Legg til favoritt

Få pårørende og brukere kjente sin primærkontakt. Nå tar Hamar kommune grep.

Mange brukere og pårørende i Hamar visste ikke hvem som var deres primærkontakt i institusjonstjenesten. Det kunne svekke den personsentrerte omsorgen. Nå er tre av fire ansatte kurset for å styrke omsorgsarbeidet.

Hamar kommune har i mange år hatt primærkontakter innenfor helse- og omsorgstjenesten. Men Bedre kommune sin pårørende- og brukerundersøkelse viste at mange ikke var klar over hvem denne personen er.

– Pandemien hadde satt arbeidet med primærkontakter og samarbeidsmøte for pårørende og brukere på vent. Likevel var nedgangen større enn vi hadde forventet. Dette ble to viktige årsaker til at systematisk forbedringsarbeid rundt primærkontaktene tok til.

Laila Johanne Taaje, fagutvikler i Institusjonstjenesten i Hamar kommune

Ønsket bedre mestring

Kommunestyret i Hamar forankret i 2021 Leve hele livet-reformen i en egen handlingsplan. Et av satsningsområdene i planen er kvalitetsutvikling i helse og omsorgstjenesten. Målet er økt mestring for brukerne og tjenester av god kvalitet. For å sikre dette ble innføring av personsentrert omsorg viktig.

I personsentrert omsorg skal det tas hensyn til hvordan personen opplever sin situasjon og verden rundt seg. Omsorgen skal tilrettelegges slik at personens perspektiv på sin egen situasjonen ivaretas, og det skal prege omsorgsarbeidet. Da er rollen og oppgaven som primærkontakt viktig.

Inviterer pårørende til møte

På Innlandets demenskonferanse 7.-8. februar som samlet 300 deltakere, snakket Taaje om primærkontaktene i Hamar kommune og deres roller, funksjon og ansvar. Arrangør av konferansen var Statsforvalteren i Innlandet, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Innlandet (Hedmark og Oppland) og Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom i Sykehuset Innlandet.

Institusjonstjenesten i Hamar har 381 plasser fordelt på 15 avdelinger. I de 12 årene Taaje har jobbet i Hamar kommune, har de to ganger i året invitert pårørende til samarbeid- og dialogmøter. Temaer har vært hva som er aktuelle for pasient/bruker, endringer, status og hva som er viktig nå og fremover for pasient og pårørende. Dette er alt i fra sykdomsbildet til praktiske ting som skal ordnes. Og å avklare hvem som skal gjøre hva og hvem som er kontaktperson i tjenesten.

Dette er primærkontaktens oppgaver

Hver primærkontakt skal følge opp to-fire mottakere av kommunale tjenester. De skal sørge for at alle ansatte som jobber med den enkelte bruker kjenner hens situasjon, ønsker, behov og bakgrunn. Dette skal bidra til personsentrert omsorg, slik at personverdet ivaretas. Dette skal blant annet bidra til at noe oppmerksomhet flyttes fra sykdom til hvordan brukeren kan håndtere livet best mulig og slik hen ønsker.

I tillegg skal primærkontakten jobbe med tjenestetilbudet, dokumentasjon, legemidler, vold og trusler, ernæring og munnhelse, samarbeid med andre/eksterne, pårørendearbeid og med fall-forebygging.

Ansatte fikk nye oppgaver

Under pandemien måtte kommunen omprioritere bruken av de ansattes på grunn av stadig endring i smittevernregler. Reglene om avstand gjorde at pårørende ikke kunne inviteres til informasjonsmøter og oppgaver som var fulgt opp systematisk tidligere måtte i noen tilfeller vike for håndtering av pandemien.  

Etter pandemien – pluss tilbakemeldinger fra bruker- og pårørendeundersøkelsen, måtte gode rutiner og prosedyrer og samarbeid med pårørende på plass igjen.

