Ung med diabetes type 1
Lær mer om hvordan det er å være ung og å ha en kronisk sykdom. Lytt til ny episode om diabetes type 1 i podkasten SyktFrisk.
Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Å jobbe med barn med diabetes er veldig variert og komplekst. Vår rolle som sykepleiere til barn med diabetes er å tilrettelegge for en best mulig hverdag. Legen har det medisinske ansvaret med doser og utregningsfaktorer. Sykepleieren følger ofte opp med mellomkontroller mellom legebesøkene.
Å jobbe med barn med diabetes er veldig variert og komplekst. Diabetes er diagnosen, behandlingen er insulin, men så har man alle faktorene i tillegg som påvirker, utfordrer og kompliserer diabetesomsorgen. Vår rolle som sykepleiere til barn med diabetes er å tilrettelegge for en best mulig hverdag. Legen har det medisinske ansvaret med doser og utregningsfaktorer. Sykepleieren følger ofte opp med mellomkontroller mellom legebesøkene.
Barn med diabetes er avhengig av et nettverk rundt seg som skjønner og forstår. Et lite barn på 3 år med diabetes er helt avhengig av foreldrene sine hjemme og av barnehagepersonell i barnehagen for at dette barnet skal få sin riktige dose insulin. Dette kan være utfordrende til tider- samme dose til samme måltid i går trenger ikke bety at det gjelder det samme i dag. For eksempel spiller aktivitetsnivå til barnet inn, stressfaktorer, sykdom og feber. Det er flere ytre faktorer som gjør at insulinmengden varierer.
I tiårsalderen begynner ofte barn å lære litt om antall karbohydrater som et måltid består av, og kan i større grad være mer selvstendig på skolen og på andre arenaer. Men for en 10 åring er det likevel ikke alltid like lett å vurdere insulinmengde opp mot alle ytre faktorer, som for eksempel matfriminutt med ulike aktiviteter utendørs.
En ungdom er muligens enda mer selvstendig, både på godt og vondt. I ungdomstiden frigjøres mye hormoner som også kan påvirke blodsukkeret. Ungdommen frigjøres mer og mer fra foreldrene, og «lever livet» med venner som byr på utfordringer med for eksempel lettvint kosthold, mat i farta, fest og kanskje alkohol.
Teknologien innenfor diabetes er i stadig utvikling. Det finnes mange ulike insulinpumper og sensorer som er med å hjelpe i hverdagen. Ut i fra data/rapporter fra disse systemene kan man i større grad kan veilede og hjelpe familiene som er berørt.
Diabetes oppstår når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin – de insulinproduserende cellene blir ødelagt. Insulin hjelper glukose (sukker) fra blodet og over i alle kroppens celler. Når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, vil sukkerinnholdet i blodet stige ukontrollert. Derfor må barn med diabetes type 1 regulere blodsukkeret ved å tilføre insulin daglig. Dette skjer gjennom injeksjoner med å bruke insulinpenn eller pumpe.
Akutte symptomer: Disse utvikler seg over noen uker eller måneder.
Immunsystemet oppfatter de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen som fremmedelementer og ødelegger de av ukjente grunner. Arv kan til en viss grad være årsaken til at noen får diabetes type 1, men ukjente miljøfaktorer kan også ha en innvirkning på årsaken.
I følge Diabetesforbundet får nesten 400 barn diabetes hvert år.
Når et barn får stilt diagnosen diabetes, blir barnet innlagt på barneavdeling sammen med foreldrene. Oppholdet på sykehuset vil vare fra en til to uker for regulering av blodsukkeret og for opplæring i hvordan behandle sykdommen. Grunnleggende i behandlingen av diabetes type 1 er balansen mellom insulin og blodsukker.
Det gis opplæring i egenbehandling av sykdommen, og et opplæringsprogram sikrer at barnet og familien får nok kunnskap til å takle hverdagen hjemme. Det blir gitt opplæring i behandling med insulin, blodsukkermåling, fysisk aktivitet, kosthold og karbohydratvurdering.
Behandling i Sykehuset Innlandet
*Kilder: sykehuset-innlandet.no, diabetes.no
Lær mer om hvordan det er å være ung og å ha en kronisk sykdom. Lytt til ny episode om diabetes type 1 i podkasten SyktFrisk.