Familieveiviseren i Lørenskog

Å ha innbyggeren i fokus handler om at innbyggeren selv eier sitt liv og sine utfordringer. Vedkommende vet selv best hva hen trenger av hjelp og støtte for å bli mer selvstendig og etter hvert klare seg mer selv.

Sammen med innbyggeren eller familien gjør vi en helhetlig kartlegging av hvilke ressurser de har i dag, hva som er viktig for dem, hvilke mål de har og hvordan vi sammen skal jobbe for å oppnå disse målene.

I noen tilfeller har ikke kommunen et tilbud som dekker den aktuelle innbyggeren eller familiens behov. Da må vi utfordre oss selv til å tenke nytt og kreativt – til å ta i bruk «kreativitetsmuskelen». Av og til er det ikke en kommunal eller annen offentlig tjeneste som innbyggerne trenger, men kanskje de trenger hjelp til hvordan de skal få et nettverk; kanskje skal vi koble på frivillige? Hva kan de selv gjøre? Dette er samskaping med innbygger og nettverk/ samfunnet rundt.

Mange innbyggere og familier trenger hjelp fra flere velferdstjenester. I møte med innbyggerne er det viktig at de ansatte i tjenestene tenker helhetlig og sørger for at de ulike tjenestene samarbeider om tilbudet til den aktuelle innbyggeren eller familien.

At de ulike hjelpetiltakene er samordnet er avgjørende for at innbyggeren skal nå målene sine. Enkelte tiltak må gjennomføres samtidig, mens andre tiltak bygger mer naturlig på hverandre. Her tar man alltid utgangspunkt i det innbyggeren eller familien synes er viktigst.

Tradisjonelt sett har tjenestene rundt barn og unge vært gode til samordning, men vi ser viktigheten av å koble på tjenestene rundt mor og far. F.eks. DPS, mors fastlege eller NAV. Det er ikke alltid at det er barnet som trenger tiltak.

Samordning handler om å få til samarbeid i praksis. Helheten vi søker i hver sak er en kompetanse på lik linje som selve samhandlingen. Tjenestene må kjenne til hverandre og til hverandres mandat. Det kan handle om å ha tillit til hverandre og det handler om den enkelte tjenestes ansvar for helheten.

Vi har utarbeidet et digitalt tverrfaglig samtykkeskjema som skal gjøre det enklere for oss og de andre tjenestene i å sikre denne helheten.

Velferdslab er basert på en investeringstankegang, hvor kommunen tenker som en investor som investerer i mennesker, ikke bare en forvalter av saker og lovverk.

Å finne ut hva som er viktig for innbyggeren og bistå slik at innbyggeren etter hvert vil mestre hverdagen sin selv er en god investering. Når vi investerer i de riktige tiltakene, vil dette gi avkastning på lang sikt, både for de som mottar tilbudet og for kommunen.

Vi har erfart at investeringen ofte handler om tid, den tiden vi gir til innbyggeren. En god samtale med innbyggeren kan være en svært bra investering! Å ta en ekstra prat med en samarbeidende tjeneste kan også være en investering, for å unngå parallelljobbing rundt innbyggere.

Mestring er først og fremst en veldig god følelse. Det er en følelse av glede, en følelse av stolthet, og ikke minst trygghet for at man håndterer de utfordringene livet kommer med. Mestringsfølelse gjør at man får tro på egne ressurser, enten det handler om å beherske ferdigheter, eller å beholde kontrollen over eget liv. Kommunale tjenester skal bidra til at innbyggeren mestrer mest mulig på egen hånd.

Hva som er mål for å mestre for en innbygger kan være en selvfølge for en annen. Derfor handler det om å lytte til hvor innbyggeren er og jobbe sammen med innbygger for å finne løsninger. Å møte innbyggerne med disse prinsippene vil bety et skifte fra et forvaltningsfokus til et innbyggerfokus. En helhetlig kartlegging av hva som er viktig for innbyggeren/ familien vil være grunnleggende  når vi jobber velferdslab.

Formålet med denne «matriseorganiseringen» er at de ansatte tar med seg denne nye måten å jobbe rundt innbyggere på tilbake til tjenesten hvor de hører til, samt at vi sikrer en tverrfaglig kompetanse inn i Familieveiviseren. I tillegg er Koordinerende enhet lagt inn under Familieveiviseren.

Vi er til sammen 12 ansatte fordelt på 8,8 stillinger. Vi er organisert under direktør for Helse, omsorg og mestring, men har likevel flere ansatte fra Oppvekstsektoren. Familieveiviseren er derfor med på å bryte ned sektorskiller.

Med denne organiseringen har vi profesjonalisert ordningen rundt barnekoordinator og koordinator for barn og unge. Alle vedtak på barnekoordinator og koordinator for barn og unge i Lørenskog ivaretas av ansatte i Familieveiviseren. Det er til sammen ca 130 vedtak.

Som nevnt følger vi i tillegg opp andre barn, unge og familier som ikke har rett på vedtak på barnekoordinator/ koordinator, men som likevel har behov for det. Vi kaller dette «veivising», vi  jobber da for å sikre helheten og god samordning rundt et barn/ en familie.