Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Hva har du lært? #PSK21
Hva har vi lært på konferansen og i løpet av det siste året, og hvordan kan vi justere praksis og gjøre helsetjenestene våre enda bedre?
Skjermdump: Pasientsikkerhetskonferansen 2021Pasientsikkerhetskonferansen 2021 er over, og det er på sin plass å stille spørsmålet; Hva har vi lært? Både på konferansen, men også igjennom det året som har gått. Tema for de to dagene var “I trygge hender” og “Sammen kan vi endre”. Så hva har vi altså lært, og hvordan kan vi justere praksis og gjøre helsetjenestene våre enda bedre? Kompetansebroen var på konferansen og møtte mange spennende mennesker!
Espen Rostrup Nakstad
Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, har – som vi alle vet – hatt en sentral rolle i håndteringen av koronapandemien i Norge. På spørsmål om hva han har lært igjennom det siste året, var svaret følgende:
Det viktigste jeg har lært er at man i en pandemi hele tiden må justere kursen og situasjonsforståelsen sin. Det vil si hva man faktisk gjør og ikke gjør for å håndtere pandemien. Pandemien går i ulike faser, og ulike bølger, og da blir måten man jobber på – både i helsevesenet og i samfunnet forøvrig – veldig preget av det. Kontinuerlig justering av kurs på alle måter er kanskje det viktigste læringspunktet.
Espen Rostrup Nakstad
Er læring det samme som forbedring?
Læring og forbedring henger nøye sammen mener Nakstad. Det handler om å lære av det man går igjennom, og samtidig hele tiden tenke på hvordan det kan gjøres bedre. Vi har sett at både testing og de ulike tiltakene i kommunene og behandlingen av covid-pasienter på i sykehusene er blitt bedre og bedre underveis i pandemien, nettopp fordi man har lært. Det er sjeldent viktigere å lære enn når verden endrer seg raskt, ifølge Nakstad.
Espen Rostrup Nakstad
Motivasjon
Læring og kontinuerlig forbedring trenger motiverte medarbeidere og ledere. Så hvordan skal vi klare å motivere helsearbeidere til nok en periode med økte smittetall og antall innleggelser? En viktig faktor for motivasjonen for alle oss som jobber i den norske helsetjenesten under pandemien, er å kunne se effekten av det man gjør og dermed få en følelse av at vi klarer å få kontroll på situasjonen. Vi må ikke få følelsen av at vi jobber i kontinuerlig motvind. Klarer vi for eksempel å se at vi får ned antall innleggelser ganske raskt igjen i løpet av høsten/vinteren, så kan dette være veldig motiverende for de som jobber med pasientene.
Så lenge folk ser at det de gjør er av betydning og at det virker, så tror jeg folk kan motiveres til å stå i det ganske lenge, det har vi i hvert fall sett hittil i pandemien.
Espen Rostrup Nakstad
Kari Annette Os
Kari Annette Os er seniorrådgiver i avdeling Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet. Avdelingen har, i samarbeid med en programkomite, vært ansvarlig for Pasientsikkerhetskonferansen. Sammen med sin avdelingsdirektør Johnny Advocaat-Vedvik, har hun ledet oss igjennom to spennende og lærerike dager .
Hva har du lært på årets pasientsikkerhetskonferanse Kari Annette?
Jeg har først og fremst lært av alle de gode eksemplene, erfaringene og refleksjonene fra praksisfeltet, om de utfordringene de står i, og de løsningene de finner. Skal vi få effekt av ny kunnskap, nye faglige råd, retningslinjer osv, så må vi ha en felles forståelse av hva som faktisk er utfordringen, og lære av hverandre for å forbedre kvaliteten. Da kan myndigheter, forskere, eksperter og praksisfelt gi hverandre inspirasjon og gode råd og dele kunnskap og erfaringer. Dette lærte jeg mye om på årets konferanse.
Kari Annette Os
På spørsmål om hva som påvirket valg av tema for årets konferanse, forteller Kari Annette at dette var en kombinasjon av mange ting. Temaet knyttet til nullvisjon for pasientskader har blant annet forankring i WHO sin The Global Patient Safety Action Plan som kom nå i sommer. Vår nasjonale handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring har også en nullvisjon for pasientskader, og det samme finner vi i mange deler av helsetjenesten.
