Legg til favoritt

Skrøpelige eldre og funksjonssvikt

Den internasjonale definisjonen av geriatri vektlegger pasientens skrøpelighet, multisykelighet og atypiske symptomer og betydningen av en helhetlig tilnærming. Den geriatriske tverrfaglige utredningen, samt behandlingen av pasienter med komplekse og sammensatte helseproblemer er en av geriatrien hjørnestener.

Den geriatriske pasienten kjennetegnes ikke først og fremst av sin alder, men av helseproblemets kompleksitet. Det vil si at to pasienter i samme aldersgruppe kan legges inn i for eksempel sykehus med helt identisk årsak til innleggelse, der den ene er tydelig geriatrisk, mens den andre ikke.

Skrøpelige pasienter kjennetegnes ved direkte observerbare egenskaper som uønsket vekttap, muskelsvekkelse (for eksempel svak gripestyrke), sakte gange/bevegelse, subjektiv opplevelse av utmattelse og redusert eller lavt aktivitetsnivå (Frieds fenotypemodell). Disse pasientene har som regel et tilbud fra kommunal pleie- og omsorgstjeneste og de legges hyppig inn på sykehus for øyeblikkelig hjelp for ulike tilstander. Blant de vanligste årsakene for innleggelse er fall, ernæringssvikt, dehydrering, infeksjoner, influensa og covid, samt lidelser i sirkulasjonssystemet.

Torgeir Bruun Wyller beskriver aldring som «en tilstand av reduserte organreserver og svekket evne til å opprettholde fysiologisk homeostase, og sårbarhet eller frailty (skrøpelighet) i eldre år defineres som en tilstand av ytterligere svekkede homeostatiske mekanismer». Skrøpelige eldre er sådan svært utsatt for funksjonssvikt. Wyller beskriver skrøpelighet, akutt-, subakutt- og kronisk funksjonssvikt godt i denne videoen fra et webinar i 2022.

Funksjonssvikt og Bred Geriatrisk Vurdering

Den vanligste måten å vurdere skrøpelighet på er gjennom bruk av Clinical Frailty Scale (CFS) og ved en Bred Geriatrisk Vurdering (Comprehensive geriatric assessment, CGA). Denne utredningen består av diagnostikk av sykdom, samt en vurdering av funksjonsbegrensninger og ferdighetstap på grunn av organskade hos eldre mennesker. Behandlingen av eldre forutsetter en totalvurdering av pasientens status og sosiale situasjon.

Det er vanlig å ta stilling til pasientens:

• Komorbiditet
• Legemiddelbehandling, med spesielt fokus på polyfarmasi og uhensiktsmessig legemiddelbruk
• Fysiske funksjonsnivå med kartlegging av hjelpebehov
• Psykiske tilstand og kognitive funksjonsnivå
• Sosiale forhold inkludert nettverk og relasjoner, som innhente komparentopplysninger og for eksempel gjennomføre forhåndssamtaler
• Ernæringstilstand

Det er anbefalt at tverrfaglig vurdering foregår i en akuttgeriatrisk enhet. Dette kan bidra til redusert dødelighet, bedret funksjonsstatus, økt mobilitet, bedret kognitiv funksjon og redusert behov for institusjonsopphold. Utredningen er en basis for videre behandling og rehabilitering. Det kreves økte spesielle kunnskaper og erfaringer, samt samarbeid på tvers av profesjoner. Dette for å få god diagnostikk for å skille mellom normal aldring og sykdom. Behandlingen av eldre forutsetter en totalvurdering av pasientens status og sosiale situasjon. Dette krever spesielle kunnskaper og erfaringer og samarbeid på tvers av profesjoner.

Hvordan fange opp funksjonssvikt?

Det kan være utfordrende å gjenkjenne funksjonssvikt hos skrøpelige eldre. Ofte vil det første tegnet bare være en svekket evne til å klare seg selv i dagliglivet. Vanligvis ligger det flere årsaker til grunn, ikke sjelden sees en kaskade av akutte sykdommer med påfølgende multiorgansvikt. Her finner du Ressurser til observasjonskompetanse om hvordan du kan bruke ABCDE-algoritme og validerte kartleggingsverktøy.

Alle fagartikler