Tre av fire ble kurset

150 av de 200 ansatte i Institusjonstjenesten i Hamar kommune meldte seg på samlinger i regi av Taaje. I løpet av tre timer lærte de:

• Hva er primærkontakt?
• Hvorfor satse på primærkontaktrollen?
• Gjennomgang av prosedyren
• Prosedyrer ernæring, fall og samtaleverktøyet «Hvem er jeg», systematisk pårørendearbeid
• IPLOS-kartlegging
• Dokumentasjon, forankret i helsepersonell-loven og i pasientjournalforskriften

– Vi ønsket å friske opp bevisstheten hos de ansatte på samfunnsoppdraget vårt. Og at vi jobber systematisk både etter nasjonale krav og med lokale planer. Bevisstheten skal også gi oss bedre disponering av arbeidstiden. I samråd med leder og kolleger skal vi snakke om hva vi prioriterer, hvordan vi jobber og fordeler oppgaver, men også hva vi eventuelt må nedprioritere. Dette ble diskutert i en refleksjonsoppgave på kurset, sier Taaje. – Alle våre valg skal begrunnes, forankres og forklares.

– Ikke gode nok tjenester

– Historiene fra helse- og omsorgstjenestene som er kommet frem i media vinteren 2022/2023 bekrefter at det i dag ikke er gode nok tjenester alle steder. Det gjør stort inntrykk på meg og hele den politiske ledelsen.

Det sa Ellen Rønning-Arnesen (Ap), statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, da hun åpnet Demenskonferansen.

Hun sier det må tas grep for å sørge for bedre helse- og omsorgstjeneste i hele landet.

– Tjenestene må være likeverdig og verdig. Og dette kan bare skje gjennom lagarbeid, sa Rønning-Arnesen.
Hun trakk frem Demensplan 2025, og at regjeringen vil ha fokus på medbestemmelse og deltakelse, på forebygging og folkehelse, gode og sammenhengende tjenester og planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling.

Statssekretæren mener dette vil gi et bedre samfunn og tjenestetilbud for personer med demens og deres pårørende, men også for alle andre i samfunnet vårt.

Tar ny sjekk i 2023

– Hvorfor må det jobbes spesielt med personsentrert omsorg, burde ikke dette prege alt arbeid hos alle ansatte hele tiden?

– Verdiene er der, vi alltid hatt dem med oss. Men vi har mange ansatte og vi har mange mottakere av tjenestene. Derfor er det viktig at noen utvalgte medarbeidere er ekstra kjent med den enkelte bruker. Slik plassering av ansvar må settes i system slik at de individuelle behovene til brukerne ivaretas uavhengig av hvem som er på vakt, sier Taaje.

– Tror du flere pårørende og brukere i dag vet hvem som er deres primærkontakt?

– Det tar nok noe tid å få tallene opp på det nivået vi ønsker å være, siden det er mange områder vi skal innarbeide. Men vi skal gjøre en ny spørreundersøkelse høsten 2023. For å prioritere noe foran andre ting, har vi gjort ernæring og styrking av rollen som primærkontakt som prioriterte områder i år, sier Taaje.

Lederne må med

Prioriteringen er forankret hos ledelsen i kommunen, det vil si hos kommunalsjefen og leder for Institusjonstjenesten i Hamar kommune.

– Ernæring er ett av satsingsområdene i Leve hele livet-reformen, og vi har skåret lavt i forhold de nasjonale indikatorene her. Derfor har Institusjonstjenesten i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hedmark laget et opplæringsprogram på dette området, og hvor ressurspersoner deltar i kursingen for å kunne drive kollegaveiledning, sier Taaje.

Hun mener at hvis arbeidet med primærkontakter skal lykkes, må dette være på plass:

• Leder må følge opp, etterspørre og hjelpe til med å sette av tid til oppgavene som skal utføres. De ansatte trenger bistand til å prioritere oppgaver. Ledere har ansvar i oppfølgingen av undervisning.

• Organisering: Ansatte må ha verktøy for å organisere sitt arbeid og oppgaver som skal følges opp. Viktig å ha et godt samarbeid i avdelingen, så ikke alle de «største» oppgavene skal gjøres samtidig.

• Evaluering og tilbakemelding av samlinger danner grunnlag for videre arbeid med systematisk kvalitetsforbedring. I Hamar kommune ble det også avdekket hvilket behov de har for videre opplæring. Tiltaksplan, ernæring og fall pekte seg ut.

Det er leders ansvar at primærkontakt-ansvaret er tydelig uttalt og ivaretatt

Laila Johanne Taaje, fagutvikler i Institusjonstjenesten i Hamar kommune.

Mer av programmet på Demenskonferansen Innlandet 2023 kan du ser her.

Flere aktueltsaker