Ingrid – LIS1
En lege som er i gang med spesialistutdanning kalles lege i spesialisering, eller LIS som forkortelse. En LIS1 er en lege som er i gang med del 1 av spesialistutdanningen.
Ingrid går siste året på medisinstudiet og skal snart søke på stillinger i spesialistutdanning del 1. Del 1 er felles for alle leger som utdanner seg til spesialister.
Dette gir henne mange tanker om den nye spesialistordningen, hva den legger vekt på, hvordan den er bygget opp, og hva som kreves av henne.
Bli med og se hva Ingrid finner ut ved å snakke med andre og ved å søke etter informasjon.
Ingrid har hørt diskusjonene om legene som må vente på å få LIS1-stilling, fordi det er mange flere søkere enn det er stillinger, og er spent på hvordan søknadsprosessen blir for hennes del.
Hun vil få autorisasjon som lege i Norge når hun har bestått siste eksamen på medisinstudiet. Det er universitetet hun studerer på som søker Helsedirektoratet om autorisasjon.
Ingrid har ikke bestemt seg for hva slags spesialist hun vil bli. Tida som medisinstudent i praksis på Lilleviken legekontor og som sommervikar på sykehjemmet i Lilleviken kommune, har gitt mersmak for allmennmedisin. På årets sommerjobb som medisinstudent med lisens på gastrokirurgisk avdeling ved Storviken universitetssykehus, ble hun interessert i gastrokirurgi. Kanskje erfaringene fra LIS1-tjenesten vil vise veien videre?
Da Ingrid var i praksis på Lilleviken legekontor snakket hun en del med Sebastian, som er godt i gang med spesialistutdanningen i allmennmedisin. Sebastian fortalte om det grunnleggende i spesialistutdanningen for leger.
Mange muligheter for spesialisering
Hvilke spesialiteter synes du er mest interessante?
Hvorfor har du mest interesse mot disse?
Del 1 av spesialistutdanningen er felles for alle leger i Norge, uansett hvilken spesialitet de senere utdanner seg i. I del 1 skal Ingrid jobbe i tolv måneder på et sykehus, og deretter i seks måneder i en kommune. Det vanligste er at LIS1 arbeider seks måneder ved en indremedisinsk avdeling og seks måneder ved en kirurgisk avdeling når de er på sykehuset.
Noen LIS1 har tredelt sykehustjeneste, det vil si at de arbeider fire måneder ved en indremedisinsk avdeling, fire måneder ved en kirurgisk avdeling, og de siste fire månedene ved en annen avdeling, som for eksempel en psykiatrisk avdeling.
I kommunen jobber LIS1 for det meste ved et allmennlegekontor, men det er vanlig at legen også har arbeidsoppgaver på sykehjem, helsestasjon for barn og unge og andre steder i kommunen. LIS1 i kommunen deltar også i kommunens legevaktordning. Kommunetjenestedelen kommer alltid etter sykehustjenesten.
Ingrid finner ut at for å kunne skrive en god jobbsøknad til del 1, vil det være en fordel at hun har satt seg mer inn i hva del 1 faktisk betyr og hva som skal læres der. Hun har hørt fra Sebastian at spesialistutdanningen for leger i Norge er kompetansebasert.
Kompetansebasert betyr at det er fokus i utdanningen på hva legen opparbeider seg av kunnskap og ferdigheter underveis, og det er forskriftsfestet en mengde læringsmål som beskriver hva legen skal kunne etter endt utdanning.
Ingrid søker på nett og får opp noen troverdige kilder til informasjon: Helsedirektoratets nettsider, den digitale opplæringsressursen DIGLIS, spesialistforskriften og Legeforeningens nettsider. Det er litt artig med DIGLIS, for Sebastian har vært med i en av historiene der!
Del 1 er en viktig periode i spesialistutdanningen. I del 1 legges et godt grunnlag for en videre legekarriere. Ingrid er glad for å se at skal ha en veileder som er en mer erfaren lege som skal følge opp at hun lærer det hun skal og har nødvendig progresjon i læringen.
Hun må også få oppfølging, hjelp og råd i det daglige arbeidet, det kalles supervisjon.
Supervisjon er viktig, for det er her Ingrid vil få tilbakemelding i konkrete arbeidssituasjoner som fremmer god læring og hjelper henne med å identifisere kunnskapshull. Hun ser at det er laget en liten film om veiledning og supervisjon i DIGLIS, og tar en titt på den for bedre å forstå forskjellen mellom veiledning og supervisjon.
Legen i spesialisering har ansvaret for egen læring. Dette er står i spesialistforskriften. LIS er ansatt som vanlig arbeidstaker gjennom spesialistutdanningen og må følge arbeidslivets regler. I tillegg kommer lover og regler som bestemmer hva helsepersonell må gjøre og krav til kvalitet og pasientsikkerhet.
