Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt

Den gode samtalen på Pasientsikkerhetskonferansen

Pasientsikkerhetskonferansen er over

Helse-ogomsorgsminister Ingvild Kjerkol og helsedirektør Bjørn GuldvogFoto: Kompetansebroen

Etter to år med heldigitalt arrangement, var Pasientsikkerhetskonferansen endelig tilbake og samlet helsepersonell, klinikere, ledere, og studenter og andre som er opptatt av pasient- og brukersikkerhet på The Qube på Gardemoen.

Over 1200 engasjerte personer fra helse- og omsorgstjenesten var samlet i to dager for å bli inspirert, få ny innsikt og lærdom og utveksle erfaringer og ideer. Målet var å inspirere til systematisk arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring.

Den gode samtalen

Tema for årets konferanse var den gode samtalen. Konferansen ble åpnet av direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog, og Kompetansebroen fikk en rask prat med han for å høre litt om hvorfor en slik konferanse er viktig og hvorfor årets tema er spesielt er viktig. Guldvog fremhever konferansens hovedtema og understreker hvor viktig den gode samtalen mellom helsepersonell, og mellom helsepersonell og pasient er, for å forbedre pasientsikkerheten.

Alle helsearbeidere har to oppgaver, presiserer han videre, hvor den ene oppgaven er å utføre den jobben de gjør i dag, og den andre oppgaven er å hele tiden prøve å gjøre den bedre.

På spørsmål om hva han mener er det viktigste budskapet å ta med seg hjem fra denne konferansen, svarer han:

Alle har en påvirkning. Det å føle mestring, at man øker egen kompetanse og opplever at man blir bedre, det er faktisk gøy! Dette vil være med på å gjøre den enkelte helsearbeider tryggere og dermed øke pasientsikkerheten.

Helsedirektør Bjørn Guldvog
Foto av Bjørn Guldvog, helsedirektør i Helsedirektoratet
Helsedirektør Bjørn Guldvog
Foto: Kompetansebroen

Seniorrådgiver Ida Waal Rømuld var en av årets konferansierer og sier det er spesielt to grunner til at denne konferansen er viktig. Helsepersonell får møte folk og snakke sammen, skape nettverk og få motivasjon og inspirasjon til videre arbeid, og – de får faglig påfyll og muligheter til forbedring i sitt videre arbeid.

Konferansen i seg selv er ikke det viktigste, det er jobben de 12 mnd i mellom pasientsikkerhetskonferansene som er det viktigste.

Seniorrådgiver Ida Waal Rømuld

Ida Waal Rømuld håper at den enkelte deltaker i løpet av konferansen har fått opplevelsen av å ha blitt sett, at de opplever at det er et økt fokus på at helsepersonell skal føle seg trygge fordi dette også er viktig for pasientsikkerheten. Hun håper konferansen kan være med på å øke forståelsen for sammenhengen mellom pasientsikkerhet, pasientsikkerhetskultur, og arbeidsmiljø. Trygge ansatte gir trygge pasienter. Hun presiserer at det ikke kan være sånn at “one size fits all”, de ansatte må få tillitt og rom til å forbedre egen praksis. De samme tiltakene fungerer ikke for alle.

Seniorrådgiver Ida Waal Rømuld Foto: Kompetansebroen

Det viktigste med en slik konferanse er at helsepersonell får møtes og får en anledning til å snakke sammen. Her kan de finne inspirasjon og motivasjon til å jobbe videre de neste 12 mnd. frem mot neste Pasientsikkerhetskonferanse.

Seniorrådgiver Ida Waal Rømuld

Kultur som fremmer pasientsikkerhet – og utdeling av Forbedringsprisen 2022


På dag 2 fikk Pasientsikkerhetskonferansen besøk av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Hun snakket om betydningen av kultur i sammenheng med pasient- og brukersikkerhet og hva slags innsats som kreves for å oppnå en god pasientsikkerhetskultur. Hun hadde også fått i oppdrag å dele ut Forbedringsprisen 2022.

