Nasjonalt forløp i barnevernet starter når barnevernstjenesten vurderer at ett eller flere kriterier er oppfylt. Dette kan skje når som helst i saken, og det skal være lav terskel for å starte et forløp.

Behovet for oppstart av nasjonalt forløp barnevern skal vurderes raskt, og innen 12 uker. Etter beslutning om undersøkelse skal det begrunnes skriftlig hvorfor forløpet er startet eller ikke. Les mer på Helsedirektoratet om nasjonalt forløp for barnevern.

Kriterier for start:

• akutte symptomer på alvorlige lidelser/vansker/traumer
• ønske om hjelp for helseplager (fysiske, psykiske, rus, tann, seksuelle)
• behov for helsetjenestenes kartlegging av barnets behov, se Helsedirektoratet nasjonalt forløp barnevern sin beskrivelse for risikofaktorer og bekymring under aktiviteten vurdering
• bekymringsmelding fra helsetjenestene knyttet til barnets helse
• rapport fra tverrfaglig helsekartlegging anbefaler henvisning eller henvendelse til helsetjenesten, les om tverrfaglig helsekartlegging på Bufdir
• opplysninger om at barnet har uteblitt fra helsetjenester, se Oslo kommune sin EQS prosedyre “Oppfølging av barn som uteblir fra helsekonsultasjoner“

Alternative tiltak etter vurdering:

• ingen behov
• tiltak fra barnevernstjenesten
• oppfølging fra fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, psykisk helsehjelp barn og unge, oppfølging fra forebyggende enhet (ruskonsulent), tannhelsetjeneste, NAV, eller andre relevante enheter
• henvisning til PPT eller BUP via fastlegen

I Helsedirektoratet sitt nasjonalt forløp barnevern Ved behov for øyeblikkelig helsehjelp, skal fastlege kontaktes på dag tid. Legevakt (tlf: 116 117) kontaktes på kveldstid og i helg. Ved livstruende situasjoner benyttes medisinsk nødnummer 113.

Lovverk

• barnevernsloven § 15-8 (lovdata.no)
• barnevernsloven § 2-2 (lovdata.no)
• saksbehandlingsrundskrivet punkt 20.3.3 (bufdir.no)

Hvordan honoreres fastleger for nasjonalt forløp for barnevern

• I nasjonalt forløp for barnevern blir barnet undersøkt med tanke på sykdom og dette gjøres på fastlegens kontor i form av en konsultasjon. Dette honoreres etter gjeldende konsultasjonstakster (normaltariffen). Barn under 16 år er gratis.
• Legeundersøkelse i forløpet skiller seg fra sakkyndighetsarbeid (=Anmodning om legeopplysninger i en undersøkelsessak hos barnevernet) som honoreres av barnevernet etter salærtakst (normaltariffen).
• Når fastlegen innkalles i tverrfaglig møte brukes takst 14 og barnevernet betaler ikke for oppstartsmøte.

• Samtykke fra barnet og foreldrene, les om samtykke i Helsedirektoratet sitt Rundskriv Pasient og brukerrettighetsloven.
• Hvis familien/barnet ikke ønsker kontakt, vurderes anonym drøfting med helsetjenester, og rådføring med bydelsoverlege anbefales.
• Involvering av barn, les mer om forberedelsene på Helsedirektoratet nasjonalt forløp for barnevern.

Den i barnevernet som snakker med barnet, skal sørge for punktene som beskrives under.

Forberedelser

• At barnet får tilgang til all viktig informasjon om seg selv og sin situasjon.
• At samtalen skjer i trygge rammer for barnet, og tar hensyn til barnets alder og modenhet.
• Barnet spørres om hva som skal til for at barnet skal være trygt i samtalen.
• Barnet kan ha med seg en trygg person inn i samtalene. Personen trenger ikke være en voksen, men kan være en venn.
• At barnet forberedes på hvilke temaer som blir tatt opp i samtalen.

Samtalen med barnet

• At samtalen legges opp som en dialog med åpne spørsmål.
• Å spørre barnet om hvordan det har det og er åpen og ærlig om sine tanker rundt barnets situasjon.
• Å spørre barnet om hvordan det har det sammen med andre barn eller voksne, da dette kan si noe om barnets fungering.

Tilbakemelding og informasjon til barnet

• Å informere barnet om veien videre, hva som skjer og hva som er besluttet.
• At barnets synspunkter er ivaretatt og begrunnelsen for beslutningene som er tatt.
• Informere om mulighet til å lese referat fra møtet og kommentere på dette før det ferdigstilles.

Barneverntjenesten inviterer til et oppstartsmøte med aktuelle helsetjenester.

