Skjul områdevelger
Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt

Fastleger

Her finner du som fastlege nyttig informasjon og lenker som hjelper deg med å følge opp pasienter gjennom hele pasientforløpet. I tillegg gir ressursen annet helsepersonell en bedre forståelse av fastlegens rolle og ansvar, noe som kan fremme effektiv samhandling mellom ulike tjenester.

Ansvar
Kartlegging

Undersøkelser og samtaler

  • symptomer og funksjon i hverdagen
  • symptomdebut og årsak
  • selv- og kroppsbilde
  • spisevaner og matinntak
  • vektreduserende atferd (slanking, oppkast, overtrening)
  • overspising eller tap av kontroll over matinntak
  • symptomer på andre psykiske lidelser
  • selvskading og selvmordsrisiko
  • rus- og avhengighetsproblematikk
  • voldsrisiko
  • barnets forståelse av utfordringen og behov

Medisinsk historie og status

  • vekt/høyde (KMI), vekttap og vektutvikling
  • blodtrykk, puls og laboratorieprøver
  • faste medisiner og allergier
  • menstruasjon, regelmessighet og fravær
  • EKG
  • somatiske undersøkelse

Sosiale forhold

  • barnets ressurser og styrker
  • foresattes forståelse og ønske om hjelp
  • psykososiale belastninger
  • familiehistorie med psykiske lidelser
  • informasjon fra pårørende og andre instanser
  • vurdering av fysiske sykdommer, livsbelastninger, tristhet, depresjon, angst, utviklingsvansker, omsorgssituasjon, vold og overgrep
  • bekymringsmelding til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep

Vurdering av hastegrad

  • Ved behov for rask hjelp brukes BUPs tilbud om rask vurdering eller vurderes innleggelse i somatisk avdeling.
  • Ved mistanke om alvorlig somatisk sykdom sendes henvisning til barneavdelingen.
  • Ved øyeblikkelig hjelp tilstand konferer med BUP
  • Eksempel på øyeblikkelig hjelp tilstand er:
    • funn på EKG og blodprøver (elektrolytter)
    • raskt vekttap og KMI under 15
    • suicidalitet
  • Les mer på prioriteringsveilederen for psykisk barn og unge og prioriteringsveilederen for barnesykdommer.

Tiltak ved spisevansker og spiseforstyrrelser
  • Samtaler med pasient og foresatte eller tillitspersoner. Vurder behov for dobbelttime.
  • Lett spisevansker behandles vanligvis i kommunale tjenester.
  • Fastlegen informerer om eller setter pasienten i kontakt med aktuelle tilbud. Ny time for oppfølging anbefales.
  • Samtykke fra pasienten om å sende en forespørsel (PLO melding) til samarbeidene instanser. Les mer om PLO meldinger på informasjon fra Oslo kommune om elektroniske meldinger i CGM.
  • Ved mistanke om spiseforstyrrelse henvises pasienten til BUP for utredning og behandling. Behandling i BUP starter innen 7 eller 28 dager avhengig av alvorlighetsgrad.
  • Henvisningen bør inneholde informasjon om somatisk status, vektutvikling, nåværende vekt og høyde, blodtrykk, puls og blodprøveresultater. TIPS ved elektronisk henvisning til pakkeforløp for psykisk helse og rus.
  • Kartlegging kan skje i samarbeid med helsestasjon og skolehelsetjeneste.
  • Vekstkurver fra helsestasjon bør legges ved henvisningen.
Samhandling med andre tjenester
  • fastlegen bør kartlegge om pasienten er i kontakt med andre lavterskeltilbud.
  • følges pasienten opp av andre bydels tjenester, bør det opprettes samarbeid mellom tjenestene.

Individuell plan (IP), møter og koordinator:

  • barn og ungdom med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til IP og koordinator
  • koordinatorrollen bør fylles av instanser som følger barnet over tid
  • fastlegen initierer og deltar på nødvendige samarbeids-/ansvarsgruppemøter, gjerne digitalt
Aktuelle samarbeidsinstanser i Oslo

Oversikt over barne- og ungdomspsykiatriske (BUP) avdelinger i Oslo og bydelsansvar

Andre aktuelle samarbeidspartene

Samhandling i det nasjonale pasientforløpet

For å sikre og tilpasse samhandlingen mellom ulike aktører underveis i det nasjonale pasientforløpet, må pasientens og foreldres (eventuelt pårørendes) ønsker og behov ivaretas. Pasienten og foreldre (hvis under 18 år) må samtykke til at relevante tjenester involveres, i henhold til Helsedirektoratets Nasjonale pasientforløp.

I Helsedirektoratets Nasjonale pasientforløp skal følgende sikres:

  • Samarbeid med foreldre, eventuelt pårørende, og andre instanser basert på pasientens ønsker og behov.
  • Tilbakemelding til henviser og fastlege når behandlingsplan er utarbeidet, samt ved større endringer i pasientens tilstand eller behandling.

Underveis i forløpet

  • Fastlege holdes orientert om behandlingen gjennom hele forløpet.
  • Dersom fastlege ikke er henviser, bør tilbakemelding sendes til både fastlege og henviser underveis i forløpet. Tilbakemeldingen bør inneholde en oppsummering av evalueringspunktene.
  • Hvis pasienten allerede mottar tjenester fra kommunen eller andre instanser, bør samarbeid etableres mellom de ulike instansene så snart pasienten er tatt imot ved poliklinikk eller døgnavdeling.
  • Hvis pasienten har behov for og ønsker oppfølging i kommunen underveis i forløpet, bør kommunen varsles så snart som mulig, slik at spesialisthelsetjenesten og kommunen kan innlede et tidlig samarbeid om tiltak.

Ved innleggelse

  • Samarbeid mellom involverte parter avtales innen én uke etter innleggelse.
  • Behandling og oppfølging i tiden før innleggelse evalueres.
Etter behandling i det nasjonale pasientforløpet

Avslutning av nasjonale pasientforløp

Nasjonale pasientforløp avsluttes etter gjensidig avtale mellom pasient, foreldre (hvis under 18 år), og psykisk helsevern. I henhold til Helsedirektoratet nasjonale pasientforløp.

Sjekkliste ved avslutning av forløpet

  • En konkret fagperson er ansvarlig for oppfølgingen og koordineringen av eventuelle videre tiltak i kommunen.
  • Pasienten og foreldre, eventuelt pårørende, er informert om hvor de kan henvende seg ved behov for ytterligere behandling i psykisk helsevern.
  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste/fastlege bør informeres om aktuelle selvmordsrisikovurderinger, voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak.

Samhandling etter behandling

  • Ved behov for videre oppfølging av annen instans, bør det foreligge en konkret, skriftlig plan for oppfølging i kommunen.
  • Hvis et videre samarbeid med spesialisthelsetjenesten fortsetter, skal dette inngå i planen.
  • Hvis pasienten har Individuell Plan (IP) eller rett til IP, vil denne utgjøre planen for oppfølging fremover.

Kontaktpersonen i kommunen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten har avsluttet behandling i psykisk helsevern.

Tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving må sees i sammenheng med Forskrift om utskrivningsklare pasienter.