Legg til favoritt

Partnerskapskonferansen: Helsefellesskapet fremmer likeverdige helsetjenester.

Helsefellesskapet i Vestfold arbeider for å sikre likeverdige helsetjenester for alle innbyggere. Dette grunnleggende prinsippet stod derfor sentralt under årets partnerskapskonferanse og det påfølgende partnerskapsmøtet.

Konferansen samlet sentrale aktører for å styrke samarbeidet og presentere viktige temaer som påvirker helsefellesskapet. Programmet var nøye utformet for å øke forståelsen, fremme kjennskap mellom deltakerne, og styrke eierskapet til samhandlingen.

Kommunedirektør i Horten kommune, Christina Bratli, åpnet konferansen, etterfulgt av Erik Nordberg, klinikk- og samhandlingssjef ved Sykehuset i Vestfold.

Fokus på utfordringer og målsettinger

Helsefellesskapet står overfor flere utfordringer som økte behov og stramme ressursrammer, forteller Nordberg. –Gjennom samarbeid, planlegging og felles innsats er målet at innbyggerne får tilgang til nødvendige og likeverdige helsetjenester.

–Reduksjon av overganger mellom tjenestetilbud

Samhandlingssjefen la særlig vekt på håndteringen av komplekse forløp ved å redusere antallet overganger mellom ulike tjenestetilbud.

Betydningen av konferansen for samhandlingen

–Slike konferanser fremmer økt tillit, respekt og gjensidig forståelse, sier Nordberg, og understreker at helsefellesskapet skal fungere som en arena for samhandling, ikke som et forvaltningsorgan. Dette innebærer at ulike aktører samarbeider gjennom direkte dialog for å takle utfordringer, legger han til.

Deltakerne inkluderte representanter fra både sykehuset og kommunene, samt fra Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst, Helse- og omsorgsdepartementet, brukerrepresentanter, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og ulike fagforbund.

Invitasjon til partnerskapskonferansen 2024.

Finn ut mer om helsefellesskapet og vårt samarbeid i Vestfold.

Veien videre med Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027

Nasjonal helse- og samhandlingsplan tar opp en rekke viktige temaer, med spesiell vekt på samhandling.

Tilstede på konferansen var Fredrik A. S. R. Hansen, avdelingsdirektør ved Helse- og omsorgsdepartementet, for å presentere planen og hvordan den vil påvirke helsefellesskapene.

Ifølge Hanssen vil rammene i planen styrke helsefellesskapenes arbeid med å utvikle robuste tjenester som kan møte fremtidens demografiske og geografiske utfordringer.

Planlegging og prioritering i fellesskap

Jan Frich, daværende administrerende direktør ved Diakonhjemmet sykehus delte sine perspektiver på utfordringer knyttet til prioriteringer i helsetjenesten.

 – Tjenester må leveres med færre ressurser og bedre bruk av ressursene, og spesielt krever en økende andel eldre med kroniske sykdommer at vi er godt samkjørte, fortalte Frich.

Ekspertgruppens arbeid og prioriteringsmelding

Frich har nylig ledet en ekspertgruppe om tilgang og prioritering, nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Gruppen leverte en rapport som del av forberedelsene til arbeidet med ny prioriteringsmelding.

– Stortinget har alt vedtatt at vi skal prioritere med utgangspunkt i kriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet, opplyser Frich.

Helsefellesskapets rolle i prioriteringsarbeidet

Frich mener helsefellesskapet er en viktig arena for å planlegge og prioritere i fellesskap, og det er også tildelt egne midler som skal forvaltes i et forpliktende samarbeid mellom kommuner og sykehus.

Trolig vil meldingen si noe om systemene vi har i dag, men også hva vi trenger for å kunne gjøre gode prioriteringer fremover.

– I noen sammenhenger vil vi kunne fatte bedre beslutninger hvis det fantes en nasjonal møteplass for spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sa Frich.

Helsefellesskapet i Vestfold har særlig gode forutsetninger for å lykkes med samarbeidet på tvers, mener han, og viser til at det er relativt få aktører som sitter rundt bordet.

Utviklingsarbeid krever innsikt og kunnskap 

Lars Rønning, analysesjef i Helse Sør-Øst RHF, presenterte på konferansen hvordan styringsdata kan brukes til å planlegge helsetjenester i helsefellesskapene.