• Barnet og eventuelt foreldre inviteres, men deltakelse er frivillig. Også andre personer som barnet er trygg på bør involveres dersom barnet ønsker dette.
• Det må innhentes samtykke til deling av opplysninger mellom tjenestene.
• Oppstartsmøte holdes innen 2-4 uker.
• Referat skrives av barnevernet og sendes etter samtykke til partene og øvrige møtedeltakere.

Hensikten er å få oversikt over hva som er barnets behov, mål og ønsker, for å sikre at barnet får nødvendig helsehjelp til rett tid. Du kan lese mer på Helsedirektoratets sider om nasjonalt forløp barnevern.

Bakgrunn

• Informasjon og dialog om barneverntjenestens vurdering av barnets behov for helsehjelp.
• Bakgrunn for og gjennomgang av bekymringen rundt barnets somatiske, psykiske og seksuelle helse, samt tannhelse og rusmiddelproblemer, herunder vurdering av alvorlighetsgrad.
• Barnets og/eller foreldrenes opplevelse av utfordringer/vansker og årsaker.
• Barnets og/eller foreldrenes mål, ønsker, behov og forventninger til kartlegging/utredning og eventuell behandling/oppfølging av helsetjenesten.
• Barnets ressurser og nettverk.

Informasjon om involverte tjenester og planlegging av videre oppfølging

• Kartlegge hvilke instanser eller tjenester barnet og familien har kontakt med og hvilke som kan være aktuelle å involvere i den videre oppfølgingen og behandlingen.
• Rammene for samarbeidet mellom tjenestene og videre samarbeidsform.
• Klargjøre ansvar og oppgaver i videre oppfølging.
• Drøfte behov for å opprette koordinator og iverksette arbeid med individuell plan.
• Avklare tid og sted for eventuelt statusmøte.
• Orientere om adgangen til å klage til statsforvalteren. over forhold og beslutninger både i barneverntjenesten og helsetjenesten.

Iverksetting av umiddelbare tiltak

• Behov for umiddelbare tiltak, eventuelt behov for kriseplan.

Fremdriftsplan

• Det lages plan for fremtidige statusmøter, herunder dato, klokkeslett og forventet status i kartleggingen til de aktuelle helsetjenestene.
• Det avklares hvilken helsetjeneste som er ansvarlig for videre helseoppfølging dersom nasjonalt forløp avsluttes før endelige vurderinger fra helsetjenesten foreligger.

Barneverntjenesten kontakter aktuelle helsetjenester. Hver bydel må ha oversikt over sine lokale tjenester og kontaktperson. Barnevernstjenesten kontakter helsetjenestene.

Rus

• Fastlege
• Ruskonsulent
• Skolehelsetjenesten

Psykisk helse

• Fastlege
• Rask psykisk helsehjelp
• Oslohjelpa
• Helsestasjon 0-5 år
• Skolehelsetjenesten
• Ung Arena
• Barne- og ungdomspsykiatri

Somatisk helse

• Fastlege
• Helsestasjon 0-5 år
• Skolehelsetjenesten
• Spesialisthelsetjenesten – OUS og Ahus
  • Rehabilitering
  • Habilitering

Seksuell helse /sexologi

• Fastlege
• Skolehelsetjenesten
• Helsestasjon for ungdom

Tannhelse

• Tannklinikk

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og barnevernstjenesten og/eller den fylkeskommunale tannhelsetjenesten avklarer på oppstartsmøtet hvilke helse- og omsorgstjenester som tilbyr barnet undersøkelse/kartlegging. Les om oppstartsmøte på Helsedirektoratets side for nasjonale forløp for barnevern.

Barnet skal som hovedregel kartlegges/vurderes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten før henvisning blir sendt til spesialisthelsetjenesten.

Kartlegging

Aktuelle helsetjenester kartlegger og utreder barnets somatiske, psykiske og seksuelle helse, samt tannhelse og rusmiddelproblemer, for å avklare om barnet har behov for videre helsehjelp.

• Helsetjenestene skal kartlegge barnets fysiske og psykiske helse, rusutfordringer og seksuell helse.
• I tillegg kartlegge forhold ved og rundt barnet som kan medføre en risiko for å utvikle fysiske og psykiske vansker.
• For å avklare om barnet har behov for videre helsehjelp og for å sikre nødvendig og forsvarlig hjelp ut fra alvorlighetsgrad og omfang av vansker.
• Kartleggingen inkluderer samtaler med barnet med fokus på hva som er viktig for barnet og eventuelt om barnet har tanker om hva som må til for å skape endring.
• Basert på kartleggingen gis det anbefalinger om videre hjelp og tiltak for barnet/ungdommen. Dette skriftlig gjøres i barnet/ungdommen sin journal.
• Ved behov innkalles det til flere kartleggingsmøter.
• Når kartleggingen er ferdig skriver den som har utført kartleggingen en sluttrapport som sendes til barneverntjenesten.