Kompetansebroen fikk også muligheten til å stille helse- og omsorgsministeren noen spørsmål.

Ingvild Kjerkol understreker viktighetene av Pasientsikkerhetskonferansen som møteplass, fordi her møtes mange fagfolk som har ansvar for at pasientene møter en trygg og god helsetjeneste. Konferansen er viktig nettopp for å kunne skape en god og trygg helsetjeneste. Konferansen har stor deltagelse og er med på å skape engasjement.

Man må få ned byråkratiske rapporteringer slik at det skapes rom for at fagfolkene kan bruke sin fagkompetanse i forbedringsarbeidet og på den måten bidrar til trygghet i arbeidet.

Helse- og omsorgsminister
Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister
Ingvild Kjerkol
Foto: Kompetansebroen

Ingvild Kjerkol sier videre at pasientsikkerhetskultur handler om å skape en kultur hvor fagfolk i tjenesten får brukt sin kompetanse, og får tid og rom til å utbytte fagkompetansen sin i sentralt forbedringsarbeid, og å bidra til trygghet i arbeidet. Man skal ha tillitt til at fagfolkene får ta det ansvaret de er kompetente til å ta.

Forbedringsprisen 2022

Prisen deles årlig ut til enkeltpersoner eller team i helsevesenet som har utmerket seg innen kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og/eller arbeidsmiljø.

Årets forbedringspris tildeles samhandlingsprosjektet Farmasøyt i hjemmetjenesten, som skaper bedre kvalitet på legemiddelbehandlingen til brukere i hjemmetjenesten. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol delte ut prisen til Tromsø kommune, Midtbyen hjemmetjeneste og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms på Pasientsikkerhetskonferansen fredag.

– Legemiddelbehandling og overganger mellom tjenestenivå er to områder som representerer høy risiko for pasientsikkerheten. Dette prosjektet adresserer dette på en solid og bærekraftig måte, resultatene er gode og det er et stort potensial for læring og spredning. Gratulerer, dette er et godt eksempel på hvordan god samhandling kan skje i praksis! Sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.​Forbedringsprisen deles ut årlig av Helsedirektoratet og I trygge hender 24-7 til enkeltpersoner eller team i helsevesenet som har utmerket seg innen kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og/eller arbeidsmiljø.

– Forbedringsprisen gir oss en bekreftelse på at det vi har jobbet frem er vellykket. Det motiverer oss til å jobbe videre med å fremheve behovet for å få flere farmasøyter ansatt i kommunehelsetjenesten, både lokalt og nasjonalt, Stine Haustreis, farmasøyt ved Midtbyen hjemmetjeneste.

Faller mellom to stoler
Det er et kjent utfordringsbilde at det er høy forekomst av feil i hjemmeboende brukere sine legemiddellister. Spesielt skjer dette i overgangene mellom sykehus og kommunehelsetjeneste.

– Denne pasientgruppen er ofte innom flere omsorgsnivå, og har ofte flere behandlere, som gjør at det er økt risiko for feil i legemiddellisten. Pasientene faller lett mellom flere stoler, siden de ofte er for syk til å komme seg på apoteket eller fastlegen, men for frisk til å få sykehjemsplass, sier Ellen Riksvold, kommunefarmasøyt i Tromsø kommune.

Målet med innovasjonsprosjektet var derfor å forbedre legemiddelbehandlingen til pasientene, forbedre legemiddelhåndteringen i hjemmetjenesten og synliggjøre at det var et behov for farmasøyter i klinisk arbeid i hjemmetjenesten.

Avgjørende med nærhet til tjenesten
Aktørene bak prosjektet mener det er overførbart til andre kommuner, og tar gjerne imot besøk for å vise frem hvordan de jobber. På spørsmål om hva slags råd de vil gi til andre som ønsker å oppnå de samme resultatene svarer de:

– For at man skal lykkes er det viktig å ha nærhet til tjenesten og være lett tilgjengelig for de ansatte. Ved implementering av tjenesten er det viktig med forankring i ledelsen. Det er også veldig viktig med interesse hos de ansatte og farmasøyten selv, og at enheten er interessert i forbedringsarbeid, sier Heba Jawad, farmasøyt ved Nordøya hjemmetjeneste.

