Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Livet skjer med oss alle
Oslo kommune, i regi av Helseetaten, har utviklet en kompetansepakke for traumebevisst praksis. Denne pakken er utformet for å styrke organisasjoner i å skape tryggere og mer inkluderende tjenester for pasienter og innbyggere, og robust arbeidsmiljø for ansatte. Traumebevisst praksis handler om å forstå hvordan traumer og livsbelastninger påvirker mennesker, og hvordan organisasjoner kan tilrettelegge for å redusere stress og fremme mestring hos både pasienter, innbyggere og ansatte.

Livet skjer med oss alle – Veien mot en traumebevisst praksis
Alvorlige livshendelser skjer med mange av oss. Det kan for eksempel være alvorlige ulykker, vold, omsorgssvikt, terror, krig eller seksuelle overgrep. Det kan også være å leve med funksjonsnedsettelser, mobbing, diskriminering, rasisme eller å leve i vedvarende fattigdom.
Hele 8 av 10 nordmenn rapporterer om minst én type av alvorlige livshendelser i løpet av livet. Ofte vil reaksjonene vi får gå over av seg selv. Men for en del av oss vil opplevelser vi får i ettertid minne oss om det som skjedde, og gi en følelse av å være tilbake i den samme tilstanden. Dersom livsbelastninger er gjentagende over tid og foregår i en relasjon, er potensiale for skade enda større. Barn er særlig sårbare fordi hjernen deres er under utvikling.
Robust arbeidsmiljø
Slike livsbelastninger kan gjøre det vanskelig for oss å føle oss trygge og påvirker hvordan vi er i møte med andre folk. Det er viktig å ha et bevisst forhold til dette når vi møter hverandre på jobb og i kontakten vi har med innbyggere.
Gjennom traumebevisst praksis blir arbeidsplassen mer robust. Vi blir mer bevisste på at de vi møter kan ha med seg opplevelser vi ikke kjenner til. Sammen kan vi bidra til at flere føler seg trygge, sett og hørt når livet skjer, og at flere føler at de er en del av et fellesskap.
Erfaringer fra andre land
Traumebevisst praksis har vært forsket på og innført i mange andre land. I Wisconsin, USA, var tilstanden i befolkningen før innføring av traumebevisst praksis følgende:
- 58 % av den voksne befolkningen i staten hadde minst én barndomsbelastning
- 14 % hadde fire eller flere barndomsbelastninger
- Barndomsbelastninger opptrådte ofte samtidig, og var mer vanlige blant mennesker uten jobb, med lav lønn og som ikke har gjennomført videregående skole
Til sammenligning viser tall fra Oslo kommune fra 2022 at 27 % i aldersgruppen 18-79 år at de har opplevd minst én hendelse av fysisk vold, psykisk vold eller seksuelle overgrep, og 16 % har opplevd to eller flere hendelser.
Wisconsin har hatt solid strategisk og politisk forankring og en bred tilnærming i arbeidet med å bli traumeinformerte. De har oppnådd svært gode resultater. Eksempler fra enkelte områder i Wisconsin viser:
- en nedgang i frafall ved videregående skoler fra 40 prosent til 5 prosent
- 40 prosent reduksjon i ungdomskriminalitet
- reduksjon i sykefravær
- 90 prosent reduksjon i selvmord blant unge
Forskningsstudier fra andre land som Storbritannia, Canada og andre stater i USA har vist lignende resultater, blant annet økt psykologisk trygghet på jobb og økt trygghet, kunnskap og kompetanse i møte med traumer og livsbelastninger.
Økt kunnskap om traumer og livsbelastninger er bra for oss alle. For noen kan den være helt avgjørende. I Oslo kommune jobber man for å bli en traumeinformert by inspirert av disse erfaringene. Materialet du finner på denne siden er utviklet i forbindelse med dette arbeidet og kan være til hjelp for andre kommuner som jobber med å innføre traumebevisst praksis.
For oss som er helsepersonell vil dette arbeidet være viktig fordi vi møter mange som kan ha med seg traumer eller står midt i en livskrise. Vi vet også at helsepersonell er særlig sårbare for utbrenthet og sykefravær som følge av langvarig stress og belastning i sitt arbeid. Det er derfor særlig viktig at vi har et robust arbeidsmiljø.
Viktige begreper
Traumer
Et traume kommer fra en hendelse, en serie av hendelser, eller et sett omstendigheter, som en person opplever som fysisk eller følelsesmessig skadelig eller truende. Skaden som oppstår i etterkant av hendelsen kan få varige, negative virkninger på personens evne til å fungere, og påvirker psykisk og fysisk helse, og kan få sosiale og åndelige konsekvenser. Traumet er ikke selve hendelsen, men skaden som kan oppstå i etterkant av hendelsen.
