Flerkulturell doula

Ikke-vestlige kvinner i Norge møter sjeldnere opp til kontroller under svangerskapet. Det ses også en forsinket kontakt med helsevesenet hvis alvorlige komplikasjoner skulle oppstå, som for eksempel redusert fosterbevegelse eller kliniske tegn på ruptur av membraner (Saastad, Vangen & Frøen, 2007). Dette kan skyldes kommunikasjonsproblemer, mangel på kunnskap om hvor helsepersonell befinner seg eller at kvinnene feiltolker kliniske tegn på grunn av kulturelle forskjeller (Saastad et al., 2007).

I Stortingsmelding nr. 12, En gledelig begivenhet – Om en sammenhengende svangerskapsfødsels- og barselomsorg (2008) står det beskrevet at alle skal få et helsetilbud av høy faglig kvalitet, en helhetlig og trygg svangerskaps- og fødselsopplevelse og en familievennlig barselomsorg (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008). Videre står det at grupper med særlige behov, spesielt innvandrerkvinner, skal prioriteres, slik at de får likeverdige resultater som befolkningen for øvrig. Det legges særlig vekt på at en god svangerskap-, fødsels- og barselomsorg kan være med på å utjevne de sosiale ulikhetene i helse og gi likeverdige helsetjenester til alle (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008)

”Sårbar, gravid og ny i Norge – Trygg under fødsel med flerkulturell doula” ble startet høsten 2018 (Oslo Universitetssykehus, 2018). Tilbudet er rettet mot nyankomne minoritetskvinner i en sårbar livssituasjon. De kan ha lite sosialt nettverk og manglende norsk kunnskaper. Kvinnene blir rekruttert til prosjektet gjennom jordmødre i svangerskapsomsorgen, fastleger, NAV,  kirkens bymisjon, helsesenteret for papirløse og flyktningskoordinatorer. De blir forespurt om de ønsker å bli kjent med en flerkulturell doula og får deretter et oversatt infoskriv.

De flerkulturelle doulaene har samme språk, opprinnelsesland (region), tradisjon og kultur som kvinnen som skal føde. De flerkulturelle doulaene har selv erfaring med å føde på et norsk sykehus, kjenner det norske helsevesenet og kan kommunisere tilfredsstillende på norsk. En flerkulturell doula skal gi praktisk og emosjonell støtte for gravide og fødende minoritetskvinner, og kan fungere som en veiviser inn i det norske helsesystemet. En flerkulturell doula skal være tilstede for kvinnen og dele sine egne erfaringer, praktiske kunnskaper og styrke. Hun skal bidra til å gi trygghet og tillit hos kvinnene (Oslo Universitetssykehus, 2018).

I studien Trygg under fødsel– en kvalitativ studie om flerkulturelle doulaer sine erfaringer med å støtte nyankomne minoritetskvinner ble det undersøkt hvordan de flerkulturelle doulaene opplevde sitt arbeid med nyankomne minoritetskvinner under svangerskap og fødsel. Hensikten var også å finne ut av om de flerkulturelle doulaene opplevde at kvinnene får en mer likeverdig og individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Studien har et kvalitativt design og det ble gjennomført ni individuelle semistrukturerte intervjuer av flerkulturelle doulaer, som er utdannet og ansatt av OUS.

I studien kom det frem et hovedtema: Flerkulturelle doulaer opplever å være som en mor og kulturell brobygger for sårbare kvinner med minoritetsbakgrunn under fødsel.

Dataanalysen avdekket 5 kategorier:

1) De flerkulturelle doulaene opplevde å gi kunnskap. De flerkulturelle doualene beskrev at minoritetskvinnene ofte manglet kunnskap om kropp og helse. De opplevde at minoritetskvinnene hadde problemer med å oppsøke helsetjenester, og manglende kunnskap om hvor de kunne innhente denne informasjonen. De flerkulturelle doulaene så på det å gi kvinnene informasjon som en av sine viktigste oppgaver.

