Skjul områdevelger
Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt

Kartlegging

Hvis innledende samtaler gir mistanke om spiseproblematikk, er det aktuelt med en grundigere kartleggingssamtale. Målet er å få et samlet bilde av barnets hverdagsfungering og alvorlighetsgrad av problematikk.

Illustrasjon over pasientforløpet til oppfølging av barn og unge med spiseproblematikk. Illustrert som en t-banekart. Illustrasjon: Helseetaten, Oslo kommune

Det er ofte helsesykepleier som gjør den første kartleggingen, se Helsedirektoratets veileder for helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

Følgende tema bør belyses

Omfang, varighet og forståelse

  • Hvilke plager har barnet, og hvor lenge har det vart?
  • Hvordan forstår barnet/ungdommen utfordringene, og ønsker hen hjelp?
  • Foresattes forståelse av situasjonen og eventuelle ønsker om hjelp

Hverdagsfungering

  • Trivsel og humør
  • Styrker og ressurser
  • Skjermbruk/sosiale medier. Selvbilde, identitet, opplevd stress og prestasjonskrav er også viktige tema.
  • Rus/alkohol

Hjem og skole

  • Familiesituasjon
  • Foreldre/foresattes hverdagssituasjon, inkl. sosioøkonomiske forhold, rus- og alkoholbruk
  • Familiens kontakt med andre tjenester, som barnevern, NAV, PPT eller andre
  • Skolemiljø, eventuelle konflikter eller mobbing

Kropp, mat og følelser

  • Holdninger til kropp og utseende
  • Måltid og måltidsrytme
  • Vektreduserende atferd som slanking, oppkast eller overdreven trening
  • Bruk av mat for å regulere følelser
  • Overspising eller tap av kontroll over matinntak
  • Menstruasjon, regelmessighet og eventuelt fravær
  • Faglig funksjonsfall, fravær fra skolen og eventuelt fravær fra spesifikke skoletimer, som for eksempel gymtimen

Aktuelle kartleggingsverktøy finnes på kognitiv.no og SpiseMOT sine sider.

Illustrasjon av en lyspære

Viktig