Traumebevisst praksis
En organisasjon som jobber etter traumebevisst praksis anerkjenner hvor vanlig traumer er og hvilken effekt det har på den enkelte, både innbyggere, ansatte og utsatte grupper. Kunnskapen om traumer og livsbelastninger gjennomsyrer arbeidskulturen og organisasjonens retningslinjer og praksis. Dette innebærer blant annet at man aktivt jobber for å unngå re-traumatisering.
Robust arbeidsmiljø
For å lykkes med traumebevisst praksis trenger vi både kunnskap og et arbeidsmiljø hvor ansatte føler seg trygge. Først da vil vi ha tilgang på kunnskapen når vanskelige situasjoner oppstår. Robust arbeidsmiljø handler om å forebygge skadelig stress og belastning for de ansatte for å kunne møte innbyggere på en best mulig måte.
Spørsmål og svar
Hvorfor heter det traumebevisst praksis hvis det handler om noe mer enn traumer?
- Begrepet er hentet fra internasjonalt arbeid
- Stammer fra traumefeltet, men er en tilnærming som er hensiktsmessig i alle situasjoner hvor man skal forholde seg til folk
- Kunnskapen er universell når det kommer til å håndtere stress, sinne og frykt
Hvem er traumebevisst praksis for?
- Nyttig for alle pasienter, innbyggere og ansatte
- For de av oss som har alvorlige livsbelastninger med oss, kan tilnærmingen være avgjørende for å få tilgang på riktig hjelp og å være en del av et fellesskap
- Hjelper oss å skape robust arbeidsmiljø
Hvorfor skal jeg lære om dette hvis jeg ikke skal jobbe med behandling av traumer?
Det er forskjell på traumeinformert tilnærming (for alle) og traumespesifikk tilnærming (behandling)

Kjernekompetanser i traumebevisst praksis
Dette materialet inneholder fem kjernekompetanser på traumebevisst praksis, samt to presentasjoner som kan benyttes som introduksjon til tema. Materialet er utarbeidet for å kunne brukes på ulike arbeidsplasser og av ulike yrkesgrupper, hvor det som er felles er at vi i en eller annen grad forholder oss til pasienter og innbyggere. Pasienter og innbyggere kan i denne sammenhengen være; barn, unge, voksne, eldre, brukere, pårørende eller andre.
De fem kjernekompetansene i traumebevisst praksis er:
Kjernekompetanse 1: Hva er traumer og livsbelastninger?
Innholdet i denne kjernekompetansen er:
- Definisjon av traumer
- Toksisk stress og barndomsbelastninger
- Forståelsen av hendelse – opplevelse – effekt
- Kollektive traumer, systemiske og historiske traumer
- Forekomst av traumer og livsbelastninger
- Læringsmål:
- Være i stand til å gi en definisjon av traumer og livsbelastninger som inkluderer systemisk undertrykkelse, historisk og kollektivt traume, og skadelig stress.
- Få kunnskap om forekomst av traumer og livsbelastninger nasjonalt, lokalt og innenfor spesifikke befolkningsgrupper.
Ferdighet: Utvidet forståelse av hva traumer er og kan være.
Kjernekompetanse 2: Hva er traumebevisst praksis?
Innholdet i denne kjernekompetansen er:
- Forskjellen på traumebevisst praksis og traumespesifikk tilnærming
- Tenkning og holdning i traumebevisst praksis
- Sentral teori i traumebevisst praksis
- Traumebevisst praksis – i praksis
- Læringsmål:
- Forstå skillet mellom traumespesifikk og traumebevisst praksis.
- Lære de seks prinsippene i traumebevisst praksis.
- Kunne forklare hvorfor traumebevisst praksis er relevant for ditt arbeid.
- Forstå hva traumebevisst praksis er, og hvordan det er relevant for retningslinjer og praksis i organisasjonen og i møte med innbyggere.
- Ferdighet: Kunne sette ord på hvorfor traumebevisst praksis er viktig.
Kjernekompetanse 3: Hjerne, gener og motstandskraft
Innholdet i denne kjernekompetansen er:
- Innføring i nevrobiologi, epigenitikk og resiliens i forhold til traumer og barndomsbelastninger
- Hvordan traumer og barndomsbelastninger påvirker hjernen, gener og motstandskraft
- Resiliens/ mostandskraft på individ – og samfunnsnivå
- Læringsmål:
- Forstå mulige grunner til at personer tenker, oppfører seg og forholder seg til andre på bestemte måter gjennom kunnskap om nevrobiologi, epigenetikk og resiliens.
- Forstå hvordan hjernens funksjon kan påvirkes av stress og traumer.
- Forstå hva som menes med resiliens i traumebevisst praksis, og hva dette betyr på individ- og samfunnsnivå.
