Hvordan følge opp etter et hoftebrudd?

Pasienter bør begynne å bevege seg så snart som mulig etter operasjonen, helst innen det første døgnet etter operasjonen. Dette bidrar til å redusere risikoen for komplikasjoner som blodpropp og trykksår.

Støtt pasienten i forflytning, hjelp pasienten ut av sengen, bistå i gangtrening og i bruk av hjelpemidler.

Fysioterapi

Regelmessig fysioterapi er essensielt for å gjenopprette styrke, fleksibilitet og balanse. Øvelser som styrker musklene rundt hoften og forbedrer gangfunksjonen er spesielt viktige.

Bruk av hjelpemidler

Ganghjelpemidler som krykker eller rullator kan være nødvendige for å støtte pasienten mens de gjenoppretter mobiliteten.

Rehabiliteringsplan

Utarbeide en individuell rehabiliteringsplan i samarbeid med fysioterapeut og annet helsepersonell.

Sikre at pasienten er delaktig i planleggingen og oppfølgingen av sin egen rehabilitering.

Før mobilisering av pasienter med hoftebrudd er det avgjørende å sørge for at de kan bevege seg uten unødvendig ubehag og for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Sykepleiere kan bidra til å sikre at pasienter med hoftebrudd får tilstrekkelig smertelindring før mobilisering, noe som kan forbedre deres rehabiliteringsprosess og generelle velvære.

Planlegging av mobilisering:

Samarbeid med fysioterapeuter for å planlegge mobilisering på tidspunkter når smertelindringen er mest effektiv.

Gradvis mobilisering:

Start med små bevegelser og øk gradvis etter hvert som pasienten tolererer det.

Tidlig mobilisering:

Å komme seg opp og bevege seg så tidlig som mulig etter operasjonen er en av de mest effektive måtene å forhindre blodpropp på.

Medikamentell behandling:

Etter en hoftebruddsoperasjon anbefales det vanligvis å bruke lavmolekylært heparin (Fragmin) i 10 til 14 dager.

Komprimerende hjelpemidler:

Bruk av kompresjonsstrømper eller pneumatiske kompresjonsenheter kan bidra til å forbedre blodsirkulasjonen og redusere risikoen for blodpropp.

For å forhindre vekttap hos pasienter etter en hoftebruddsoperasjon, er det viktig å fokusere på ernæring. Her er noen tiltak som kan iverksettes:

Ernæringsvurdering

Gjennomfør en grundig vurdering av pasientens ernæringsstatus ved innleggelse og følg opp regelmessig. Sett i gang tiltak for å forhindre undernæring.

Proteinrik kost

Sørg for at pasienten får tilstrekkelig med protein i kosten for å styrke musklene og for å bedre tilhelingen. Matvarer som magert kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter, bønner og nøtter er gode kilder. Tilby næringsdrikke med høyt proteininnhold.

Kosttilskudd

Proteinshakes og næringsdrikker kan være nyttige til pasienter med dårlig matlyst og problemer med å spise nok mat.

Små, hyppige måltider

Tilby små, hyppige måltider i stedet for tre store måltider om dagen. Dette kan gjøre det lettere for pasienten å få i seg nok kalorier. Husk å kalori-berike maten f.eks: dobbelt med pålegg, bytt til meierismør, fløte og oljer osv.

Tilpasset kosthold

Det er i denne situasjonen pasienten kan unne seg noe godt. Tilpass kostholdet etter pasientens preferanser og eventuelle diettbehov. Dette inkluderer spesialkost for diabetes, lavt saltinntak, eller allergier.

Hydrering

Sørg for at pasienten får i seg nok væske, sett en mugge på nattbordet og en i kjøleskapet. Sørg for å at det er drikke som pasienten liker. Dehydrering kan påvirke appetitten.

Tverrfaglig team

Involver et team av ernæringsfysiologer, sykepleiere og leger for å overvåke og støtte pasientens ernæringsbehov.

Å overvåke vitale parametere og bruke NEWS (National Early Warning Score) etter en hofteoperasjon er avgjørende av flere grunner:

Tidlig oppdagelse av komplikasjoner

Regelmessig overvåking av vitale tegn som hjertefrekvens, blodtrykk, respirasjonsfrekvens, kroppstemperatur og oksygenmetning kan bidra til å oppdage tidlige tegn på komplikasjoner som infeksjoner, blødninger eller respirasjonsproblemer.

Sårhåndtering og infeksjonsforebygging er avgjørende i rehabiliteringen av pasienter fordi:

• Infeksjoner kan føre til alvorlige komplikasjoner som forsinker helbredelsen som kan kreve ytterligere kirurgiske inngrep. Dette kan forlenge rehabiliteringsperioden betydelig.
• Riktig sårhåndtering sikrer at såret holdes rent og tørt, noe som fremmer raskere og mer effektiv tilheling. Dette reduserer risikoen for kroniske sår og sykehusinnleggelser.
• God sårpleie kan redusere smerte og ubehag for pasienten, noe som igjen kan forbedre deres generelle velvære og evne til å delta i rehabiliteringsøvelser.
• Infeksjoner kan føre til tap av funksjon i det berørte området. Ved å forhindre infeksjoner, kan pasientene opprettholde bedre funksjon og mobilitet, noe som er kritisk for deres rehabilitering.

