Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Innlandet

God alderdom i Nord-Gudbrandsdalen – aktuell forskning

Studenter fra ergoterapiutdanningen ved NTNU Gjøvik gir viktig bidrag til forskningsprosjekt om tilrettelegging for alderdom i Nord-Gudbrandsdalen.

Illustrasjonsbilde med en dame bak pcenFoto: Shutterstock

I 2018 startet et større forskningsprosjekt i Nord-Gudbrandsdalen; «Smart velferdsregion Nord-Gudbrandsdalen». Rapporten; «Det gode liv i Nord-Gudbrandsdalen» presenterer funn fra forskning som er utført av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Gjøvik (NTNU) på oppdrag fra Regionrådet i Nord-Gudbrandsdalen. Her har de spurt innbyggere over 55 år om hvor og hvordan de ønsker å tilbringe alderdommen sin. Innbyggerne kom fra kommunene Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå.

Våren 2021 gjennomførte studenter fra ergoterapiutdanningen intervjuer med 15 innbyggere i regionen. Vinter 2021/2022 fulgte førsteamanuensis, helsesykepleier Øyfrid Larsen Moen og førsteamanuensis, ergoterapeut Linda Stigen opp med spørreundersøkelse hvor 638 personer fra regionen deltok. Resultatene gir ny innsikt i hva en stor befolkningsgruppe i en region tenker om sin framtid, eget ansvar og det offentliges rolle. Larsen Moen og Stigen har sammen ledet prosjektet.

Informasjon til denne artikkelen er hentet fra “ergoterapeuten, 3-2021”, artikkel i “Viggja” 18. juli 2022 og Gudbrandsdalen Dagningen (GD) 7.juli 2022.

Samfunnsaktuelt

Bakgrunn for undersøkelsen er det økende antall eldre i regionen. Studien kartlegger hvordan de eldre innbyggerne i kommunene har det i dag, hva de vet om velferdsteknologi og hva de kan tenke seg å bruke av teknologi og tekniske hjelpemidler når de blir gamle. De har også blitt spurt om hvor de vil bo og hva de forventer at kommunene skal betale og legge til rette for av hjelpemidler og velferdsteknologi. I tillegg ble de spurt om viktigheten av sosiale relasjoner, hverdagsaktiviteter og fritidsaktiviteter  de engasjerer seg i og ønsker å engasjere seg i alderdommen, og deres engasjement knyttet til frivillig arbeid. Målet var å finne ut hvordan eldre kan ta ansvar for egen alderdom og om de ser seg selv som en ressurs. Deltakerne i undersøkelsen har en gjennomsnittsalder på 65 år og de har god eller svært god fysisk og psykisk helse. De fleste var samboere eller gifte, og det var litt flere kvinner enn menn.

To-delt prosjekt

Ni studenter ved ergoterapiutdanningen ved NTNU Gjøvik gjennomførte høsten 2021 en kartlegging for å avklare aktuelle temaer som det var viktig å fokusere på. Våren 2021 har studentene jobbet i tre grupper med problemstillingene:

  • Hvordan beskriver den aldrende befolkningen i Nord-Gudbrandsdalen sine ønsker om en aktiv alderdom med utgangspunkt i helse, aktivitet og omgivelser?
  • Hvordan beskriver mennesker 55+ at hverdagsmestring og en aktiv alderdom kan opprettholdes i framtiden?
  • Velferdsteknologi – hva slags holdninger og kunnskaper har personer 55+ i Nord-Gudbrandsdalen om velferdsteknologi, og hvilke teknologiske løsninger kan bidra til en selvstendig hverdag

Dette ble brukt som grunnlag og utgangspunkt for del to av prosjektet hvor Larsen Moen og Stigen utviklet en spørreundersøkelse som ble gjennomført vinteren 2021/22.

Funn

Resultater fra spørreundersøkelsen viser at informantene ønsket å ivareta god helse gjennom fysisk aktivitet og ulike hverdagsaktiviteter. De var opptatt av aktivitet, deltakelse og gode sosiale relasjoner. De ønsket også å delta i frivillig arbeid. En utfordring i regionen er store avstander. Kanskje derfor ønsker flere av informantene å flytte fra enebolig til mer sentral leilighet når de blir eldre. Flere var bekymret for hvordan de kunne vedlikeholde hverdagsmestringen og forebygge uhelse, og de var opptatt at hvordan man kan få støtte til selvhjulpenhet i dagliglivet.

Informantene var opptatt av å kunne bo selvstendig i egen bolig så lenge som mulig. Mange manglet kunnskap om velferdsteknologi, men mente at dette kunne være positivt. Mange kjente til robotstøvsuger, medisindispenser og trygghetsalarm. Men de var skeptiske til om dette komme til å erstatte menneskelig kontakt.

Mer informasjon til innbyggerne

Det som går igjen i forskningen er at innbyggerne opplevde informasjon om hva kommunen kan bidra med når de blir eldre og de ønsker mer informasjon om boligmarkedet og sentrumsnære boliger. Mange ønsker å leie før de kjøper, og gir signaler til kommunen om behov for et variert boligtilbud.

 Mange voksne og eldre ønsker seg smarthusløsninger, men de vet ikke så mye om hva denne teknologien innebærer

Øyfrid Larsen Moen, førsteamanuensis ved Institutt for Helsevitenskap, NTNU i Gjøvik

Kartleggingen gir også innsikt i hva informantene tenker om eget ansvar og hva de forventer at kommunene skal tilrettelegge. Dette er informasjon som kommunene kan bruke i videre planlegging. Kommunene bør legge vekt på økt veiledning og informasjon.

Hvem skal for eksempel ha ansvar for innkjøp, drift og bruk av velferdsteknologi når flere skal bo hjemme lenger?

Flere aktueltsaker