- Ferdighet: Vite hva som kan være årsaken til en persons tekning, adferd og reaksjoner.
Kjernekompetanse 4: Robust arbeidsmiljø
Innholdet i denne kjernekompetansen er:
- Ulike typer stress og konsekvenser på arbeidsplassen
- Sekundærtraumatisering, sekundært stress og utbrenthet
- Selvivaretakelse og omsorgsglede
- Inkludering
- Læringsmål:
- Forstå hva som kan være triggende/aktiverende situasjoner på jobb
- Forstå forskjellen på sekundærtraumatisering, sekundært stress og utbrenthet.
- Lære å identifisere vikarierende resiliens og omsorgsglede i eget arbeid.
- Identifisere tiltak som kan bidra til selvivaretakelse på jobb.
- Forstå hva som kan være triggende/aktiverende situasjoner på jobb
- Ferdighet: Begynne å forstå hvilke situasjoner som trigger deg på jobb og hva du kan gjøre med det.
Kjernekompetanse 5: Bruk av traumebevisst praksis
Innholdet i denne kjernekompetansen er:
- Teori om hva endring innebærer.
- Verktøy for hvordan vi kan vi ta i bruk traumebevisst praksis i organisasjonen, mellom ansatte og overfor innbyggere.
- Læringsmål:
- Forstå hva det innebærer å endre oss som organisasjon og mennesker. Anerkjenne at det krever god planlegging, involvering og samarbeid.
- Evne å bruke traumebevisst praksis på egen arbeidsplass – på organisasjonsnivå, mellom ansatte og overfor innbyggere.
- Ferdighet: Evne å identifisere strategier for hvordan traumebevisst praksis kan se ut på din arbeidsplass.
Undervisningsmateriell
Under vil du få tilgang til ulike power point-presentasjoner som du laster ned og holder for dine ansatte/kollegaer. I hver presentasjon vil du finne et fullverdig pedagogisk opplegg med instruksjoner for hvordan du kan planlegge en økt, med tilhørende manus.
- Dere begynner med en introduksjon til tema hvor du kan, avhengig av tiden du har til rådighet og målgruppe, velge enten en kort (ca 25 min) eller lang introduksjon (ca 2-2,5 time).
- Når denne økten er gjennomført kan dere gå videre til de fem kjernekompetansene i traumebevisst praksis. Rekkefølgen på disse er nummerert og det anbefales å følge denne for å få best mulig utbytte av materialet som helhet.
- Presentasjonene er bygd opp med tre ulike læringstilnærminger, Kunnskap, Praksis og Erfaring. Dette er for at du skal kunne velge en måte å lære bort materialet på som passer best for din målgruppe. Behovet kan handle om hvor mye deltakerne kan fra før, hvor lang tid du har tilgjengelig eller ønsker fra de du skal holde det for. Mer om de ulike tilnærmingene og hvordan det anbefales at du legger det opp finner du i brukerveiledningen som følger materialet.
Lykke til på veien mot traumebevisst praksis!
Brukerveiledning
Denne brukerveiledningen inneholder nyttig informasjon om hvor du finner materialet, hva du bør tenke på før du setter i gang, hvordan du velger riktig materiale for din gruppe, og hvordan du kan forberede deg til å holde presentasjonen.
Kort introduksjon
Her vil du finne en kort introduksjon til hva traumebevisst praksis er.
Anslått tid for gjennomgang er 25 minutter.
Lang introduksjon
Her vil du finne en lang introduksjon til hva traumebevisst praksis er. I denne presentasjonen vil du få en introduksjon til traumebevisst praksis og hva traumer og livsbelastninger er.
Anslått tid for gjennomgang er 2,5 timer.
Kjernekompetanse 1: Hva er traumer og livsbelastninger?
Her finner du en presentasjon som dekker kjernekompetanse 1.
Kjernekompetanse 2: Hva er traumebevisst praksis?
Her finner du en presentasjon som dekker kjernekompetanse 2.
Kjernekompetanse 3: Hjerne, gener og motstandskraft
Her finner du en presentasjon som dekker kjernekompetanse 3.
Kjernekompetanse 4: Robust arbeidsmiljø
Her finner du en presentasjon som dekker kjernekompetanse 4.
Kjernekompetanse 5: Bruk av traumebevisst praksis
Her finner du en presentasjon som dekker kjernekompetanse 5.
Referanseliste
Her finner du referanselisten til kompetansepakkene

Du kan også lytte til episoden Livet skjer med oss alle – om traumebevisst praksis i podcasten Helhjerta, hvor prosjektleder Lotta Sjåfjell deler mer om arbeidet og innholdet.
Kontaktperson: Lotta Sjåfjell, psykologspesialist, Helseetaten, Oslo kommune
E-post: lotta.sjafjell@hel.oslo.kommune.no
Alle fagartikler