Når du har bekreftet at personen har frie luftveier, eller har sikret luftveiene ved tiltak vist under “A” frie luftveier, er det målinger og observasjoner knyttet til “B” respirasjon som skal utføres.
Du kan sjekke personens pust ved å SE, LYTTE og KJENNE.
Se samtidig etter tegn til cyanose, det vil si om personen har blå lepper, og/eller anstrenger seg for å puste.
Her finner du filmer og tekstbokser som har betydning for vurdering av respirasjonen:
Endring i RF kan være det første tegnet på alvorlig sykdomsutvikling. Det er viktig at man faktisk teller, da forhøyet frekvens ikke er lett å observere ved det “blotte øyet”.
Normal respirasjonsfrekvens er definert å være mellom 12-20 i minuttet (VAR Healthcare) og skal være rolig, ubesværet, regelmessig og nesten lydløs.
Optimalt skal respirasjonsfrekvens telles i 1 minutt.
Ved bruk av pulsoksymeter måler man oksygenmetningen i kapillært hemoglobin.
Oksygenmetning angis i prosent (%), benevnes som Sp02, og kan si oss noe om kroppen får tilstrekkelig med oksygen for å opprettholde livsfunksjoner. Pulsoksymeter brukes, sammen med kliniske funn, til å diagnostisere hypoksi (lavt oksygennivå). Det er også til hjelp for å vurdere effekten av oksygenbehandling.
Normalverdier er satt til 95 – 100 % for lungefriske. Ved laveste normalverdi (95%) må du være ekstra oppmerksom. Faller Sp02 ytterlige kan det utvikle seg til alvorlig hypoksi.
Lavere oksygennivå i blodet enn normalt, kalles hypoksi. Det kan være en potensielt livstruende tilstand.
Kliniske symptomer kan være:
Alvorlig hypoksi er en tilstand som krever behandling med oksygen.
Oksygen regnes som legemiddel og skal alltid ordineres av lege. Det kan imidlertid være lokale retningslinjer som delegerer administrasjon av oksygen til sykepleiere. Sykepleiere kan dermed igangsette O2-behandling til visse pasienter i visse situasjoner (OBS! Gjør deg kjent med retningslinjene på din arbeidsplass i forhold til delegert administrasjon).
Administrasjon av oksygen må skje gjennom utstyr som er tilpasset den mengden som er ordinert;
Ved maskebehandling er det viktig å vite at det ikke gis for lite flow (for få liter). Ved for lav flow blir ikke utåndingen luftet ut av masken. Personen vil da puste inn sin egen karbondioksyd (CO2). Dette kan føre til sløvet bevissthet, evt. bevisstløshet og pustestopp på grunn av CO2 narkose.
Husk! Vanlig maske kan ikke ha lavere flow enn 5 liter, maske med reservoar kan ikke ha lavere flow enn 10 liter.
Følgende må overvåkes når det administreres oksygen;
Personell må også kunne gi assistert ventilasjon i tilfelle respirasjonen reduseres/opphøres.
Helsepersonell skal vite hvordan man observerer om en person puster tilfredsstillende eller ikke. Du må vite hva du skal se, lytte, lukte og kjenne etter for å kunne beskrive og rapportere personens pust.
Ved å se på respirasjonsmønsteret kan du få informasjon om pusten er rask eller langsom, dyp eller overfladisk. Om det er pauser i pusten, om den er anstrengt og om det brukes muskulatur for å hjelpe til med respirasjonsarbeidet.
LYTT også til personens egen opplevelse. Hvis personen oppgir at det er «tungt å puste» er dette en subjektiv følelse av å ikke få nok luft/oksygen som kroppen trenger. Dette kan føre til angst og redsel, som igjen vil forsterke opplevelsen av å ikke få puste.Sørg for at du vet på best mulig måte kan berolige personer som er i en sånn situasjon.
Lukt fra pusten kan indikere årsak til pusteproblemer eller annen sykdomstilstand. For eksempel alkoholintox som kan påvirke respirasjonssenteret, og kan fanges opp ved karakteristisk lukt fra pusten. Høyt blodsukkernivå kan gi acetonlukt.
Ved å legge hendene på hver side av lungene/ribbeinsbuene kan du kjenne etter om det er sidelike bevegelser når personen puster.
Ved varm hud og mistanke om feber så må du huske at feber øker oksygenbehovet og kan føre til raskere respirasjonsfrekvens.
