Skjul områdevelger
Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt

Søvn

Søvn er svært viktig for god helse. Men hva er god søvnkvalitet og hvordan kan vi sove bedre?

Illustrasjon: Shutterstock

Søvn er svært viktig for god helse. Alle mennesker og dyr trenger søvn. De som har opplevd netter med dårlig søvn, vet hvordan det påvirker humør, konsentrasjon og yteevne. Selv om alle trenger søvn, varierer søvnbehovet veldig fra person til person. Enkelte mennesker klarer seg med færre enn seks timers nattesøvn, mens andre trenger ni timer eller mer, for å fungere bra neste dag. Det er derfor viktig ikke å vurdere egen søvn kun ut fra hvor mange timer man sover (Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)).

Kvaliteten på søvnen, det vil si mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer. Som hovedregel gjelder at hvis man er uthvilt på dagtid, har man fått tilstrekkelig med søvn. Dette gjelder uavhengig av antall timer med nattesøvn. Hvis vi ser på befolkningen totalt sett, ligger gjennomsnittlig søvnlengde blant voksne på 7-7,5 timer, og de aller fleste sover mellom 6 og 9 timer (Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)).

Ulike nasjonale aktører har ressurser om søvn, søvnmangel og hva dette gjør med helsen vår:

Folkehelseinstituttet (FHI) omtaler søvnvansker som et av landets mest undervurderte folkehelseproblem, og Helsedirektoratet påpeker at mange kan oppnå betydelig forbedring av søvnen igjennom ikke-medikamentelle tiltak. På Helsenorge kan man lese at søvn er ikke bare en «utkobling» fra hverdagslivet, men en aktiv tilstand som er viktig for å fornye den mentale og fysiske helsen vår. Nasjonal kompetansetjeneste for søvn (SOVno), retter seg både mot helsepersonell, pasienter, pårørende og befolkningen generelt.


Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) HelseBergen

SOVno er etablert for å bygge opp og spre forskningsbasert kunnskap om utredning og behandling av ulike typer søvnforstyrrelser. Kompetansetjenesten retter seg både mot helsepersonell, pasienter, pårørende og befolkningen generelt. SOVno deltar i undervisning i grunn-, videre- og etterutdanninger av helsepersonell, og gir veiledning/rådgivning på nasjonalt nivå for å sikre spredning av kompetanse til landet for øvrig. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer driver også med forskning i egen regi, og bidrar til forskning- og fagutvikling i andre fagmiljøer for å bygge opp nasjonal kompetanse. SOVno gir også ut et eget tidskrift SØVN som utgis to ganger i året. Et abonnement er gratis og kan sendes på forespørsel i trykt- eller pdf-form.

Kompetansetjenesten tilbyr også populærvitenskap om søvn og søvnforstyrrelser hvor du finner informasjon om tema knyttet til skiftarbeid, søvn og søvnforstyrrelser presentert i ulike format.


«Sover du godt?»

Hør Helhjertas podkastepisode om søvn:

Alle trenger søvn og mange er opptatt av å sove bedre. Harald Hrubos-Strøm er søvnforsker, akkreditert søvnspesialist og lege ved Øre-nese-hals-avdelingen på Ahus. Her får du svar på mange relevante spørsmål om søvn, blant annet om A- og B-mennesker, søvnapné, lys, skiftarbeid, kaffe, mat, vekt, demens og alkohol. Vet du hva en «power nap» gjør med hjernen din?


Søvnproblemer

Søvnproblemer er svært vanlig. Én av tre har ukentlig problemer med søvnen, og omtrent én av ti sliter med alvorlige og langvarige søvnproblemer. Søvnvansker er vanlig i alle aldersgrupper i befolkningen. Insomni (søvnløshet) er den vanligste formen for søvnvansker. Insomni øker risikoen for utvikling av andre helseplager, frafall fra arbeidslivet og ulykker. Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen og et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser (Helsedirektoratet). 

SOVno

Behandling av søvnproblemer uten medisiner

Ifølge SOVno viser forskningsresultater at over 80 % får bedre søvn, og fungerer bedre på dagtid etter det som kalles strukturert ikke-medikamentell søvnbehandling (eller kognitiv atferdsterapi for insomni). Denne behandlingen er blant annet basert på læringspsykologiske prinsipper.

Et problem med sovemedisiner er at pasientene ”lærer” at de trenger medisin for å sove, i stedet for å lære at søvnen er noe de selv har kontroll over. Den ikke-medikamentelle søvnbehandlingen går blant annet ut på å regulere tiden som tilbringes i sengen, og understreke betydningen av at sengen kun skal benyttes til å sove i, og dermed styrke assosiasjonen mellom søvn og seng. For å oppnå best mulig effekt er det viktig at behandlingen tilpasses hver enkelt pasient individuelt. 

Ved kronisk insomni har søvnproblemene vart i minst tre måneder. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) viser til flere ulike ikke-medikamentelle behandlingsformer for pasienter som sliter med insomni.


Les også Kompetansebroens aktueltsak om turnus og søvn:

Alle fagartikler