Legg til favoritt

Helsepersonellets rolle og ansvar i kontakt med voldsutsatte barn

I denne artikkelen får du som helsepersonell innsikt i viktig informasjon om din rolle og ansvar når du kommer i kontakt med voldsutsatte barn.

Skademekanismene i vold mot små barn

Som helsepersonell bør du være like bekymret for høylytt krangling eller fysisk vold mellom foreldre, der små barn er tilstede, som for synlige blåmerker. Foreldre kan ofte minimere eller unngå å snakke om skambelagte temaer som vold eller rusbruk. Dette krever ekstra oppmerksomhet fra helsepersonell for å kunne identifisere barn som lever med vold.

Tidligere forskning viser at barn har opptil 50 % høyere sannsynlighet for å bli fysisk rammet av vold når det er vold mot omsorgsgiveren (Apple & Holden, Felitti et. Al., Moore & Pepler, 1998). Som helsepersonell får vi ofte ikke denne informasjonen umiddelbart i pasientkontakten.

Manglende identifisering av vold hos små barn i helsevesenet

Kripos gjennomgikk 90 saker hvor små barn var utsatt for vold. Av disse ble kun 2 barn oppdaget og meldt av helsepersonell. Flere av sakene viste at barna hadde gamle bruddskader som ikke var oppdaget tidligere. Studien viste videre til at fravær av identifisering av vold førte til at noen av barna under 1 år måtte leve med bruddskader og ble utsatt for flere voldsepisoder som kunne vært forebygget. De fleste av disse barna hadde vært i kontakt med helsevesenet, uten at volden ble oppdaget.

Hovedfunnene i Kripos rapport viser at helsepersonell trenger:

• Kunnskap om vold
  • Vi må vite hva vi skal se etter.
• Tørre å spørre om vold
  • Vi må vite hvordan helsepersonell kan åpne opp for en trygg og respektfull dialog med foreldrene.
• Melde til barnevern og/eller politi når meldeplikten er utløst
  • Vi må ha god kjennskap til vårt eget lovverk og retningslinjer særlig knyttet til opplysningsplikt og bekymringsmelding.
• Flere detaljer fra undersøkelsen finner du i Kripos sin rapport “Alvorlig vold hos små barn”.

Vurdering av meldeplikt og avvergeplikt

Med begrenset sikker kunnskap må helsepersonell ha gode prosesser for å håndtere mistanke om vold mot barn eller omsorgsgiver. Ved vurdering av melde- eller avvergeplikt bør man, gjerne med en kollega, nøye vurdere forholdene som taler for og mot at plikten er utløst. For mer informasjon om avvergeplikt se nettsiden til Helsedirektoratet.

Den skjulte volden

Selv om de minste barna er ekstra sårbare for fysisk vold, er det ikke den fysiske volden som oftest skader barnet mest på lang sikt. Det som kan gi alvorlige konsekvenser for barnet er det konstante stresset som kroppen produserer, som barnets umodne nervesystem ikke er i stand til å roe ned på egenhånd. Små barn under 2 år er 100% avhengig av en trygg omsorgsgiver som kan roe ned når barnet blir overaktivert.

Når omsorgsgiver utsettes for vold vil dette påvirke omsorgskapasiteten på kort eller lengre sikt. Dette fordi den ene omsorgsgiveren oppleves som farlig og den andre har begrenset kapasitet til å roe ned og å være tilgjengelig.

Barn uten eget språk trenger at helsepersonell forsøker å forstå det usagte. Vi kan ikke utelukkende ved observasjoner av voldsutsatte barn avklare hvor skadet barnet er blitt. Selv ved de alvorligste barnemishandlingssakene, hvor barnet er fysisk rammet selv, kan det totale skadeomfanget være utfordrende å avklare.

Råd til helsepersonell til å identifisere vold

• Husk på barnemishandling som en mulig differensialdiagnose/ tilstand.
• Still åpne og undrende spørsmål til omsorgsgiver – generelle før spesifikke spørsmål.
• Gi gjerne omsorgsgiver flere anledninger i samtalen til å svare på spørsmål om vold. Dette da temaet er forbundet med skamfølelse og kan være vanskelig å svare utfyllende på i starten av samtalen.

Faktorer som bør øke bekymring

• Omsorgsgivers adferd, hvorvidt vedkommende virker ruspåvirket, sint/aggressiv, truende, fjern eller ikke klarer å koble seg på barnet.
• Fysiske observasjoner som blåmerker på immobile barn eller barn med blåmerker/sår på steder som er uvanlig.
• Du som helsepersonell ser i journal eller får informasjon om flere besøk til skadelegevakten, som enten omhandler omsorgsgiver, barnet selv eller søsken.

Behov for å drøfte eller mer informasjon?

• Drøft med barnevernet eller send en bekymringsmelding basert på informasjonen eller observasjonen som gjør deg bekymret.
• Se Akuttveileder i pediatri: Barnemishandling.

For mer informasjon om Regional kompetansetjeneste om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge finner du dette på tjenestens egen hjemmeside.

Flere aktueltsaker