Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Innlandet

Nye nasjonale faglige råd for forebygging av bruk av tvang i psykisk helsevern

Hvordan forebygge bruk av tvang i psykisk helsevern og redusere den uønskede variasjonen i bruken av tvang?

Foto: Shutterstock

Nye nasjonale faglige råd for bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne er gjeldende fra 1. mars 2022. Formålet er å forebygge bruk av tvang og redusere den uønskede variasjonen i bruken av tvang, samt å bidra til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Rådene er delt inn i fire hovedområder; forebygging av tvangsinnleggelser, institusjonens ansvar og oppgaver ved bruk av tvang, tilnærminger i pasientbehandlingen og evaluering av tvangsinnleggelser. De nye nasjonale faglige rådene finner du hos Helsedirektoratet: Tvang – forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne – Helsedirektoratet.

Hva er nytt i de nye nasjonale faglige rådene?

Helsedirektoratet har tidligere utgitt psykisk helsevernloven med kommentarer og psykisk helsevernforskriften med kommentarer. Rundskriv og juridiske fortolkninger om tvungent psykisk helsevern er tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider. Seniorrådgiver ved Avdeling spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet, Karin Irene Gravbrøt, har ledet utarbeidelsen av de nye nasjonale faglige rådene. Hun sier at de har sett at bruk av tvang i Norge viser en geografisk variasjon som de antar, blant annet, kan begrunnes i at kunnskapen er vanskelig tilgjengelig for tjenestene.

Formålet med de faglige rådene er derfor å utvikle et hjelpemiddel som kan bidra til mer enhetlig forståelse av hvordan bruk av tvang kan forebygges. Når det er nødvendig å bruke tvang for å få gitt helsehjelp, er det vesentlig at det skjer på en omsorgsfull måte.

Karin Irene Gravbrøt

Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt, Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no

Kapittel 3 Tilnærminger i pasientbehandlingen gir råd som kan bidra til dette. Det er også råd om tiltak som kan være aktuelle for å etterkomme lovkravet i psykisk helsevern om at frivillighet skal være forsøkt før bruk av tvang.

Vi håper at rådene inneholder nyttige forslag som bidrar til at forholdene legges til rette for at gjennomføring av tvang, som er helt nødvendig for å gi pasientene god behandling og omsorg, kan gjøres så skånsomt som mulig.

Karin Irene Gravbrøt

Hvordan vil de nye nasjonale faglige rådene påvirke praksis?

I kapittel 2 Institusjonens ansvar og oppgaver ved bruk av tvang, fremheves betydningen av lederansvaret, både for å følge med på egne data om bruk av tvang og sørge for at personalet har rammer som muliggjør kompetanseheving, veiledning og etisk refleksjon.

Vi mener at rådene tydeliggjør lederansvaret, og bidrar til at oppfølging knyttet til kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring blir fulgt opp ved hjelp av lokale planer for å forebygge bruk av tvang.

Karin Irene Gravbrøt

Hvem har laget de nye rådene for forebygging av bruk av tvang?

De faglige rådene er utarbeidet i en bredt sammensatt arbeidsgruppe. To eksterne fagansvarlige har inngått i en kjernegruppe sammen med ansatte i Helsedirektoratet. Seniorrådgiver ved Avdeling spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet, Karin Irene Gravbrøt har ledet gruppa. Hun forteller at det ikke tidligere er utviklet råd om kunnskapsbasert praksis innen tvang i psykisk helsevern for voksne. Disse nye rådene om forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne er utviklet med begrunnelse i forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap fra fagfeltet og pasientenes kunnskap om og erfaringer med å ha vært underlagt tvungent psykisk helsevern.

Planer for implementering

Nasjonale faglige råd om forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne ble publisert 14. desember 2021 slik at de kunne gjøres kjent før de trådde i kraft den 1. mars 2022. Alle landets kommuner, statsforvaltere og regionale helseforetak ble informert om publiseringen gjennom brev. Helsedirektoratet håper at implementering av rådene vil inngå i virksomhetenes arbeid for å oppfylle kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratets veileder til forskriften beskriver hvordan ledere i helse- og omsorgstjenesten kan forstå og etterleve kravene i forskriften.