Det å være LIS er ikke det samme som å være student, forstår Ingrid. Hun ser mer på læringsmålene hun skal oppnå gjennom del 1. Læringsmål er hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess. Læringsmålene er forskriftsfestet av Helsedirektoratet, etter forslag fra Legeforeningen og innspill fra helsetjenestene.
Det finnes kliniske læringsmål for del 1 i sykehus og i kommune, og det finnes felles kompetansemål (FKM) som skal oppnås i del 1.
Kliniske læringsmål er rettet mot medisinskfaglige tema, mens FKM er læringsmål som alle leger uansett spesialitet skal lære, som blant annet etikk, kommunikasjon, samhandling, lovverk, kvalitet og pasientsikkerhet.
Læringsmålene finner Ingrid i spesialistforskriftens vedlegg 2 og på Helsedirektoratets nettsider. Hun mener at hun allerede kan noen av læringsmålene knyttet til del 1, men det er mange andre som hun ikke kan, eller bare kan i teorien.
Hun noterer seg at i løpet av del 1 skal hun oppnå kompetanse i 85 kliniske læringsmål og 50 felles kompetansemål! Godt at mye eller noe av dette bygger tett på det jeg kan fra studiet allerede, tenker hun.
Ingrid ser at det i tillegg til læringsmål er et tidskrav for spesialistutdanningen. Det vil ta minst 6,5 år for Ingrid å bli spesialist etter at hun er ferdig på universitetet. Del 1 er 1,5 år av denne totaltiden.
For del 1 av spesialistutdanningen finner Ingrid på Helsedirektoratets nettsider anbefalte utdanningsplaner for både kliniske læringsmål og FKM. Utdanningsplanene brukes av helseforetak og kommuner når de planlegger utdanningsløpene for LIS i del 1. I utdanningsplanene står det anbefalinger om læringsaktiviteter som LIS1 bør gjøre for å lære seg læringsmålene. Den viktigste læringsaktiviteten er det å jobbe i daglig drift og lære i praksis.
Sebastian fortalte Ingrid at når hun har lært seg det hun skal opp mot læringsmål og faktisk viser at hun kan det i daglig arbeid, kan læringsmål godkjennes som oppnådd. Det er Ingrids leder der hun jobber som har ansvaret for å godkjenne læringsmålene. Men dette er ikke en jobb som leder kan gjøre alene, så veileder og supervisører som kjenner Ingrid fra pasientarbeidet må gi råd til leder om hvor kompetent hun er.
Det betyr at de må vurdere kompetansen hennes gjennom observasjon, supervisjon og veiledning før læringsmålene godkjennes.
Ingrid synes det er betryggende at det er mange som skal følge opp at hun lærer seg det hun skal, men det betyr også at hun må belage seg på å bli utfordret faglig i det daglige, for å lære mer og for å vise hva hun kan. Å bli utfordret er bra, det er da det læres best – så lenge arbeidsmiljøet er trygt, er hennes holdning.
For å dokumentere læringen til LIS1, få oversikt over progresjon og veiledningssamtaler og for godkjenning av læringsmål brukes det digitale verktøyet Kompetanseportalen.
Ingrid kan ikke gå videre i spesialistutdanningen dersom hun ikke har fått alle læringsmålene fra del 1 godkjent.
Hun sjekker Helsedirektoratets nettsider for LIS1-stillinger og finner den viktige søknadsfristen og lenke til søknadsportalen.
Søkerne til LIS1-stillinger ansettes på bakgrunn av søknader sendt inn via søknadsportalen, og stillingene lyses ut samlet to ganger årlig. Helsedirektoratet fordeler antallet LIS1-stillinger i sykehus til hvert av de regionale helseforetakene.
LIS1-stillinger i kommunene fastsettes fylkesvis av Helsedirektoratet, og fordeles til de enkelte kommunene i samråd med Statsforvalterne. Kommunen og helseforetak eller sykehus samarbeider om å lyse ut LIS1-stillinger.
Ingrid føler seg klar for å starte med søknaden om LIS1-stilling!
Nå er stillingene utlyst i søknadsportalen. Det er mer enn 30 stillingsannonser hun kan søke på. I flere av stillingsannonsene blir hun bedt om å svare utdypende på ulike spørsmål, enten i den personlige søknaden eller på tilhørende screeningspørsmål. Ingrid tenker hun må være nøye på dette i utformingen av søknadene. Hun ønsker helst å få kommunetjenestedelen av LIS1 i Lilleviken kommune, hvor hun er kjent fra før, og ser at disse stillingene er koblet til sykehustjeneste ved Storviken universitetssykehus eller Storesund sykehus.
Inne på yngreleger.no har Ingrid funnet noen tips til hvordan skrive en god LIS1-søknad.
Hun har også noen andre stillinger som hun ønsker å søke på som er på steder et stykke unna der hun bor nå.
Ingrid tenker at hun er klar for å flytte et annet sted i Norge skulle det bli nødvendig. Del 1 blir et eventyr uansett!