Styringsinformasjon spiller, ifølge Rønning, en avgjørende rolle i oppfølgingen og utviklingen av helsetjenestene, og gir et nødvendig grunnlag for planlegging og effektiv ressursbruk.

Pasientens reise gjennom helsevesenet

Rønning understreket viktigheten av å følge pasientens reise gjennom helsevesenet for å vurdere effekten av tiltak. –Dette gir oss muligheten til å identifisere konkrete forbedringsområder i fellesskap basert på fakta, forteller Rønning.

Demografiske faktorer og fremtidige analyser

Rønning påpeker behovet for analyser på områder med store avvik, – slike analyser er essensielle for å identifisere og adressere potensielle svakheter og sikre høy kvalitet på tjenestene.

Samtidig understreket Rønning viktigheten av å ta hensyn til demografiske faktorer. – En økning i antall eldre i befolkningen kan for eksempel føre til økt forbruk av helsetjenester, selv om tilbudet er tilfredsstillende, påpekte Rønning.

Bruk av data fra Statistisk sentralbyrå

Innen september 2024 vil det i Vestfold gjennomføres analyser av pasientgrupper med flere kroniske lidelser, som skal presenteres for strategisk samarbeidsutvalg. Ifølge Rønning er dette viktig for å forstå og forbedre helsetilbudet til pasientgruppen.

Data fra Statistisk sentralbyrå vil bli brukt for å forstå forskjellene mellom kommunene i Vestfold, dataene vil gi innsikt i hvilke faktorer som påvirker helsetilstanden og tjenestebehovet

Rønning forteller at aktivitetene er avgjørende for videreutviklingen av helsetjenestene og rettferdig fordeling av ressurser.

Demografi og framskrivninger i Vestfold

Kommunedirektør i Sandefjord, Bjørn Gudbjørgsrud, presenterte demografiske framskrivninger for Vestfold og deres innvirkning på samfunnet.

Økt behov for helse- og omsorgstjenester

–Befolkningsveksten, spesielt blant de over 67 år, skaper press på offentlige tjenester og økonomien. Den aldrende befolkningen vil øke behovet for helse- og omsorgstjenester samtidig som lavere sysselsetting og skatteinntekter vil gi oss store utfordringer fremover, sa Gudbjørgsrud.

Langsiktig planlegging og strukturelle endringer

Gudbjørgsrud fremhevet viktigheten av langsiktig planlegging, effektivisering og strukturelle endringer for å møte disse utfordringene.

Økonomiske begrensninger og prioritering av ressurser

Økonomiske begrensninger og behovet for å prioritere ressurser er ifølge Gudbjørgsrud sentrale temaer.

–Det er nødvendig å løfte disse problemstillingene og starte en bred diskusjon om mulige løsninger, spesielt med hensyn til vurdering av nytte av behandling, både helsemessig og samfunnsøkonomisk.

Den demografiske utviklingen kommunene står overfor krever innovative løsninger for organiseringen av helsetjenestene. Lave fødselstall og en aldrende befolkning gir mangel på personell, det øker behovet for samarbeid i helsefellesskapet, forteller Gudbjørgsrud.

Vestfold forventer en økning i tjenestemottakere, noe som, ifølge kommunedirektøren krever prioritering og samarbeid for å sikre tilstrekkelige helsetjenester.

Nødvendige tiltak og prioriteringer

Det vil neppe være mulig å opprettholde dekningsgradene for sykehjem, målt mot befolkningen over 80 år, de neste tiårene. En nødvendig strategi kan være å utsette behovet for innleggelse ved å forlenge gjennomsnittsalderen før innleggelse, sier Gudbjørgsrud.

–Det vil kreve nødvendige tiltak og en høyt kompetent hjemmetjeneste.

Samarbeid om kroniske lidelser og psykiske helseproblemer

For pasientgrupper som personer med kroniske lidelser eller psykiske helseproblemer, er det nødvendig med lignende samarbeid.

–Identifisering og prioritering av deres behov, samt utvikling av helhetlige tiltak, er ifølge Gudbjørgsrud viktig for å sikre effektive og bærekraftige helsetjenester.

