viktig del av bydelens helhetlige rehabiliteringstilbud. For mer fordypning se Temaplan for helhetlig rehabilitering 2023-2033.

Tilbud på frisklivssentralene i Oslo

Bydelene i Oslo har etablert et rehabiliteringstilbud på frisklivssentralene rettet mot personer som sliter med senfølger. Lavterskeltilbudet i bydelene er første anbefalte tiltak før eventuelt mer spesialisert rehabilitering anbefales. Innbyggere trenger ikke henvisning, men kan ta direkte kontakt med frisklivssentralene. Ved behov bør tolk benyttes. Gruppeledelsen bør ha kompetanse innen områdene: fysisk aktivitet, tilrettelagt trening og veiledning, aktivitetsregulering og samtalemetodikk basert på kognitive tilnærminger.  Her ser du informasjon om tilbudet på bydelenes frisklivssentraler.

I opptaket i del 1 viste Stine Elisabeth Dahl gruppetilbudet som tilbys i Oslo.

Basert på erfaringer, nasjonale føringer og forskning har bydelene følgende anbefalinger for innholdet i rehabiliteringen.

Anbefalinger knyttet til kartleggingsverktøy

Ved oppstart av kurs/rehabilitering anbefales det å benytte kartleggingsverktøy for å kartlegge deltakerens funksjon, fysiske form, selvopplevd helse, utmattelse og livskvalitet bl.a. Det anbefales å velge mellom 1-3 selvrapporterte kartleggingsverktøy og 1-2 fysiske tester.  Det anbefales å ta utgangspunkt i utfordringene personen presenterer. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom bruk av Pasient spesifikk funksjonsskala (PSFS) som kartlegger personens utfordringer. Deretter kan aktuelle tester tilpasses ut fra den enkeltes behov. Kartleggingen bør gjøres før oppstart av kurs/rehabilitering og ved avslutning. 

Selvrapporterte kartleggingsverktøy

• Pasient spesifikk funksjonsskala (PSFS) Det er mulig å registrere PSFS i ELISE. Her kan dere få opp forløpsstatistikk som også gjør det mulig analysere endringer og å sammenligne mellom bydeler.
• Fatigue questionnaire – Måler grad av utmattelse.
• WHO-5 – Måler psykisk helse og depresjon
• Promis 29 – Sunnaas

• EQ-5D er et standardisert generisk instrument som kan benyttes for å måle helserelatert livskvalitet – Verktøyet er lisensbasert
• Coop wonka – Skjemaet kartlegger seks områder: fysisk form, følelsesmessige problemer, daglige aktiviteter, sosiale aktiviteter, endring i helsetilstand og samlet helsetilstand.

Fysiske tester

• Prosedyre 30 sekunder reise sette seg og reise seg – måler muskelstyrke i beina 
• Prosedyre 6 min gangtest – tester treningstoleranse blant annet hos personer med kroniske luftveier og hjertesykdom. Testen er et godt mål på fysisk form.
• Borgs skala kan bli benyttet ved de fysiske testene for å gradere grad av anstrengelse
• SPPB kan benyttes for innbyggere med svært redusert funksjonsnivå. Kan skåres i ELISE 

Det må fortløpende vurderes behov for å måle pulsfrekvens, O2 metning under de fysiske testene og nytte av kartleggingsverktøyene opp mot tidsbruk.

På denne siden: UIO-Prosjekter, forskning, er det en kalkulator for referanseverdier for normalbefolkningen for: trappetest, 6min gangtest, 30 sekunder reise og sette seg test.

Temasamlinger på frisklivssentral

Som en del av innholdet i kurs/rehabiliteringen anbefales det å legge opp til én til to temasamlinger i uken. Nedenfor er det listet opp anbefalinger for hvilke temaer som kan inkluderes. Disse er basert på tidligere erfaringer med rehabilitering ved senfølger etter Covid-19. For mer informasjon og tips om hva temasamlingene kan inneholde, kan du her laste ned et ferdig dokument med anbefalte temaer. Gruppeleder bør legge opp til refleksjon og erfaringsutveksling mellom deltakerne underveis i samlingene.

• Informasjon /intro
• Fysisk aktivitet og trening etter Covid-19
• Utmattelse, biopsykososial forståelse
• Aktivitetskartlegging- og planlegging
• Kognitive utfordringer
• Mental helse
• Sosiale faktorer
• Veien videre
  

Anbefalinger knyttet til fysisk aktivitet og trening

Det anbefales at fysisk aktivitet og/eller trening bør være en del av innholdet i kurset/rehabilitering for senfølger etter Covid-19. Under kan du lese anbefalinger og tips ved bruk av fysisk aktivitet og/eller trening.

Fokus på mestring, lystbetont aktivitet og trygging i aktivitet bør vektlegges gjennom hele mestringskurset/rehabiliteringen. Det bør skapes trygge rammer til å utforske toleransegrenser og individuelle begrensninger/faktorer som påvirker symptomtrykk.

• Økt kunnskap om fysisk aktivitet/trening bør inkluderes i mestringskurset/ rehabilitering for senfølger etter covid-19.
• Det bør tilbys fysisk aktivitet/ trening 2 x i uken i en periode over 10 – 12 uker.
• Treningen bør inkludere elementer av kondisjon, styrke og bevegelighet.
• Som en del av treningstilnærmingen bør avspenningsteknikker/mindfulness/pusteteknikker inkluderes.
• Det anbefales minst to dager pause/hvile mellom samlingsdager på mestringskurset/ rehabilitering for senfølger etter covid-19.
• Det bør legges opp til trening som muliggjør individuell tilpasning, og som muliggjør Individuell gradvis progresjon.
• Aktivitetskartlegging og planlegging av aktivitet og hvile anbefales.
• Aktivitetskartlegging og planlegging bør starte tidlig og jobbes med kontinuerlig. Treningsloggføring kan være et nyttig verktøy for enkelte.
• Det bør kartlegges hva hvile er for den enkelte deltaker.

Oppsummering av treningstilnærminger

• Fysisk aktivitet og /eller trening bør være en del av mestringskurset/ rehabilitering for senfølger etter covid-19.
• Fokus på mestring, lystbetont aktivitet og trygging i aktivitet bør vektlegges gjennom hele mestringskurset/rehabiliteringen. Det bør skapes trygge rammer til å utforske toleransegrenser og individuelle begrensninger/faktorer som påvirker symptomtrykk.
• Økt kunnskap om fysisk aktivitet/trening bør inkluderes i mestringskurset/ rehabilitering for senfølger etter covid-19.
• Det bør tilbys fysisk aktivitet/ trening 2 x i uken i en periode over 10 – 12 uker.
  • Treningen bør inkludere elementer av kondisjon, styrke og bevegelighet.
  • Som en del av treningstilnærmingen bør avspenningsteknikker/mindfulness/pusteteknikker inkluderes.

• Det anbefales minst to dager pause/hvile mellom samlingsdager på mestringskurset/ rehabilitering for senfølger etter covid-19.
• Det bør legges opp til trening som muliggjør individuell tilpasning, og som muliggjør Individuell gradvis progresjon.
• Aktivitetskartlegging og planlegging av aktivitet og hvile anbefales.
  • Aktivitetskartlegging og planlegging bør starte tidlig og jobbes med kontinuerlig. Treningsloggføring kan være et nyttig verktøy for enkelte.
  • Det bør kartlegges hva hvile er for den enkelte deltaker.