Les mer om kartlegging på Helsedirektoratets sider om nasjonalt forløp barnevern.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

• Fastlegen sender henvisning til spesialisthelsetjenesten. Hvis andre instanser henviser, skal fastlegen alltid få kopi av henvisning.
• I unntakstilfeller kan det være hensiktsmessig at barnevernet tar direkte kontakt med psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), psykisk helsevern for voksne (DPS) eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Du kan lese mer på Helsedirektoratets sider om nasjonalt forløp pasient psykisk lidelser – barn og unge.
• Hvis barneverntjenesten tar direkte kontakt, skal fastlegen få beskjed om dette.
• Henvisningen til spesialisthelsetjenesten merkes med at barnet er i nasjonalt forløp for barnevern

Du kan lese med om henvisning til spesialisthelsetjenesten på Helsedirektoratets sider for nasjonalt forløp barnevern.

Barneverntjenesten er ansvarlig for å kalle inn til statusmøter hvor tjenestene evaluerer og justerer forløpet sammen med barnet og/eller foreldrene. Alle relevante tjenester deltar. Barnet og/eller foreldrene inviteres til møtene og deltar etter eget ønske.

Følgende bør gjennomgås i statusmøtene:

• status for kartlegging/utredning i helsetjenesten
• tilbakemeldinger fra barnet og foreldrene
• tilbakemelding fra involverte instanser
• avklare om riktig helsetjeneste er involvert
• behov for akutte tiltak
• videre ansvar og oppgaver

Plan for samarbeid

Ved flere involverte instanser er det viktig å lage en felles plan for oppfølgingen. Fastlegen skal delta på nødvendige samarbeids-/ansvarsgruppemøte. Fastlegen kan eksempelvis delta digitalt på første del av samarbeidsmøte dersom pasient/foresatte setter opp time hos fastlegen i aktuelt tidsrom. Les mer om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres foreldre i nasjonal veileder fra helsedirektoratet.

Lovfestede rettigheter

Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har en lovfestet rett til:

• individuell plan (IP)
• barnekoordinator
• koordinerende enhet

Følgende elementer er viktig i plan for samarbeid/lP:

• oversikt over barnets mål, ressurser og behov for tjenester
• oversikt over hvem som deltar i samarbeidet
• informasjon om hvem som er koordinator
• oversikt over hva barnet, foreldrene og tjeneste og bidragsyterne vil bidra med i samarbeidet
• oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse
• en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres
• en beskrivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen
• barnets og/eller foreldrenes samtykke til at planen utarbeides, og eventuelt samtykke til at deltakerne i planleggingen får tilgang til taushetsbelagte opplysninger

Nasjonalt forløp kan avsluttes:

• Når kartlegging/utredning av barnets helse er avsluttet, og resultatet av kartleggingen/utredningen er at barnet ikke har behov for oppfølging og/eller behandling i helsetjenestene. Dette gjelder fysiske helseplager, psykiske vansker, rusmiddelproblemer, tann- og munnhelseplager og seksuelle helseproblemer.
• Hvis kartleggingen/utredningen av barnets helse viser at barnet trenger oppfølging og/eller behandling fra helsetjenesten.

  Da avsluttes nasjonalt forløp når:

• helsetjenesten har avtalt og/eller påbegynt oppfølging/behandling
• det er avklart kontaktpersoner i helsetjenesten og barnet/familien har fått kontakt med disse personene

Barneverntjenesten og helsetjenesten samarbeider fremdeles om barnet dersom barnet har behov for tjenester fra begge sektorer. IP/samhandlingsplan er opprettet og oppdatert, og alle parter forstår ansvaret og oppgavene i det videre samarbeidet som følger av planen.

Barnet/familien involveres når det vurderes å avslutte nasjonalt forløp. Barnet informeres om hvordan barnets synspunkter er ivaretatt og begrunnelsen for beslutningene som er tatt.

Hvis nasjonalt forløp for barnevern er igangsatt når barnevernssaken avsluttes, skal barnets eventuelle behov for kartlegging og/eller helsehjelp følges opp av helsetjenesten. At barnevernstjenesten og helsetjenesten ikke skal samarbeide videre om barnet, betyr derfor ikke at barnet ikke får dekket sine behov fra helsetjenesten.

