Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Innlandet

Hvordan opplever pårørende å bli ivaretatt i kommunene?

USHT Innlandet (Oppland) har nylig publisert rapport over nasjonale funn 2024 fra pårørendeundersøkelsen IVARETATT?.

Illustrasjonsbilde for pårørendeundersøkelsen IVARETATT? Bildet viser mennesker i ulike aldre, som rundt seg har ulike elementer som kan skape storm/kaos i hverdagen for den som er pårørende. Med logo: IVARETATT?Foto: USHT Innlandet (Oppland)

IVARETATT? er gjennomført tredje år på rad. I 2024 er det mottatt 2564 svar, fordelt på 100 kommuner. Rapporten synliggjør områder det bør rettes fokus på i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samtidig viser den også noen positive tendenser. Du finner lenke til rapporten nederst i saken.

Noen sentrale funn

  • Blant pårørende til personer med langvarig hjelpebehov og hjelp fra to eller flere tjenester, var det 36,8 % som opplevde det samlede omsorgstilbudet som godt. I 2023 var tallet 26,6%. 
  • Halvparten av nærmeste pårørende oppgav at de ikke har en fast kontaktperson, eller at de ikke visste om de hadde det.
  • Litt under halvparten av nærmeste pårørende svarte at tjenesten tilbyr tilstrekkelig antall samtaler i forhold til deres behov. Bare to av fem opplevde at planlagte samtaler omhandlet avklaring av roller og forventninger til hverandre, for eksempel hvem som skal utføre hvilke oppgaver.  
  • Av de som mottok avlastning, var det 28,4% som opplevde at denne i stor grad var tilstrekkelig. I 2023 var tallet 20,8%, og i 2022 var tallet 11,3%. De som opplevde avlastningen i noen grad som tilstrekkelig var 52,9%.
  • Om lag fire av fem av de nærmeste pårørende oppgav å utføre omsorgsoppgaver for tjenestemottaker. De ble spurt om hvordan de opplever dette. Flest avkrysninger fikk svaralternativet «Jeg synes det er fint å kunne være en ressurs», etterfulgt av «Det er en psykisk belastning for meg å utføre omsorgsoppgaver».
  • 58,3% av pårørende med vedtak på opplæring og veiledning med tanke på omsorgsoppgavene de utførte, opplevde å få dette i samsvar med vedtaket. I 2023 var dette tallet 20,5%, og i 2022 var tallet 25,7%.
  • Topp tre bekymringer for pårørende var de samme som for 2022 og 2023: Dette var tjenestemottakers helse og fungering i hverdagen, om tjenestemottaker får tilstrekkelig aktiviteter tilpasset sine ønsker og behov og om tjenestemottaker er godt nok ivaretatt av tjenesten.
  • På fire ulike spørsmål om hvordan pårørende opplever å bli møtt av ansatte i tjenestene, svarte mellom 33,7% og 48,3% at det avhenger av hvem de møter. På oppfølgingsspørsmål om pårørende opplever å få hjelp til å finne en ansatt de kan spørre eller snakke med dersom den de møtte ikke var rett person til dette, svarte bare mellom 7,1% og 10% «i stor grad».
  • Det var 10,8% som oppgav å ha omsorg for barn eller ungdom under 18 år som er å regne som pårørende til tjenestemottakeren. Kun 14,9% av disse har opplevd at ansatte i tjenesten har snakket med dem om hvordan de kan ivareta barnet/ungdommen som pårørende. For bare 12,7% er det tilbudt samtaler med barnet/ungdommen eller henvist til helsesykepleier eller andre som kan følge opp barnet/ungdommen som pårørende.

Et verktøy for kommunene

IVARETATT? skiller seg ut fra andre pårørendeundersøkelser, ved at denne er laget for å være et konkret verktøy som kommuner kan benytte i systematisk kvalitetsarbeid om pårørende. I 2024 har 62 kommuner over hele landet tilgang til å hente ut statistikk fra undersøkelsen.

Spørsmålene i undersøkelsen er utformet med bakgrunn i Pårørendeveilederen, med lovpålagte krav og sterke anbefalinger fra Helsedirektoratet. Kommuner som ønsker å benytte undersøkelsen kan hente ut anonyme resultater for sin kommune. Dette er gratis.

Her kan du laste ned rapporten for 2024, Pårørendeundersøkelsen IVARETATT? -Nasjonale funn 2024.

Om du er interessert i tidligere rapporter kan de finnes på Nasjonale funn, rapporter hos pårørendeundersøkelsen.no.

Du finner informasjon om pårørendeundersøkelsen IVARETATT? på www.pårørendeundersøkelsen.no

Flere aktueltsaker