Store forbedringer for pasientene
For å øke pasientsikkerheten og kvaliteten i legemiddelbehandlingen ble det ansatt tre kliniske farmasøyter i hjemmetjenesten. Denne tilgangen på farmasøyter har bidratt til kompetanseheving og høyere faglig kvalitet med målbare resultater knyttet til økte antall gjennomførte legemiddelsamstemminger, legemiddel-gjennomganger, identifiserte avvik og legemiddelrelaterte problemer.

Dokumentasjonspraksis er blitt bedre, og flere brukere har fått individuelle tiltaksplaner. Prosjektet har også testet bruk av videokommunikasjon ved dobbeltkontroll. Blant noen av de andre tiltakene og resultatene nevnes følgende: 

  • I løpet av seks måneder ble det gjennomført totalt 49 Legemiddelsamstemminger (LMS) og avdekket 121 uoverensstemmelser. Dette utgjør gjennomsnittlig 2,5 uoverensstemmelser per pasient. Det ble utført totalt 33 Legemiddelgjennomganger (LMG), og avdekket 67 legemiddelrelaterte problemer (LRP). Til referanse er det ca 250 brukere i Midtbyen hjemmetjeneste.
  • Det er blitt unngått at personalet har håndtert cytostatika feil og farmasøyt har bidratt til nytt medisinrom (HMS arbeid rettet mot personalet).
  • Legemiddelrelaterte problemer og feil er avdekket og tiltak er satt til verks.
  • Forbedret dokumentasjon av medisinlister og gitte medisiner.
  • .
  • Farmasøyt har bidratt til testing av dobbeltkontroll av medisiner per videokommunikasjon.
  • Antall LMG gått opp, antall LMS gått opp, antall dokumenterte tiltaksplaner er gått opp og det er blitt bedre dokumentasjon om legemidler. Caser som understøtter hvor viktig kompetansen er, pasientskader som har vært unngått og uheldig legemiddelbruk avsluttet.

Figur: Kvalitetsindikatorer Midtbyen hjemmetjeneste 2018 – 2021. Indikatorene er punktregistreringer fra 1.februar hvert år. Det er ikke registrert måltall for samstemming i 2018.

Om Farmasøyt i hjemmetjenesten

  • Farmasøyt i hjemmetjenesten er et treårig innovasjonsprosjekt som startet opp i 2020. For å øke pasientsikkerheten og kvaliteten i legemiddelbehandlingen ble det ansatt tre kliniske farmasøyter i hjemmetjenesten.
  • Det har vært tett samarbeid mellom ansatte i hjemmetjenesten, brukere, fastlege og spesialisthelsetjenesten i arbeidet.
  • Prosjektet er en del av den større satsningen «Fremtidens helsetjeneste i hjemmet». Gjennom dette jobbes det med å utvikle en god arbeidsmetode for farmasøyten, og knytte sammen prosjektene innenfor denne satsningen til å vise vei til en fremtidig helhetlig og bærekraftig helsetjeneste.
  • Resultatene etter kun ett år er så gode at det allerede nå er ønskelig å tenke langsiktig og stabiliserende, og få satt av midler til stillingen fremover.

Om Forbedringsprisen

Prisen er blitt delt ut siden 2014. Det startet som en pris til ledere, men i 2018 ble prisen endret til å kunne omfatte team, enkeltperson eller leder.

Følgende kriterier ligger til grunn for kåringen:

  • Satt konkrete mål for å forbedre kvalitet, pasientsikkerhet og/eller arbeidsmiljø /pasientsikkerhetskultur og brukermedvirkning
  • Har iverksatt tiltak
  • Har oppnådd reelle forbedringer i form av målbare resultater

Tidligere vinnere:

Flere aktueltsaker