Legg til favoritt

En god plan for bruk av pårørendeundersøkelsen IVARETATT?

Erfaringer viser at god forankring, planlegging og tydelig kommunikasjon er viktig å være oppmerksom på for kommuner som skal benytte pårørendeundersøkelsen IVARETATT?.

Stadig flere kommuner i landet benytter pårørendeundersøkelsen IVARETATT?. I Innlandet hadde 16 kommuner i Innlandet tilgang til å hente ut statistikk for undersøkelsen 2024.

En viktig brikke i forbedringsarbeid

Pårørende er ofte en betydningsfull del av pasient eller brukers tjenester. I dette er pårørendes stemme en viktig del av arbeidet med å styrke helse- og omsorgstjenestene. Flere kommuner, ikke bare i Innlandet, bruker resultater fra IVARETATT? som grunnlag i utarbeiding av kommunens pårørendestrategi. Resultater brukes også for å identifisere områder som bør prioriteres når det gjelder ivaretakelse av pårørende.

Det er en verdi å få en pekepinn på hvordan pårørende opplever samarbeidet med tjenestene

Monika Bekkelund, Konsulent Kompetanse- og kvalitetsutvikling Helse og omsorg Vestre Toten kommune

I Vestre Toten kommune har blant annet resultater fra IVARETATT? ført til beslutning om å innføre pårørendeavtaler som et tiltak for å styrke samarbeid med pårørende.

Forankring

En del kommuner har erfart at det ikke er like enkelt å få pårørende til å svare på undersøkelsen. Dette hadde Ringsaker kommune merket seg da de skulle ta i bruk undersøkelsen første gang. Derfor brukte de mye tid til forankring i alle ledd forkant. Helse- og omsorgsrådgiver Cecilie Robertsen hadde hovedansvar. I god tid før oppstart av undersøkelsen sørget hun for at den ble den tatt opp som tema i ledermøte for kommunalsjef, og i utvalg for kvalitet og fagutvikling. Utvalg for kvalitet og fagutvikling, som  består av kvalitetsrådgivere fra alle enheter, en rådgiver fra stab, og helse- og omsorgsrådgiver, tok dialogen om IVARETATT? videre i ledermøter i de ulike enhetene. Det ble drøftet om de skulle ta undersøkelsen i bruk og reflektert rundt hva de skulle bruke den til. I hver avdeling ble det satt mål for hvor mange svar de ønsket å få inn, noe som har hatt fokus hele tiden mens undersøkelsen pågikk. I Ringsaker kommune fikk de inn et godt antall svar totalt sett.

I Gjøvik kommune ble det avsatt tid til informasjon og dialog om undersøkelsen i samtlige ledergrupper i forkant av undersøkelsen. Selv om Gjøvik kommune hadde behov for enda flere respondenter, var det en merkbar endring i antall svar fra det ene året til det andre med å gjøre blant annet dette grepet.

Ledere kan etterspørre resultater for tjenesten de har ansvar for

I tillegg til å hente ut resultater for kommunen som helhet, er det mulig å hente ut resultater for ulike tjenester og tjenestetyper, forutsatt minst ti svar innen hvert filtreringsvalg. Dette gir en unik mulighet til forbedringsarbeid internt i de ulike tjenester. Cecilie Robertsen i Ringsaker kommune har reflektert rundt potensialet i dette for neste gang de skal bruke undersøkelsen:

Det er viktig at ledere i de ulike tjenestene er klar over denne muligheten og selv tar initiativ til å etterspørre hos de to med tilgang til statistikk, om å få resultater for tjenesten de har ansvar for.

Cecilie Robertsen, Helse- og omsorgsrådgiver, Ringsaker kommune

Resultater fra IVARETATT? kan også benyttes som grunnlag for eventuelle videre undersøkelser, for eksempel i samtaler eller intervju med pårørende der en kan gå mer i dybden for å få kunnskap om hva enkelte områder i resultatene kan innebære.

Hvert år eller annen hvert år

Pårørendeundersøkelsen IVARETATT? gjennomføres nasjonalt hvert år. Kommuner som benytter undersøkelsen, kan selv bestemme sitt intervall. Når undersøkelsen nå går inn i sitt fjerde år, er det noen kommuner som har kommet fram til å gjennomføre undersøkelsen annen hvert år, mens andre gjennomfører hvert år. Gran kommune og Ringsaker kommune er blant de som har valgt å hoppe over kommende undersøkelsesperiode, og heller gjennomføre til neste år igjen.

Kristin Wilhelmsen Woxen, fag- og kvalitetsutvikler i Gran kommune forteller at de i fjor kom sent i gang og fikk ikke markedsført undersøkelsen godt nok. Dermed ble det for lite antall svar. Nå vil de i forkant av neste undersøkelse bruke tid til en helhetlig plan, slik at de kan få et godt antall svar som de kan få god nytteverdi av.

Vi ønsker å lage en god plan for deltagelse neste år, i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen, slik at både distribusjon, «reklamering» og publisering av svar internt i tjenestene OG til innbyggerne henger sammen

Kristin Wilhelmsen Woxen, Fag- og kvalitetsutvikler Helse og omsorg, Gran kommune

Kommunikasjon og åpenhet

På undersøkelsens hjemmeside, anbefales kommuner blant annet å synliggjøre overfor pårørende hvorfor deres tilbakemelding er viktig, slik at de opplever at det har noe for seg å bruke tid til å svare på undersøkelsen.

I tillegg til å presentere resultater internt for ledergruppe, og blant annet for ulike råd og utvalg, er noen kommuner, i likhet med Gran kommune, også opptatt av å synliggjøre resultater for innbyggerne.

Når kommunene viser at de lytter, synliggjør og handler på bakgrunn av tilbakemeldinger kan dette bidra til å styrke tillit og motivere flere til å svare på undersøkelsen. Dette kan være fint å ha fokus på i en plan for bruk av undersøkelsen.

Har du spørsmål om IVARETATT?

Du finner alt av informasjon om IVARETATT? på hjemmesiden pårørendeundersøkelsen.no
Du kan også ta kontakt på post@pårørendeundersøkelsen.no

Flere aktueltsaker