2) De flerkulturelle doulaene opplevde å gi en følelse av trygghet for kvinnene. Et annet viktig funn var at de flerkulturelle doulaene opplevde at de fikk et nært forhold til kvinnene. De ble ofte referert til som en mor av kvinnene, og poengterte at de er viktige i omsorgen for minoritetskvinnene. De flerkulturelle doulaene mente at deres tilstedeværelse ga kvinnene en følelse av trygghet og emosjonell støtte i fødsel.

3) Fikk en økt bevissthet om at minoritetskvinner kan være sårbare. De flerkulturelle doulaene omtalte minoritetskvinnene som sårbare fordi de ofte var i landet helt alene uten et støttende nettverk. Flere av de flerkulturelle doulaene kjente seg igjen i denne situasjonen, og hadde selv vært alene og uten språk i et nytt land. De flerkulturelle doulaene opplevde å ha en dypere forståelse for minoritetskvinnene situasjon.

4) De flerkulturelle doulaene opplevde å bygge en kulturell bro. Et viktig aspekt ved de flerkulturelle doulaenes arbeid var kulturelle forskjeller mellom minoritetskvinnen og hennes familie og helsepersonell. De flerkulturelle doulaene beskrev hvordan de fungerte som en kulturell brobygger og en forbindelse mellom jordmor og minoritetskvinnene på fødestuen. På samme tid opplevde de at en viktig del av jobben bestod i å inkludere ektemannen i omsorgen for kvinnene.

5) De flerkulturelle doulaene opplevde noen utfordringer i arbeidet. De flerkulturelle doulaene pekte på to utfordringer i deres arbeid. Noen opplevde at helsepersonell misforstod deres funksjon, og brukte de flerkulturelle doualene som tolk under fødsel. Dette opplevdes som utfordrende, da de ikke har nok kompetanse til å tolke medisinske ord og uttrykk. En annen utfordring var at de ikke hadde nok tid sammen med kvinnene, spesielt i oppfølgingen etter fødsel.

Studien viste at en flerkulturell doula kan være en ressurs for nyankomne minoritetskvinner under svangerskap, fødsel og barseltid. De flerkulturelle doulaene opplevde at deres tilstedeværelse ga kvinnene en følelse av trygghet, språklig støtte, informasjon og at de fungerte som et bindeledd mellom jordmor og minoritetskvinnen. Dette kan være med på å gi en mer likeverdig helsetjeneste og redusere sosiale ulikheter i helse. Funnene i studien kan gi jordmødre en økt bevissthet over fordelene en flerkulturell doula kan ha for nyankomne minoritetskvinner, og motivere til effektiv bruk av disse ressursene på en helsefremmende måte. Videre studier vil kreves for å styrke funnene i vår studie. Blant annet vil det være nyttig å forske på minoritetskvinnene og jordmødrenes perspektiv, samt gjennomføre effektstudier som måler helseeffekt av flerkulturelle doula. Dette vil gi dypere forståelse, et bredere perspektiv og være viktig for å få et helhetlig bilde av fordelene flerkulturelle doulaer tilbyr nyankomne minoritetskvinner.

Bakken, K. S., Skjeldal, O. H. & Stray-Pedersen, B. (2015). Higher Risk for Adverse Obstetric Outcomes Among Immigrants of African and Asian Descent: A Comparison Study at a Low-Risk Maternity Hospital in Norway. Birth, 42(2), 132-140.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2008). En gledelig begivenhet— Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg (St.meld. nr. 12 (2008-2009)).

Oslo Universitetssykehus. (2018). Sårbar, gravid og ny i Norge- Trygg under fødsel med flerkulturell doula.

Saastad, E., Vangen, S. & Frøen, J. F. (2007). Suboptimal care in stillbirths – a retrospective audit study. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 86(4), 444-450.