Legg til favoritt

Disputas: Skolemodell for pasienter med langvarig psykisk lidelse gir høyere livskvalitet

21. August disputerer Arnhild Lauveng med sin avhandling «The possibility of personal development for adults in treatment and education”.

21. August disputerer Arnhild Lauveng med sin avhandling «The possibility of personal development for adults in treatment and education”.

Studien er en kvalitativ utforskning av relasjoner, kontekst og samfunn rundt psykisk sykdom. Formålet med denne studien var å undersøke om, og i så fall i hvilken grad, ulike miljøforhold kan påvirke hvordan pasienter opplever egen hverdag, selvopplevelse og mulighetene for personlig og sosial utvikling. Lauveng, som selv har hatt en schizofrenidiagnose, er opptatt av hvordan vi klassifiserer de som er psykisk syke og av ulike tilnærminger til behandling.

– Da jeg ble frisk og begynte å studere ble jeg opptatt av hvordan vi klassifiserer de som er psykisk syke. Tidligere ble sosiale normbrudd ofte forklart moralsk. Nå har vi en sykdomsmodell som generelt fungerer mye bedre, men kanskje ikke optimalt for alle. I studien har jeg hatt til sammen 75 intervjuer fordelt på fire grupper: Elever/studenter og lærere (Danmark) og pasienter og behandlere (Norge).

Dagfolkehøyskoler

I den danske delen av studiet var Lauveng opptatt av skoletankegangen.

– I Danmark finnes det noen dagfolkehøgskoler for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Disse skolene tilbyr variert og tilpasset undervisning i mange fag, uten eksamen, som en folkehøgskole. Studentene her har de samme diagnosene som de norske deltakerne i studiet, men har et tilbud om skolegang på dagtid, samtidig som de bor hjemme, sier Lauveng.

Stor forskjell mellom gruppene

Studentene og pasientene hadde samme type diagnoser, bakgrunn og varighet av sykdom, men beskrev livene sine helt ulikt. Elevene ved de danske skolene beskrev at de hadde bedre relasjoner, var mindre ensomme, mer aktive, og generelt hadde det bedre. Pasientene i Norge beskrev derimot liten utvikling, mye ensomhet, dårlig livskvalitet, liten eller kortvarig symptomendring, samt håpløshet.

– Det var overraskende for meg hvor stor forskjell det var i livskvaliteten mellom de danske og norske som deltok i studien. De danske studentene hadde alvorlige diagnoser, men god livskvalitet. De spiser på skolen, de trener, de får venner og interesser og de driver med sport. Skolen er en form for behandling gjennom sunn mat, mennesker, mestring, glede og gode opplevelser, sier Lauveng, men poengterer at de ikke kaller dagfolkehøyskolene for «behandling».

Både lærere og helsepersonell var oppriktig engasjert i sitt arbeid. Samtidig beskrev de hvordan ulike normer, rammer og organisering påvirket arbeidsdagen. Lærerne beskrev mye fleksibilitet, god tid til å bli kjent med hver elev og en organisering med utgangspunkt i elevenes behov.

Helsepersonell, derimot, beskrev behandling over kort tid, og i stor grad styrt av overordnede føringer og retningslinjer, med mindre rom for individuell tilpasning. Lauveng forteller at rammebetingelsene er umulige når f.eks. schizofreni skal behandles på 22 dager.

– Det er ingenting i studien som tyder på at det er dårlige holdninger blant ansatte i distrikspsykiatriske sentre i Norge, men heller at rammene ikke er gode nok for dem. Livskvalitet kan være viktigere en symptombehandling for denne gruppen.

Spennende og lærerik prosess

Lauveng forteller at dette har vært en veldig spennende, interessant og lærerik prosess. Hun er også tydelig imponert over alle tilbakemeldingene hun har fått fra deltakerne i studien.

– Jeg er fryktelig takknemlig og imponert over tilbakemeldingene. Det har vært stor åpenhet hos informantene og mange, som har vært i vanskelige situasjoner, har vært villige til å dele. Samtidig er jeg takknemlig for alle de som har satt av arbeidstid for å prate med meg.

Klikk her for informasjon om disputasen.

Flere aktueltsaker