De nye nasjonale faglige rådene inkluderer også henvisninger til eksisterende opplæringsressurser. Klikk på bildene under for å komme til noen av disse:

Det er innledet et samarbeid med de regionale helseforetakene med formål om at implementering av de faglige rådene inkluderes i deres regionale arbeid med forebygging av bruk av tvang. Rådet om forebygging av tvangsinnleggelser viser hvordan forebyggende tiltak i kommunen, og samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, kan bidra til å forhindre tvangsinnleggelser.

Helsedirektoratet har også en egen nyhetssak om dette som du finner her: Nye nasjonale faglige råd for forebygging av bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne – Helsedirektoratet

Nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsearbeid (NAPHA) har kommentert de nye nasjonale faglige rådene for bruk av tvang på sine sider.

Hva vil de nye nasjonale faglige rådene bety for praksis ved Sykehuset Innlandet?

Kvalitetsrådgiver, Svein Erik Gransjøen ved Avdeling for Akuttpsykiatri og Psykosebehandling på SI Reinsvoll forteller at det i mange år har vært kontinuerlig fokus på å forebygge bruk av tvang. Gode rutiner var på plass lenge før oppdrag og bestillingsdokument fra Helse Sør Øst kom i 2017 og Helse Sør Øst-rapporten Redusert bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst som kom i 2018.

Resultater av det forebyggende arbeidet, som har vært mer preget av brukermedvirkning og forebygging av vold enn tvangsreduksjon i seg selv, finner man i Sivilombudsmannens rapport fra 2018. Sivilombudsmannen besøkte da Sykehuset Innlandet Reinsvoll for å se på forholdene med særlig tanke på bruk av tvang, frihetsberøvelse eller nedverdig behandling.

I rapportens sluttrapport fremheves det:

 Et sentralt funn var at avdelingen som helhet syntes å ha en institusjonskultur preget av respekt for pasientenes integritet og behov. En klar overvekt av pasientene omtalte stedet og de ansatte på positive måter, inkludert pasienter som var innlagt mot sin vilje. Avdelingen hadde lagt til rette for å opprettholde en god institusjonskultur over tid, blant annet gjennom en tydelig ledelse og en grundig prosess for rekruttering av nyansatte med fokus på vurderinger av personlig egnethet. Flere sider av driften av avdelingen fremstod som et eksempel til etterfølgelse for andre sykehusavdelinger i det psykiske helsevernet.

For å få best mulig kjennskap til bruk av tvang i avdelingen, måles og gjennomgås all bruk av tvang månedlig. Det kontrolleres da med tanke på grunnlag, dokumentasjon og at pasientens rettssikkerhet er ivaretatt. Det blir gitt veiledning der man ser avvik på god praksis eller avvik etter gjeldende hjemler for bruk av tvang«

Svein Erik Gransjøen, Kvalitetsrådgiver SI
Svein Erik Gransjøen

Resultater viser at tvang vanskelig kan unngås helt. Men i mange situasjoner klarer man å forhindre tvang ved å bruke utearealer, fleksibilitet og andre tiltak som fremmer brukermedvirkning og hindrer krenkelser og avmaktsfølelse. Der tvang er nødvendig, ser en at tvangen som oftest er kortvarig, og det forsøkes alltid mildere form for tvang (fastholding) framfor mekaniske tvangsmidler.

Ved SI Reinsvoll må alle fagpersoner gjennomføre obligatorisk opplæring/undervisning før man kan fatte vedtak om bruk av tvangsmidler. I denne undervisningen fremheves forebyggende aspekter like mye som de juridiske. Undervisningen fokuserer også på ettersamtale og dennes potensielle effekt på forebygging. Dessverre har vi fortsatt en vei å gå før ettersamtaler blir gjennomført og dokumentert systematisk. Dette er av avdelingens fokusområder vedrørende tvang og forebygging i 2022, forteller Gransjøen.

MAP (Møte med aggresjonsproblematikk) er innført som obligatorisk kurs for helsepersonell ved SI Reinsvoll, og sykehuset er i disse dager godt i gang med gjennomføring av kursdager. Målet her er at alle faste ansatte skal ha gjennomført MAP innen sommeren 2022. Her er fokuset mye på forebygging og på ettersamtaler.


Flere aktueltsaker