Nasjonalt forløp for barnevern skal bidra til bedre samarbeid mellom barnevern og helsetjenesten og sikre at barn i barnevernet og deres familier får helsehjelp hvis barnet har helseproblemer, psykiske vansker, tannhelseproblemer eller rusproblemer.  

Det nasjonale forløpet omhandler hele barnets helse dvs. somatisk helse, psykisk helse, tannhelse og seksuell helse.  Fastlegen kjenner ofte barnet og familien godt, og kan avklare og behandle sykdom. Fastlegen kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ved behov. 

Oppstart nasjonalt forløp 

Det nasjonale forløpet starter ved at barnevernet vurderer at det er nødvendig med en helsekartlegging av barnet, innhenter samtykke fra barnet/pårørende og kaller inn den/de aktuelle helsetjenesten(e) til et tverrfaglig møte. Møtet kan gjerne være digitalt og innkalling sendes fastlege pr post eller hvis det haster ringer barnevernet og avtaler tidspunkt pr telefon. Det vektlegges at barnevernet bør har lav terskel for å starte opp nasjonalt forløp og alltid gjør det når de er i tvil. 

Når fastlegen innkalles i tverrfaglig møte, brukes takst 14/14d og barnevernet betaler ikke for oppstartsmøte. 

Gangen i et forløp  

• Oppstartsmøte

På dette møte må alle parter være frigitt taushetsplikten og det kartlegges hvem som jobber med hva og hva det er ønskelig å oppnå for barnet og dets familie.  

I dette møtet avtales det om det er nødvendig med videre oppfølging og behandling i helsetjenesten, som f.eks en konsultasjon hos fastlegen. 

• Konsultasjon på legekontoret

Barn som skal undersøkes med tanke på sykdom får time til dette på fastlegens kontor.  Arbeidet honoreres etter gjeldende takster for allmennlegers arbeid i fastlegeordningen (Normaltariffen), hvor konsultasjon for barn under 16 år er gratis, og barn og unge i alderen 16-18 år som får psykoterapeutisk behandling. Øvrige over 16 år må betale for konsultasjonen om ikke annet er avtalt med barnevernet.  

I denne konsultasjonen forventes det å gjøre vanlig fastlegearbeid etter gjeldene allmennmedisinsk metode. 

Hos de eldre barna/ungdommen vil det være naturlig å foreta en del av konsultasjonen uten foresatte er til stede, særlig med tanke på sensitive tema som rus, seksualitet og vold. Dette kan gjerne avtales i oppstartsmøte. 

Det tas en problemorientert anamnese og gjøres en klinisk undersøkelse med eventuelt supplerende undersøkelser.  Avhengig av problemstilling og hva som allerede har kommet frem under oppstartsmøte kan det være relevant å belyse temaer som: 

• familieanamnese 
• barnehage/skole 
• fritid 
• psykososialt miljø rundt barnet 
• tidligere sykehistorie (både somatisk og psykisk) 
• svangerskap og utviklingshistorie 
• rus- og medikamentanamnese 

Videre behandling foreslås og iverksettes og man lager en oppfølgingsplan. Ved behov henvises pasienten til videre oppfølging og utredning i kommunehelsetjenesten etter spesialisthelsetjenesten. 

Legeundersøkelse i Nasjonalt forløp skiller seg fra sakkyndighetsarbeid (=Anmodning om legeopplysninger i en undersøkelsessak hos barnevernet) som honoreres av barnevernet etter salærtakst (normaltariffen). 

• Notat til barnevernet 

Det lages et journalnotat som går til barnevernet etter konsultasjon. Det bør inneholde hva som er gjort under av undersøkelser under konsultasjonen og om det er behov for ytterligere oppføling og utredning. Det må enn så lenge sendes per post til barnevernet da de ikke kommuniserer elektronisk med helsetjenesten slik f.eks NAV gjør. ALTINN er ikke egnet kommunikasjonsform med fastlegekontoret. 

Det anbefales å bruke journalnotat til dette formålet og at barnet/pårørende får med seg kopi av notatet. 

• Nye møter ved behov 

For å sikre nødvendig informasjonsutveksling og oppdatering, vil det være behov for løpende kontakt mellom de relevante helsetjenestene, barnevernstjenesten og med barnet/foreldrene, f.eks i form av statusmøter. Opprettelse av ansvarsgruppe, koordinator i kommunen eller andre tiltak må også vurderes, Barnevernet står for slik oppfølging og innkalling til møter etter behov.  

Mer informasjon finner du på Helsedirektoratets sider for Nasjonalt forløp for barnevern.