Kari Annette Os
En nullvisjon for pasientskader kan være krevende å ta inn over seg og forstå fullt ut, derfor var det inspirerende å ha med Veivesenet som har 20-års jubileum for sin nullvisjon i år, og lære av deres erfaringer. Pasientsikkerhetskultur, arbeidsmiljø, psykologisk trygghet og ivaretakelse av både pasienter og helsepersonell etter uønskede hendelser er viktige satsingsområder i arbeidet på nasjonalt nivå, og var derfor selvskrevent innhold for årets konferanse. Det er heldigvis økt oppmerksomhet knyttet til også å lære av det som går bra, så resiliensperspektvet var viktig å få løftet for å gi det et enda tydeligere innhold. Så kan vi aldri ha en pasientsikkerhetskonferanse uten gode eksempler fra praksis. I år valgte vi blant annet å belyse endringsarbeid og hvordan pandemien har gjort oss i stand til å lære på tvers.
Hva motiverer Kari Anette Os?
Det å jobbe med pasientsikkerhet og bedre kvaliteten på helsetjenestene sånn at vi ikke påfører pasienten skade, er for meg kjernen i sykepleie (jeg er sykepleier). Katie Eriksson (sykepleieteoretiker) bruker begrepet vårdlidande, som beskriver den meningsløse lidelsen som vi påfører noen som allerede er syke fordi vi ikke har god nok kvalitet på de tjenestene vi yter. Til og med Hippokrates, som ofte beskrives som legekunstens far, ga oss et etisk prinsipp om fremfor alt aldri skade. Pasientsikkerhetsbegrepet er veldig stort, og treffer i kjernen til alle helseprofesjoner, så jeg tror det er det som driver meg.
Kari Annette Os
Anne Lise Kristensen
Pasient- og brukerombud Anne Lise Kristensen skryter av årets Pasientsikkerhetskonferanse og peker spesielt på #Råbra som et viktig innlegg på dag 2. Hun er enig i at det er viktig å ha fokus på det som går bra, og å kunne gi gode tilbakemeldinger. Hun poengterer også at det er viktig å være åpne og kunne snakke om feil som skjer. Ledere må også uttrykke usikkerhet, snakke om egne feil, og tørre å være redd.
Man kan fint ha autoritet og samtidig innrømme at man ikke er perfekt. Jeg tror det gir ringvirkninger.
Anne Lise Kristensen, Pasient- og brukerombud
På spørsmål om en slik konferanse er viktig for pasienter og pårørende sier Kristensen at den kan danne grunnlag for refleksjon, men da er det jo viktig at man tar det opp og snakker om det i fellesskap i avdelingene. Dette er også et lederansvar, mener hun.
Anne Lise Kristensen
Kristensen forteller videre at det siste året har vært litt roligere hos Pasient- og brukerombudet. Det kan se ut som om den norske befolkningen har hatt for stor respekt for dugnaden. Media har snakket mye om det enorme presset på alle typer tjenester, fra fastleger til sykehjem og sykehus. Dette gjør at pasienter og pårørende ikke melder fra i samme grad. Det kan være bekymringsfullt. Det er lagt noen begrensninger på en del områder som har hatt konsekvenser for pasientene. Helsevesenet har blitt veldig handlingsorientert. Vi har vært orientert mot å fatte tiltak, uten at vi har tatt oss tid til å tenke nok igjennom hvorfor dette er innført og konsekvensene det har for de impliserte. Dette kan handle om ulike besøksordninger, samvær og støtte ved vanskelige samtaler, og tilstedeværelse ved alvorlig sykdom og død.
Hva har helsevesenet lært, sett fra Pasient- og brukerombudets side?
Vi er blitt flinkere til å snakke på tvers både regionalt, mellom helseforetak og mellom avdelinger. Også håper jeg at man blir enda flinkere til å hente inn alternativt personell til oppgaver som ikke trenger helsefaglig kompetanse, sånn at vi får kompetansen der vi trenger den mest.
Anne Lise Kristensen
Hva motiverer Pasient- og brukerombudet?
Anne Lise Kristensen finner motivasjon gjennom arbeid med likeverd, at alle skal få samme tilbud, og ha like muligheter. Å jobbe med mange ulike yrkesgrupper, sammen med gode kolleger gjør jobben til en glede hver dag, sier hun. Det er også inspirerende å få høre de ulike pasienthistoriene, og se at ofte så er grunnen til at de deler sine erfaringer, at de har et ønske om at noe skal bli bedre.
