Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Innlandet

Sykehusprestetjenesten: Eksistensiell omsorgsgiver i spesialisthelsetjenesten

Sykehusprestene er en av faggruppene i sykehuset som medvirker til helhetlig behandling og bedring - spesielt når ordinær behandling ikke når helt frem.

Foto: Shutterstock

Sykehuset er en kompetansebedrift med ulike fagområder som skal medvirke til bedring i pasienters helse og samtidig støtte når aktiv behandling ikke når frem. Sykehusprestene er en av faggruppene og omtales gjerne som ‘sykehusprestetjeneste’, ‘samtaletjeneste’ eller ‘livsynsbetjening’.

Helhetlig eksistensielt fokus

Målet generelt er å bidra til et helhetlig helsetilbud til pasientene. Spesielt bidrar sykehusprestenes med sin kompetanse rundt eksistensielle anliggender. En helhetlig pasienttilnærming er en grunnleggende tenkning i norsk helsevesen. Tenkningen er blant annet fundert i FNs menneskerettighetserklæring § 18 som sier at:

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer (FN, 2022 §18).  

Sykdom kan være en eksistensiell krise for mennesker, der vedkommende kan ha behov for støtte og omsorg knyttet til spørsmål om liv, død, ensomhet, frihet, håp, tro og livssyn, for å nevne noen områder (Danbolt, 2014 kap 1; Yalom, 1980). Eksistensielle spørsmål handler ikke bare om fysisk helse, men om spørsmål som angår forhold av betydning for hvordan vi opplever og håndterer livet, også kalt eksistensiell helse. Eksistensiell helse kan defineres på følgende måte:

Eksistensiell helse er å ha en grunnleggende følelse av trygghet og tilhørighet i verden, som setter mennesker i stand til å skape, i hverdag, en følelse av mening med og for seg selv og livet, og gir evnen til å håndtere kriser og grunnleggende spørsmål om livet (forfatteres oversettelse)(LIoyd, 2018, s. 97).

Sykehusprestens arbeidsområde og kompetanse er relatert til eksistensiell omsorg og helse. I tillegg til teologi finner sykehusprestene støtte i faget religionspsykologi. Religionspsykologi er et fagområde som undersøker religiøse og åndelige erfaringer, adferd og funksjon hos enkeltindivider og i grupper fra et psykologisk perspektiv (Danbolt, 2014, s. 18).

Arbeidsoppgaver

Sykehusprester kan blant annet bruke samtaler og ritualer (for eksempel lystenning og bønn), kirkelige handlinger som dåp og nattverd og religiøse tekster som verktøy i sine eksistensielle arbeidsoppgaver. For de ulike profesjonene i helsevesenet er samtaler mye benyttet. Disse kan ha ulike navn alt avhengig av formålet med og hvilken profesjon som har samtalene. For sykehusprester kalles samtalene ofte sjelesorgssamtaler (Frøkedal et al., 2019).

Utover eksistensiell omsorg kan sykehusprester ha oppgaver som undervisning, etisk arbeid og veiledning for å nevne noe. Disse oppgavene vil være avhengig av den enkelte sykehusprest sine interesser og spesialisering utover grunnleggende profesjonsutdanning. Spesialisering av sykehusprester kan sammenlignes med øvrige helsefagprofesjoner som sykepleiere, leger, psykologer osv. som har ulike spesialistutdanninger.

Gleden ved å være i sykehusprestetjenesten

Å være sykehusprest er et privilegium. Gjennom vårt arbeid får vi muligheten til møter med ulike mennesker, lytte til deres ulike erfaringer og historier og ut fra dette reflektere sammen over deres eksistensielle spørsmål og tanker. I historiene og erfaringene fremkommer det som er godt mennesker imellom, men også smerten og det som er vondt i livet. I dette kan vi som sykehusprester bringe inn og gi rom for andre perspektiver enn det det medisinske paradigme kan gi. På denne måten kan vi understøtte et helhetlig helsetilbud til pasienter i krise og bidra til en livssynsåpen eksistensiell omsorg i sykehusene (NOU 2013:1, 2013; Trossamfunnsloven, 2021).

Sykehusprestene i Sykehuset Innlandet er:

Divisjon Gjøvik- Lillehammer                      Ny prest kommer etter planen juni -22 

Divisjon Hamar-Elverum                               Guttorm Eidslott, sykehusprest spesialist

Divisjon psykisk helsevern Sanderud      Tor-Arne Isene, sykehusprest spesialist

Margit Husevåg, sykehusprest spesialist, psykoterapeut

Divisjon psykisk helsevern Reinsvoll        Ane Inger Bondahl Søberg, sykehusprest spesialist

Kontaktinfo for SI’s sykehusprester, se intranett; Sykehusprestetjenesten (fisp.no).

Andre institusjoner:

Riisby Behandlingssenter, Dokka             Ola Viker Lunde, institusjonsprest

Kontaktinfo for Riisby: ola@riisby.no

Referanser

Danbolt, L. J. (2014). Hva er religionspsykologi? Begrepsavklaringer i nordisk kontekst. I L.J Danbolt, E. L.F., H. Stifoss-Hanssen, K. Hestad & L. Lien (Red.), Religionspsykologi (s. 17–31). Gyldendal Akademisk.

FN. (2022). Menneskerettighetene. https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

Frøkedal, H., Sørensen, T., Ruud, T., DeMarinis, V. & Stifoss-Hanssen, H. (2019). Addressing the existential dimension in treatment settings: Mental health professionals’ and healthcare chaplains’ attitudes, practices, understanding and perceptions of value. Archive for the Pscychology of Religion. https://doi.org/10.1177/0084672419883345

LIoyd, C. S. (2018). Moments of meaning – Towards an assessment of protective and risk factorsfor existential vulnerability among young women with mental ill-health concerns. A mixed-methods project in clinical psychology of religion and existential health [Thesis, Uppsala Univeristet].

NOU 2013:1. (2013). Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros-og livssynspolitikk. Kulturdepartementet. http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2013-1/id711212/

Trossamfunnsloven. (2021). Lov om tros- og livssynssamfunn ((LOV-2020-04-24-31)). Barne- og familiedepartementet. https://lovdata.no/lov/2020-04-24-31

Yalom, I. D. (1980). Existential Psychotherapy (M. Solli, Overs.). Basic Books.

Alle fagartikler