Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt

Kjønnsinkongruens

Kjønnsinkongruens regnes i dag som en medisinsk tilstand relatert til seksuell helse. Her finner du mer informasjon om dette.

Blond dame som holder et regnbueflaggBilde: Shutterstock

Kjønnsinkongruens regnes i dag som en medisinsk tilstand relatert til seksuell helse. Ved kjønnsinkongruens opplever personen et manglende samsvar mellom opplevd kjønn og tildelt kjønn ved fødsel (fødselskjønn). Eksempler på dette er når en ungdom som er født jente opplever å være gutt eller når en ungdom som er født gutt opplever å være jente.

Unge eller voksne kan også oppleve at kjønnet deres ikke passer inn i kategorien mann eller kvinne og identifiserer seg som noe midt imellom eller noe tredje, noe vi kaller ikke- binær kjønnsidentitet.

Kjønnsinkongruensen leder ofte til et sterkt ønske om å gjennomgå en sosial transisjon og leve ut det opplevde kjønnet i alle livets områder, noe som innebærer at en person endrer pronomen, navn, klesstil og frisyre til noe som kulturelt sett er mer i overensstemmelse med opplevd kjønn.

Sosial og kroppslig kjønnsdysfori

Dersom personen omtales med pronomen og navn som står til fødselskjønn og ikke opplevd kjønn kan dette gi opphav til det vi kaller sosial kjønnsdysfori. Videre er det vanlig å oppleve ubehag med fødselskjønnets kroppslige kjønnskarakteristika, noe vi kaller kroppslig kjønnsdysfori. Både sosial og kroppslig kjønnsdysfori fører ofte til et sterkt ønske om å maskulinisere eller feminisere kroppen med henholdsvis testosteron eller østrogen. Det er også vanlig å ønske å fjerne bryster og få flat brystkasse eller få satt inn brystproteser. Dersom nevnte behandlingstiltak ikke fører til tilstrekkelig reduksjon av kjønnsdysforien er det vanlig å ønske seg genitaloperasjon i tillegg.

Hvem opplever kjønnsinkongruens?

Personer som opplever kjønnsinkongruens er en mangfoldig gruppe med ulike måter å forstå, beskrive og uttrykke seg selv på når det gjelder identitet generelt og kjønn spesielt. Kjønnsinkongruens kan oppstå lenge før puberteten, rett før eller ved inngangen til puberteten, under selve puberteten eller lenge etter at puberteten er ferdig og i voksenlivet.

Hvordan kan kjønnsinkongruens oppleves?

Mange med kjønnsinkongruens lever gode liv, men flere opplever psykiske vansker eller andre plager som følge av sin kjønnsinkongruens. Flere opplever kjønns- og seksualitetsbasert minoritetsstress i form av mobbing, avvisning, stigma, diskriminering og manglende anerkjennelse av kjønnsidentiteten fra de nærmeste. Minoritetsstress defineres som en livslang tilleggsbelastning alle som tilhører en minoritetsgruppe blir påvirket av og kommer oppå alle andre stressfaktorer et liv fører med seg.

Helsehjelp

En stor andel av unge og voksne med kjønnsinkongruens har behov for psykososial oppfølging på ulike nivåer i helsetjenesten før, under og etter eventuell kjønnsbekreftende behandling med hormoner og kirurgi. Helsehjelpen kan innbefatte støttesamtaler, utforskende samtaler når det kommer til forholdet til kropp/kjønnsidentitet/seksualitet, psykoterapi, samtalegrupper med likesinnede, samtaler med nærstående og hjelp til å skaffe behandlingshjelpemidler (penisproteser, bindere/ kompresjonsvest, brystproteser, hårfjerning). Målet med helsehjelpen er å tilby tiltak som er minst inngripende først, dvs. psykososiale tiltak og hjelp til å komme ut som opplevd kjønn og leve ut kjønnsidentiteten på alle livsområder, og dersom ikke dette reduserer kjønnsdysforien tilstrekkelig kan man tilby kjønnsbekreftende hormonell og kirurgisk behandling for å dempe eller fjerne smerten, ubehaget og plagene, og fremme en trygg identitet.


  • Nettside – Helsedirektoratet (2021, Juni 9). Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens [nettdokument]. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kjonnsinkongruens
  • Nettside – World Health Organization (2019).  International statistical classification of diseases and related health problems (11th ed.). Hentet fra https://icd.who.int/
  • Nettside – Martin Rosmo Hansen, Susan Ettelt, Even Tyr, Bjerkeli Daniel Aam Josdal (2022, August 31.). Fra utenforskap til fellesskap. Hentet fra https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2022/08/fra-utenforskap-til-fellesskap
  • Bok – Aaserud, R. (2021). Kjønnsinkongruens hos ungdom. Hvordan kan man forstå ungdom som er usikre på egen kjønnsidentitet? : Gyldendal
  • Artikkel – og Susan Ettelt, Martin Rosmo Hansen, Cecilie Christoffersen, Even Tyr Bjerkeli, Tale Rode, Daniel Aam Josdal (2022). Første regionale senter for kjønnsinkongruens ved Sykehuset i Vestfold. Tidsskriftet For Den Norske Legeforeningen, 2022(142), . Hentet fra doi: 10.4045/tidsskr.22.0230 .
Alle fagartikler