Legg til favoritt

Kreativitet og samarbeid om demens

Hvorfor og hvordan skape et demensvennlig samfunn der vi samarbeider om og med personer med demens og deres pårørende, og der vi samhandler på tvers av tjenestenivå. Hvordan kan forskning gi oss nyttig kunnskap i forståelse og planlegging av dette?

Demensplan 2020 er et av de fire satsningsområdene som Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester har ansvar for å løfte fram i kommunehelsetjenesten.  På USHT Innlandet sin Nettverkskonferanse i november ble demensomsorg løftet fram med ulike perspektiver. 

Sammen om demens
Demensplan 2025 ble lansert 2. desember. De fire innsatsområdene er Medbestemmelse og deltakelse, Forebygging og folkehelse, Gode og sammenhengende tjenester, og Planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling.  

Det vil komme ulike tilskuddsordninger hvor blant annet kommuner, i samarbeid med frivillige organisasjoner kan søke for å gjennomføre tiltak i tråd med Demensplan 2025. Kommunene oppfordres til å følge med på dette.

Etter initiativ fra Fylkesmannen i Innlandet etableres et felles demensnettverk for Innlandet. I samarbeid med SAM-AKS vil USHT Innlandet invitere kommuner til å delta i nettverket, ved deres demenskoordinator eller tilsvarende, og kontaktpersoner for Demensomsorgens ABC.

 

Sammenheng i tjenestene
SAM-AKS er et etablert samarbeid mellom Alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet og kommunale sykehjem. Det inngås avtale mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommune som fornyes hvert 3. år. 32 av 46 kommuner i Innlandet, med 52 sykehjem er til nå med i samarbeidet fortalte Ellen Bjøralt, sykepleier i SAM-AKS. Hun framhevet at det å kjenne til hverandres tjenester er en stor styrke i samhandling, og at dette bidrar til at pasient og pårørende opplever større sammenheng i tjenestene. 

SAM-AKS har som hovedmål å bedre utredning og behandling av pasienter i sykehjem. De tilbyr undervisning om ulike tema innen alderspsykiatri og gir opplæring i bruk av utrednings-/kartleggingsverktøy. De arrangerer fagdagene ved  ABC-opplæring og holder TID kursholderkurs.

Når en pasient på sykehjemmet blir henvist til Alderspsykiatrisk avdeling utløse dette et tett samarbeid. Sykepleier/vernepleier fra SAM-AKS følger opp med veiledning til personale på sykehjemmet, i tillegg til samarbeid mellom sykehjemslege og lege ved Alderspsykiatrisk avdeling. Dersom pasienten blir innlagt ved Alderspsykiatrisk avdeling, følger SAM-AKS opp etter utskrivelse og ansatte i sykehjem inviteres til hospitering, for å ta med seg nyttig kunnskap tilbake i avdelingen.

 

Demensvennlig samfunn, hvorfor og hvordan?  
De fleste mennesker med demens bor hjemme, men mister fort tilhørighet til mennesker og samfunn, fortalte Guro Brenden, demenskoordinator i Løten kommune. Som følge av kunnskapsmangel blir de ofte møtt med lite forståelse, fordommer, barnsliggjøring og stigmatisering. Vi behøver å opprettholde et aktivt liv så lenge som mulig, være aktive deltakere og bli hørt. Derfor er demensvennlig samfunn viktig, påpekte Brenden.  

I samarbeid med Nasjonalforeningen startet Løten kommune demensvennlig samfunn i 2015. Siden den gang har de gjennomført 16 kurs for ansatte i ulike bedrifter og virksomheter i Løten kommune. Kursene har bidratt til bevisstgjøring om hvordan man på lokalsamfunnets ulike arenaer kan møte mennesker med demens på en god måte.

Etablering og opprettholdelse av et demensvennlig samfunn går imidlertid ikke av seg selv. Det gjelder å være frampå. Invitasjon til kurs bør skje både muntlig og skriftlig. Påminnelser og gjentatte invitasjoner er nødvendig. Jo flere som har deltatt på kurset, desto større motivasjon for de som gjenstår. Et synlig bevis på at bedriften har kunnskap om demens klistret på inngangsdør, kassa-apparat eller drosjevindu er god markedsføring og en motivasjonsfaktor.

Arbeidsgruppa for demensvennlig samfunn har bidratt til etablering av flere ulike tilbud til personer med demens.  Du kan lese mer om demensvennlig samfunn i Løten i egen artikkel her. 

 

Å være pårørende er et nytt pensum
Bekymret, redd, usikker og sliten. Mange blir følelsesmessig ambivalente og det kan være vanskelig å tenke rasjonelt. Utad kan vi oppfatte noen pårørende som misfornøyde og krevende. Å være pårørende er et helt nytt pensum, uttalte Liv Karin Kval, demensrådgiver Vestre Toten kommune.  Når en blir pårørende og når nye situasjoner oppstår, er dette ofte noe en ikke har gjort før, noe en ikke har lært, noe en ikke kan.

Totalbelastningen til pårørende er stor, og det må vi huske på hele tiden. Vi må våge å snakke sammen og respektere hverandre, og det er helsepersonellets ansvar, påpekte Kval. Det krever at vi viser raushet. Godt personsentrert pårørendearbeid er sykdomsforebyggende, og vi må dra lasset sammen til det beste for pasienten. Personsentrert pårørendeomsorg kan du lese mer om i en tidligere artikkel her.

 

Så hva skjer a?
Forskning gir oss nyttig kunnskap i forståelse og planlegging av omsorg for personer med demens.

Sverre Bergh, forskningsleder AFS ved SI viste til en forskningsstudie som har sammenlignet utredning av kognitiv svikt i primærhelsetjeneste med utredning i spesialisthelsetjeneste. De som utredes for kognitiv svikt i kommunehelsetjenesten er eldre og har høyere forekomst av demens enn de som utredes i spesialisthelsetjenesten. De har større ADL-svikt og flere nevropsykiatriske symptomer. Av dette er depresjon særlig framhevet. Depresjon er også knyttet til høy pårørendebelastning. Bergh påpekte at dette er viktige funn å kjenne til når en skal planlegge utredning, behandling og oppfølging av denne målgruppen. Oppfølging etter diagnose er viktig, og da må en ha fokus på både ADL-funksjon, kognisjon og nevropsykiatriske symptomer, inkludert depresjon.

Helseundersøkelser i Nord-Trøndelag (HUNT) er Norges største samling av helseopplysninger. HUNT4 70+ er en del av helseundersøkelsen, der eldre over 70 år gjennomførte utvidet testing i forhold til kognisjon. Tall fra denne undersøkelsen, sammenlignet med tidligere HUNT-undersøkelser brukes i forskning for å beskrive blant annet forekomst av demens i Norge, risikofaktorer og sammenhenger.

En svensk studie viser at flere kvinner enn menn, særlig over 85 år, utvikler demens. Kvinner med lengre varighet på fruktbar alder har større risiko for å utvikle demens, sammenlignet med de som har færre fruktbare år. Du kan finne denne studien her.

Bergh viste videre til en forskningsstudie som fant at søvnlengde påvirker kognitiv funksjon, både her og nå og i årene framover. Dersom man sover for lite eller for mye i forhold til et gjennomsnitt på 7 timer, kan dette framskynde utvikling av kognitiv svikt og demens. Du kan lese hele artikkelen her.

Lenker:
Presentasjoner fra Nettverkskonferansen

Flere aktueltsaker