Det er motiverende å tenke på at vi i Pasient- og brukerombudet er med på å gi pasienten en stemme.
Anne Lise Kristensen
Helhjerta
Podkasten Helhjerta hadde livpodkastinnspilling på konferansen. Tema for samtalen var “Empatisk kommunikasjon i arbeidsmiljøet – en nøkkel til god pasientsikkerhet”. Følg den spennende samtalen mellom Heidi Skutlaberg Wiig, Mona Morland og Sylvi Vullum her:
Ahus
Akershus universitetssykehus HF var godt representert på årets konferanse. Intensivseksjonen, Medisinsk overvåkning og Infeksjonsavdelingen har alle hatt stort påtrykk av pasienter under pandemien og har vært igjennom en svært krevende periode. På pasientsikkerhetskonferansen fortalte de om erfaringene rundt det å løfte i flokk.
Øystein Mæland, Jan Erik Berdal, Sylvi Vullum, Mona Morland, og Heidi S. Wiig
Administrerende direktør Øystein Mæland synes det er hyggelig at Ahus har fått så stor plass på årets konferanse. En åpenbar grunn til det, mener han, er jo at Ahus er det Helseforetaket i Norge som har hatt det største trykket av covid-19 pasienter. En fjerdedel av alle innlagte pasienter i Norge har vært innlagt på Ahus. Det kan også handle om at vi har vært i stand til å gi pasientene veldig god behandling, og at Ahus i det store og hele har håndtert denne situasjonen veldig godt som et helseforetak.
Temaene for årets konferanse, “I trygge hender” og “Sammen kan vi endre” treffer jo ganske godt, sett i lys av den erfaringen som vi nå har fra pandemien. Den har vist at vi får til ting veldig godt når vi løfter i flokk. Når vi bruker alt vi har av både fagkunnskap og gode krefter så får vi også til veldig gode resultater.
Øystein Mæland
Hvordan mobilisere og motivere vi til økt innsats – nok en gang?
Mange er slitne nå, av forståelige grunner, folk har stått på over lang tid. Belastningen har vært til å ta og føle på for veldig mange. Mæland håper at mye av drivkraften og motivasjonen fortsatt kan ligge i at vi ser at vi har fått til ting veldig godt i fellesskap, og han er veldig trygg på at det skal vi klare også igjennom denne vinteren. Personalet har fått større respekt for hverandres funksjoner. Det har vært god koordinering mellom fagmiljøene, og de ansatte har følt stolthet på vegne av sykehuset, i et større perspektiv. Dette er større enn hva hver enkelt avdeling hadde klart på egen hånd, forteller Mæland.
Jeg har jo tro på den kraften som ligger i evnen til å løfte i flokk, og støtte hverandre i krevende situasjoner. Det fortsatt er mulig å bygge på den.
Øystein Mæland
På spørsmål om hvordan han klarer å motivere seg selv sier Mæland at det i løpet av det siste halvannet året har vært dager hvor det har vært vanskelig å finne motivasjon og inspirasjon til jobben. Men – møter med ledere og medarbeidere som er helt urokkelige i overbevisningen om at dette skal vi fortsatt klare å stå i, denne felles kraft-samlingen gjør at han også får inspirasjon til å drive dette videre, sier han. Ved å løfte frem de positive sidene, og ta hensyn til at personalet har ulike behov, at vi ivaretar hverandre, ser hverandre, og støtter hverandre vil vi også få til dette til i fortsettelsen, sier Mæland .Det er også viktig at lederne ser sine medarbeidere, mener han.
Hva har Ahus lært under pandemien?
Øystein Mæland synes foretaket har lært veldig mye om det å håndtere en pandemi, og også om sykdommen og om smittehåndtering. Vi har også lært noe om hvordan vi kan utnytte fagressurser og organisatoriske ressurser på tvers av virksomheten, og har vi fått et helt annet samarbeid igjennom denne tiden. De ansatte har i mye større grad brukt hverandres ressurser, brukt hverandres fagkompetanse, og virkelig klart å sette pasienten i sentrum. Dette har vært en god styrke under pandemien, avslutter han.
Flere aktueltsaker