Generelle retningslinjer for hvordan helsepersonell bør håndtere operasjonssåret etter en hoftebruddsoperasjon:

Hold såret rent og tørt

Det er viktig å holde såret rent og tørt for å forhindre infeksjoner. Unngå å fjerne bandasjen før det er anbefalt av helsepersonell, vanligvis etter 7-10 dager. Hold bandasjen tørr ved dusjing/bad.

Bytt av bandasje

Det er ikke nødvendig å bytt bandasje fram til stingfjerning. Hvis det likevel er nødvendig pga. blod/væsking fra såret, sørg for at du bruker sterile teknikker for å unngå forurensing.

Fjerning av sting

Stingene eller stiftene etter en hoftebruddsoperasjon fjernes vanligvis 14 dager etter operasjonen. I noen tilfeller kan det være nødvendig å vente opptil 3 uker. Dette avhenger av hvordan såret gror og legens vurdering. Det er viktig å følge legens instruksjoner nøye.

Tegn på at et sår gror godt

• Redusert smerte: Smerten eller ømheten rundt såret avtar gradvis.
• Mindre hevelse og rødhet: Hevelsen og rødheten rundt såret reduseres over tid.
• Dannelse av skorpe: En skorpe dannes over såret, som beskytter det nye vevet under.
• Ny vevsdannelse: Du kan se nytt, rosa eller rødt vev som vokser i såret. Dette kalles granulasjonsvev og er et godt tegn på helbredelse.
• Ingen tegn på infeksjon: Det er ingen puss, dårlig lukt eller økt varme rundt såret.

Vær oppmerksom på tegn på infeksjon som rødhet, hevelse, varme, økt smerte eller puss. Kontakt helsepersonell på sykehus umiddelbart hvis du merker noen av disse symptomene.

Informasjon om hvordan man utfører daglige aktiviteter på en trygg måte, som å bruke hjelpemidler for å unngå bøying, kan være svært nyttig.

• Gi emosjonell støtte og informasjon til pasienten og deres pårørende.
• Hjelpe pasienten med å håndtere frykt for fall og redusert funksjonsevne.

Gjennomfør fallrisikovurderinger og iverksette tiltak for å redusere risikoen for nye fall. Fallforebyggende tiltak er viktige for å redusere risikoen for fall. Her er noen tiltak:

• God belysning, fjern hindringer som tepper/snublefeller, bruk sko med god passform og sklisikre såler,
• Regelmessig trening som fokuserer på å styrke musklene og forbedre balansen kan redusere risikoen for fall.
• Bruk sklisikre matter i dusjen og badekaret, og vurder å installere sklisikre belegg på glatte gulv.
• Bruk hjelpemidler som staver, krykker eller rullator for ekstra støtte når det er nødvendig. Håndtak og rekkverk i trapper og på badet kan også være nyttige.
• Medisinvurdering: Gjennomgå medisiner med legen for å identifisere de som kan øke risikoen for fall, som visse smertestillende eller beroligende midler.
• Regelmessige syns- og hørselssjekker kan bidra til å oppdage og korrigere problemer som kan påvirke balansen og evnen til å oppdage farer.

Behovet for en reinnleggelse vil måtte avgjøres i fellesskap med lege på sykehuset, fastlege og/eller institusjonslege. Vanlige prosedyrer for innleggelse gjelder.

Konferer med ortoped på sykehuset ved mistanke om postoperativ sårinfeksjon med sekresjon fra operasjonssåret utover 7 dagers varighet postoperativt. Det samme gjelder ved mistanke om annen komplikasjon direkte knyttet til den ortopediske behandlingen, for eksempel redusert gangfunksjon eller økende smerter etter en periode med fremgang.

Sykehuset ønsker å være tilgjengelig for rådgivning når helsepersonell som har ansvar for pasienter med hoftebrudd i kommunen tar kontakt, gjerne direkte med aktuell kompetanse som ortoped, geriater, fysioterapeut eller sykepleier. Sykehuset ønsker å etablere en «hoftebruddssykepleier» som kontaktpunkt for kommunene, pasienter og pårørende. Målet er å sørge for god kommunikasjon og koordinering mellom ulike helsepersonell og omsorgsnivåer for å sikre kontinuitet i omsorgen.

TELEFONNUMMER HOFTEBRUDDSYKEPLEIER (KOMMER SNART)

Hoftebrudd er en av de mest alvorlige konsekvensene av beinskjørhet. I Norge opplever omtrent 9000 voksne hoftebrudd hvert år. Under innleggelsen på sykehuset blir alle hoftbruddpasienter vurdert for behandling av osteoporose. De fleste får infusjon med zoledronsyre (Aclasta) 5 mg under sykehusoppholdet. Vanligste bivirkninger av zoledronsyre er en lett influensalignende tilstand 1-2 dager etter infusjonen. I tillegg får pasienten boosterdose med 100 000 IE vitamin D og Kalcipos 500/800 1×1.

Pasienten må bestille time hos fastlegen ett år etter bruddet for oppfølging av osteoporose: 

Infusjon med zoledronsyre (Aclasta) følges opp cirka ett år etter infusjonen tas P1NP-blodprøve som måler osteoklast-aktivitet. Hvis verdien er under 35, er det fortsatt effekt av zoledronsyre og det kan tas en ny blodprøve etter ett år. Hvis verdien er over 35 anbefales ny infusjon med zoledronsyre 5mg i.v. Pasienten kan da få en ny dose hos fastlege eller henvises til osteoporosepoliklinikken i Moss for ny infusjon. Alternativer er oppstart av alendronat ukestabletter, eller denosumab (Prolia).