Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Demensplan 2025
Demensplan 2025 er regjeringens femårsplan for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende.
Demensplan 2025 er den tredje nasjonale demensplanen og er regjeringens femårsplan (2021–2025) for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Det overordnede målet er å bidra til et mer demensvennlig samfunn og bedre tjenester. Et demensvennlig samfunn er et bedre samfunn for alle, et samfunn som bidrar til inkludering, likeverd og forståelse. Dette krever at vi bygger ned både fysiske og sosiale barrierer i samfunnet (regjeringen.no)
Hva er demens? Klikk her for å lese mer
Demens er en fellesbetegnelse for flere kroniske sykdommer som
rammer hjernen. Sykdommene utvikler seg over tid og fører til
endringer på områder som hukommelse, språk og væremåte.
Demens påvirker evnen til å fungere i dagliglivet. Det viktigste
kognitive symptomet er redusert hukommelse. Demens skyldes
progredierende sykdommer som påvirker hele livssituasjonen både
for de som er syke, og deres pårørende. De som rammes, vil gradvis
fungere dårligere og til slutt bli helt avhengig av hjelp.
Demens kan også medføre språksvikt, rom- og retningsproblemer
samt svekket tanke-, kommunikasjons- og orienteringsevne.
Personer som rammes av demens, får vansker med å anvende
innlærte ferdigheter eller å mestre dagliglivets funksjoner. En del
viser manglende innsikt, motorisk uro eller aggressivitet.
Andre symptomer kan være angst, depresjon, hallusinasjoner og
apati. Mange vil i startfasen kunne være deprimerte, engstelige
og trekke seg tilbake. Senere i forløpet vil det kunne være større
endringer i personlighet og væremåte (Demensplan 2025, s. 8)
Demensplan 2025
Målene med demensplan 2025 er:
Personer med demens og deres pårørende fanges opp til rett tid og sikres gode og tilpassede tjenester.
Personer med demens og deres pårørende sikres medbestemmelse og deltakelse i et demensvennlig samfunn, slik at de kan leve aktive og meningsfylte liv med fysisk, sosial og kulturell aktivitet som er tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov.
Økt forskning og kunnskap om forebygging og behandling av demens.
Skjermdump fra Demensplan 2025
Demensplan 2025 inneholder en rekke tiltak og ressurser som kan være til nytte for helsepersonell som arbeider med personer med demens. Du finner hele demensplanen her (regjeringen.no)
Hvorfor utrede?
Det finnes mange gode grunner til å utrede demens. Den første og kanskje viktigste årsaken
er å utelukke andre sykdommer. Selv om det ikke finnes noen kur for demens, vet vi at
tilrettelagte tilbud og tjenester fra kommunen kan øke livskvaliteten til både personer med
demens og deres pårørende. Å få demensdiagnose kan dessuten være svært viktig for både
personen selv og pårørende.
- Leger og annet helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenestenCa. 6 timer
Bare vel halvparten av de som har demenssykdom har en registrert diagnose. Selv om det som regel er fastlegen som har ansvar for utredningen og diagnostisering, kan hukommelsesteam, hjemmetjeneste eller andre i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ha en viktig rolle i utredningsarbeidet. En diagnose er ofte inngangsporten til tilrettelagt hjelp og oppfølging.
Om demens fra Nasjonalt senter for aldring og helse
Nasjonalt senter for aldring og helse har ulike verktøy om demens som er i tråd med føringene i Nasjonal faglig retningslinje om demens.
De har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget Demenskartet.no som skisserer fremtidsperspektivet for antall personer med demens for hver kommune, og som kan brukes til å planlegge kommunens behov for tjenester og tilbud til personer med demens og deres pårørende – både for 2024 og langt inn i fremtiden.
Ressurser om demens på Kompetansebroen
For å se andre ressurser om demens på Kompetansebroen, klikk på bildene under:
Demens
På Helsedirektoratet sine sider finner du: Demensplan 2025, Nasjonal faglig retningslinje om demens, Veiviser demens, m.m.
- Podkast
Pårørende til personer med demens
Om pårørende til demente, deres syn på egen rolle og de helsetjenestene som ytes.