Helsepersonellkommisjonen og fremtidige utfordringer

Helsepersonellkommisjonen gir verdifull innsikt i dekningen av helsepersonell i Norge, men dataene viser at dagens utvikling ikke er bærekraftig sa Gudbjørgsrud.

–Vi ligger allerede i toppen blant OECD-landene på sykepleier- og legedekning.

–Det er helt nødvendig å se på hvordan vi organiserer og prioriterer helsetjenestene våre fremover, når vi vet at tilgangen på kompetent helsepersonell vil være den største knapphetsfaktoren fremover, opplyser Gudbjørgsrud.

Fremtidsbudsjetter og nødvendige endringer

Mange kommuner utarbeider fremtidsbudsjetter mot 2040, som viser at vi står overfor effektiviseringsutfordringer. Regnestykket går ikke opp uten endringer, -Langsiktig og strukturert planlegging er helt nødvendig for å møte fremtidens behov, forteller Gudbjørgsrud.

Helsefellesskapet som organ for prioritering og planlegging

Samlet sett krever optimalisering av helsevesenet et tett samarbeid mellom sykehus, kommuner og andre helseaktører.

Helsefellesskapet i Vestfold har gode forutsetninger for å fungere som et organ for prioritering og felles planlegging, og kan bidra til å sikre bærekraftige og rettferdige helsetjenester for hele helseforetaksområdet, avslutter Gudbjørgsrud.

–Helsefellesskapet i Vestfold bør bli et utstillingsvindu

Vellykket pasientbehandling

Bakke trakk frem det ambulante teamet ledet av psykologspesialist Eirik Aasbø Olaussen som et eksempel på vellykket pasientbehandling. Teamet fokuserer på å gi pasienter med spiseforstyrrelser oppfølging i deres eget miljø, noe som har redusert behovet for tvang.

– Jeg er imponert over pasienttilbudet de tilbyr til denne sårbare pasientgruppen, sa Bakke.

Samhandling og pasientfokus

Helsefellesskapet står overfor både muligheter og utfordringer. Bakke poengterte at ved å prioritere samhandling, innovasjon og pasientfokus, kan man sikre et fremtidig helsevesen som er både robust og bærekraftig.

Bakke understreket viktigheten av at sykehuset og fylkets seks kommuner skal fungere som partnere. –Vi skal være likeverdige partnere, uttalte Bakke, og fremhevet at dette innebærer dialog på flere nivåer, bygging av relasjoner og tillit.

Vestfold som et utstillingsvindu

Bakke avsluttet med en visjon om at Vestfold skal bli et utstillingsvindu for hvordan samhandling mellom ulike aktører i helsevesenet skal gjennomføres. Han påpekte at Vestfold, med sitt ene akuttsykehus og få kommuner, har gode forutsetninger for å bli et forbilde i effektiv samhandling.

Videreutvikling av samhandlingsarenaer og nye satsningsområder i 2025

Videutviklingen av samhandlingsarenaer for å sikre gode og sammenhengende helsetjenester for pasientene i Vestfold er en kontinuerlig prosess. Under partnerskapsmøtet var diskusjonene fokusert på handlingsplanen for 2025, som bygger videre på satsningsområder fra 2024.

Prioriteringer i handlingsplanen for 2025

Handlingsplanen, som foreløpig er et utkast, prioriterer videreføring av pågående arbeid fra handlingsplanen for 2024, samtidig som nye satsninger for 2025 blir introdusert.

Disse nye satsningene er i tråd med Nasjonal helse- og samhandlingsplan og den nye avtalen mellom regjeringen og KS om videreutvikling av helsefellesskapene for en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste.

Nye satsninger innen rehabilitering og habilitering

Spesielt vil nye satsninger etableres innen rehabilitering og habilitering, og helsefellesskapet i Vestfold vil også utforske aktuelle tiltak knyttet til svangerskap, fødsel, og barsel.

Mandat for utvikling av langsiktig strategi for helsefellesskapet

Partnerskapsmøtet gir strategisk samarbeidsutvalg mandat til å ferdigstille handlingsplanen for 2025 og utarbeide en langsiktig strategi for helsefellesskapet i samsvar med Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Les referatet fra partnerskapsmøte 2024

Flere aktuelt fra helsefellesskapet