Kompetansebroen sentral redaksjon i samarbeid med lokal redaksjon Ahus
Publisert10.03.2023
15. mars markeres verdens deliriumdag (#WDAD2023) over hele verden. Hensikten er å øke oppmerksomheten og kunnskapen om delirium. Hva du kan gjøre for å gjøre delirium mer synlig?
Foto: Shutterstock
15. mars markeres verdens deliriumdag (#WDAD2023) over hele verden. Hensikten er å øke oppmerksomheten og kunnskapen om delirium. Bli med og gjør delirium synlig!
Forslag til hva du kan gjøre for å markere verdens deliriumdag
Faggruppen for delirium i Norsk forening for geriatri har flere gode forslag til hvordan dagen kan markeres:
Ha fokus på delirium på avdelingen. Bruk 4AT eller CAM-ICU på dagens visitt. Lag en plansje om delirium-forebyggende tiltak
Spre informasjon om delirium
Bruk sosiale medier til å dele informasjon om delirium – #WDAD2023
Hold undervisning om delirium på morgenmøtet eller i lunsjen, eller for en annen avdeling
Lag quiz (med premier!) – enten på papir eller digitalt – bruk lunsjen! Eller bruk denne: Quiz om delirium
Lag et kvalitetsforbedringsprosjekt med fokus på delirium
YouTube har egen iDelirium-kanal Følg @iDelirium_Aware
Leiv Otto Watne er professor og overlege i geriatri ved Ahus, og leder Oslo Delirium Research Group. Han undrer seg over hvor lite forskning og interesse det har vært for den svært vanlige tilstanden. Selv har han forsket på delirium siden 2009 og opplever at trenden er i ferd med å snu – nå vet vi stadig mer.
Delirium er et kognitivt problem som oppstår akutt, altså i løpet av timer eller dager. Det utløses av akutt sykdom, som for eksempel infeksjon eller operasjon. Delirium rammer 1 av 5 pasienter og oppleves nesten alltid svært skremmende. Pasienter i delirium feiltolker typisk situasjonen de er i, og kan for eksempel tro at en sykepleier som prøver å ta en blodprøve egentlig er et spøkelse som skal drepe dem med et sverd. Pasientene stritter derfor naturlig nok imot behandling. I tillegg til at delirium er en utfordring i løpet av den akutte innleggelsen, er det knyttet til senkomplikasjoner som økt dødelighet og demens.
Til tross for at delirium er vanlig og alvorlig har det vært overraskende lite forsket på. De siste årene har delirium fått mye mer oppmerksomhet, ikke minst siden delirium er svært vanlig ved Covid-19.
Leiv Otto Watne
Leiv Otto Watne, professor og overlege i geriatri ved Ahus
Delirium oppstår ved akutt sykdom, men vi forstår lite om mekanismene. Det er finnes dessverre ingen effektiv medikamentell behandling, men delirium kan i mange tilfeller la seg forebygge. Det første som i så fall må på plass er at helsepersonell vet hva delirium er, og hvordan risikopasienter skal identifiseres. Derfor er det viktig og gledelig at kunnskapen om delirium blant helsepersonell har økt mye de siste årene. Sett i lys av at delirium er et svært stor helseproblem, er det likevel ikke tvil om at det fortsatt må satses mye mer på å øke kunnskapen om delirium.
Ønsker du å lære mer om delirium, kan du ta dette kurset på Kompetansebroen som handler om delirium og kognitiv svikt. Du kommer til kurset ved å klikke på bildet under:
Foto: Shutterstock
Foto: Ahus