Legg til favoritt

Bruk av tolk

Tolkeloven synligjør minoritetsspråkliges rettigheter til tolk og tydeliggjør krav til fagpersoner i offentlig sektor og til kvalifiserte tolker. For helse- og omsorgstjenestene betyr dette at tolk skal benyttes når det er nødvendig for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste.

God kommunikasjon for å sikre forsvarlig helsehjelp.

Pasient og brukerrettighetsloven sier at informasjon du gir skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, slik som blant annet kultur- og språkbakgrunn. ​Så langt som mulig må du sikre deg at mottakeren har forstått innholdet i informasjon som gis. I tillegg er det viktig at pasient eller bruker har mulighet til å formidle opplysninger til helsepersonell.

Når bruker og/eller pårørende har begrensede norskkunnskaper har du som helsepersonell ansvar for å vurdere behov for å bestille tolk. Dersom det ikke ønskes tolk til tross for din vurdering av et behov, har du ansvar i å forklare nødvendigheten av å bruke tolk for å sikre forsvarlig helsehjelp.

Dersom du er i tvil, skal det bestilles tolk

Vær oppmerksom på at minoritetsspråklige som kommuniserer greit på norsk likevel kan ha vansker med å forstå helsefaglig språk. Sykdom og stress i forbindelse med sykdomssituasjon kan i seg selv også påvirke evne til å oppfatte informasjon. I noen kulturer er det ikke vanlig eller greit å gi uttrykk for at man ikke forstår. For å fange opp eventuelt behov for tolk, kan du stille den andre spørsmål der denne må gjenfortelle eller forklare informasjon tilbake til deg. Dersom du er i tvil, skal det bestilles tolk

Familiemedlemmer og andre nære skal ikke være tolk

Selv om det i en travel arbeidshverdag kan være praktisk, så er det ikke lov å bruke familiemedlemmer eller andre nære som tolk. Dette gjelder også dersom bruker eller pasient mener at det er greit å benytte en av disse.

Å bruke familiemedlemmer eller andre nære som tolk kan skape uheldige situasjoner. Blant annet kan dette føre til at viktig informasjon ikke når fram eller blir forklart som noe annet. Et eksempel på dette kan du se i IMDi sin film Konsultasjonen. I verste fall kan dette medføre fare for liv og helse.

Barn er ekstra sårbare og kan oppleve det som særlig vanskelig å bli benyttet som tolk. Derfor er loven ekstra tydelig på at det ikke er tillatt å bruke barn som tolk. Unntak er i nødsitasjon eller når det av hensyn til barnet og omstendighetene er forsvarlig.

Bruk bare kvalifisert tolk

Helse- og omsorgstjenester og andre offentlige organer skal bare bruke tolk som er kvalifisert. En kvalifisert tolk er en tolk som står oppført i Nasjonalt tolkeregister. Mange kommuner har rammeavtale med en eller flere leverandører av tolketjenester.

Tolkeloven stiller tydelige krav til den som er tolk. Tolker er underlagt taushetsplikt og skal ikke ta på seg oppdrag der en er inhabil. For eksempel kan heller ikke en kvalifisert tolk påta seg oppdrag overfor familiemedlemmer eller andre nærstående. Tolkeloven stiller også krav til at tolken må ha god tolkeskikk. Tolken må blant annet opptre upartisk og ha tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse for oppdraget. Det kan for eksempel være aktuelt at tolken har helsefaglig innsikt og kjennskap til aktuelle fagbegreper.

Tolkeloven gjelder også i forhold til når bruker eller pårørende er døv, hørselshemmet eller døvblind. Tolketjenesten ved NAV Hjelpemiddelsentral formidler denne type tolk Tolketjenesten – nav.no

Mer informasjon

Her finner du Tolkeloven.

Du finner mer informasjon om tolkeloven hos IMDi Tolking i offentlig sektor.

IMDi har også laget en video om Tolkeloven, enkelt forklart: Tolkeloven med Galvan Mehidi.

Flere aktueltsaker