4. Innsikt og forståelse

Seda er gift med Hassan. De har bodd i Norge i 4 år

Seda snakker noe norsk. Hun er i språktreningspraksis på SFO på en barneskole

For to uker siden ble Hassan rammet av hjerneslag, og er nå utskrevet fra sykehuset. Seda er nærmeste pårørende.

Etter få minutter må Kari videre.

Hun ber Seda ta kontakt om det skulle være noe.

Hun kjenner litt på dette med dårlig tid, men synes det alt i alt gikk veldig greit hos Hassan og Seda. Det var jo veldig koselig med en prat også.

Heidi er sertifisert etikkveileder.

Hun har etterspurt innspill til en problemstilling som de kan drøfte.

“Jeg ønsker at alle bidrar, fordi alle synspunkter er viktige å få fram.”

“Det er viktig å ha respekt for ulike tanker og at vi lytter til hverandre.”

“Men vet vi at dette er en utfordring for pårørende med minoritetsbakgrunn?”

“I noen kulturer er det ikke vanlig eller greit å gi uttrykk for at man ikke forstår. Det er ikke sikkert at Seda forstod selv om hun nikket med hodet eller sa ja når du spurte.

Det er ikke så lett å forstå alt når man kommer fra en annen kultur og ikke forstår språket så godt. Å lære seg norsk er en ting. Å lære seg helsefaglige begrep er noe annet.”

“En del med minoritetsbakgrunn har behov for tolk. Der jeg jobbet før opplevde jeg at vi måtte bruke datteren som tolk. Det er jo ikke helt greit. Egentlig er ikke det lov, men alt dette med å bestille og bruke tolk er jo også tidkrevende.”

“Et viktig faktum er at det er tilmålt tid hos hver bruker. Dersom vi skal sette av mer tid til noen, så vil det gå ut over andre”

“Vi som helsepersonell skal betjene de vi har på lista i løpet av tilmålt tid, så vi er på den måten en part.”

“Jeg som leder er berørt part i dette, med ansvar for å få kabalen med ansatt-ressurser og behov der ute til å gå opp. Det er ikke bare å sette av mer tid. Det er vedtaksstyrt tid hos hver enkelt bruker, og pårørende må inngå i denne tiden.”

“Pasient- og brukerrettighetsloven sier at informasjon vi gir skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. Da er dette med kultur- og språkbakgrunn viktig å ta hensyn til. Vi har faktisk plikt til å sikre oss at pårørende har forstått den informasjonen vi gir.”

“I tolkeloven står det at vi skal vurdere behov for tolk når bruker eller pårørende har begrensede norskkunnskaper. Hvis vi er i tvil, så skal tolk bestilles.”

“En viktig verdi for meg er å gjøre en god jobb. Da må jeg ha god nok tid hos brukere og pårørende. Der synes jeg at jeg ofte er i en skvis. Hvem skal man prioritere?”

“Jo, men helse- og omsorgstjenester skal være likeverdige og uavhengige av religion, kultur, etnisitet og kjønn. Det blir jo forskjell når vi ikke har tid til tilpasset informasjon og dialog med de pårørende som har minoritetsbakgrunn.”

“Jeg var ikke klar over det Aisha fortalte. For meg er det viktig å ha mulighet til å rette opp når jeg kan ha gjort feil. Jeg kan ikke så mye om andre kulturer…”

“Hvis vi skal få til et godt samarbeid med pårørende, så må vi kunne bruke litt mer tid i oppstarten, synes jeg.”

“Vi har gode rutiner for innkomstsamtale, men jeg ser jo at noen pårørende, blant annet de med minoritetsbakgrunn kan behøve mer av vår tid i oppstarten for at vi skal få til en god dialog videre. Vi må nok også være mer bevisst på dette med tolk.”

Dette støttes av avdelingsleder Bodil.

Hun foreslår han at hun i neste møte med tildelingskontoret etterspør mulighet til økt tidsressurs for å kunne ivareta pårørende ved oppstart av tjeneste, der det av ulike årsaker er behov for mer tid.

Hun påpeker at dette er en problemstilling som er høyaktuell og gjelder mange. Hun vil drøfte dette i ledergruppa. Et viktig spørsmål er hva som må løses i tjenesten og hva man kan samarbeide med andre om. Finnes det tilbud i frivillig regi som kan benyttes som et supplement?

Kari fikk ny forståelse gjennom den etiske refleksjonssamlingen. Nå har hun som mål å få til god dialog med Seda for å etablere tillit og trygghet.

På avdelingen er de rause med å støtte hverandre, og Kari har fått gode tips og råd fra en kollega om kommunikasjon med brukere og pårørende med annen kulturell bakgrunn.

“Samtalen gikk fint. Jeg fikk god kontakt med Seda, og jeg fikk sjekket ut at hun forstod det jeg fortalte. Det var veldig lærerikt og interessant å høre om hvordan det er i deres kultur.  …Det er ikke så lett å sette seg inn i alle kulturer og alt som er, men det går jo an å spørre.”

Kari har undersøkt om det finnes frivillig tilbud som kan være til hjelp. 

Det finnes en ordning med besøksvenner fra ulike nasjonaliteter. En mannlig besøksvenn som snakker Seda og Hassan sitt språk kan komme på besøk hvis Hassan ønsker. Samtidig kan dette avlaste Seda litt.

Det er også en kvinnegruppe på Frivilligsentralen. Kanskje dette kan være noe for Seda? 

På neste besøk tar Kari en prat med Seda om situasjonen, og foreslår de frivillige tilbudene besøksvenn og kvinnegruppe.