Del 3 – Senfølger etter covid-19 og anbefalte tiltak
For noen få, kan covid-19 eller tilsvarende infeksjoner, gi langvarige helseproblemer og påvirke daglige aktiviteter. I noen tilfeller kan disse vare lengre enn 12 uker, og det refereres nå til som senfølger etter covid-19.
I foredraget ved overlege Tom Farmen Nerli, Kysthospitalet Stavern, får du høre om aktuell forskning om covid-19 og senfølger. Foredraget ble holdt i 2022, men er fortsatt aktuelt.
Det er fortsatt ikke kjent hvorfor enkelte rammes av langvarige symptomer etter covid-19, og dette diskuteres i fagmiljøene. Vi vet fra tidligere at vedvarende symptomer etter langvarige infeksjoner, slik som kyssesyke og Giardia epidemien, er vanlig. Her kan du lese om senfølger etter mildt sykdomsforløp med covid-19.
Kognitive helseutfordringer og psykisk helse
Det er en relativt stor andel personer som sliter med kognitive utfordringer etter at den aktive delen av sykdommen er over. Dette gjelder både de som har hatt alvorlig covid-19, og de med moderat og mildt forløp. Det rapporteres blant annet om problemer med hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, samt en opplevelse av «hjernetåke». Noen kan også oppleve angst og nedstemthet.
Under finner du foredrag av ergoterapeut og kognitiv adferdsterapeut Anna-Karin Øksnes i Bydel Stovner. Hun jobber på Rask psykisk helsehjelp i bydelen og har samarbeidet med fysioterapeut Ida Vingelsgaard om å etablere og gjennomføre gruppetilbud på Frisklivssentralen for personer med senfølger etter covid-19. Anna-Karin Øksnes vil snakke om hvordan hun møter personer som sliter med kognitive og psykiske helseutfordringer etter covid-19.
Nyttige lenker:
- Norsk forening for kognitiv terapi
- Håndbok for mestringstreff
- En praktisk innføring for mennesker med hukommelsesvansker, familie, venner og omsorgspersoner
Utmattelse
En stor andel personer som har senfølger etter covid-19 sliter med utmattelse. De opplever en følelse av overveldende utmattelse som ikke blir bedre av søvn eller hvile (NHI.no). Det er viktig å balansere aktivitet og hvile, og gjøre individuell tilpasning i rehabiliteringen.
Under finner du foredrag av fysioterapeut Silje Ask Solbakken som jobber på Cathinka Guldbergs Sykehus, Lovisenberg Rehabilitering (tidligere LHL sykehuset, Gardemoen). Dette innlegget ble holdt i 2022 og er fortsatt aktuelt. Her forteller Silje om hvilke faglige grep vi kan ta i møte med personer som sliter med utmattelse.
Viktige erfaringer og tips ved utmattelse og aktivitet
Mange kan kjenne på økt utmattelse selv av dagligdagse aktiviteter og små anstrengelser.
Det er verken hensiktsmessig med et for lavt eller for høyt aktivitetsnivå. Personen må selv finne sin aktivitetsbalanse. Dette er en dynamisk prosess, som må reguleres underveis. Det er gode erfaringer med at personen skriver logg over daglige aktiviteter. Hensikten med aktivitetslogg er å finne balanse mellom aktivitet og hvile. For noen er målet å ufarliggjøre aktivitet, men for mange handler det om å justere ned et lite hensiktsmessig og til tider for høyt aktivitetsnivå. Mange som sliter med senfølger er tidligere svært aktive og har vansker med å “bremse” seg og justere ned aktiviteten. Grupper kan gi mange inntrykk og personer som sliter med utmattelse kan oppleve at samtalegrupper og undervisning er krevende. Det kan derfor være nødvendig å legge opp til hvile etter samtalegrupper. Det er viktig å gjøre deltakerne oppmerksomme på hva de ønsker å bruke energi på, og hva som er viktig for dem. Personer som har senfølger og som er vant til å være aktive, kan trenge ekstra veiledning om aktivitetsregulering.
Trening og utmattelse
Noen deltakere opplever økt utmattelse etter trening, og vil da trenge forlenget restitusjon. Dette må kartlegges i samarbeid med personen. Noen vil også trenge justering av intensitet, treningsmengde og hvordan treningsøktene legges opp. Kartlegg, tilpass og prøv dere frem. Tolererer deltaker litt økt utmattelse kort tid etter trening? Vedvarer denne utmattelsen over flere dager?
Nedsatt fysisk form
Flere erfarer at de har redusert fysisk form etter gjennomgått covid-19 infeksjon. Graden vil variere avhengig av ulike faktorer som bl.a sykdommens alvorlighetsgrad, organer som har vært berørt og tilleggsdiagnoser. Nedsatt fysisk form kan også skyldes at man har sluttet å trene / være aktiv pga sykdommen. Fysisk trening anbefales for en rekke helseplager, også for senfølger etter covid-19.
Under kan du se foredrag om fysisk trening etter covid-19 av Ellen Johansen, fysioterapeut og spesialist i hjerte og lungefysioterapi, Vika fysikalske institutt i Oslo.
Erfaringer om fysisk trening og pustemønster
Før oppstart kartlegges deltaker, se forslag om kartleggingsverktøy i del 4. Vær oppmerksom på at underliggende medisinske sykdommer kan sette treningsbegrensinger, som eksempelvis hjertesykdom. For noen kan det være aktuelt med belastningstest på mølle eller tilsvarende. Det er også diskutert hvor relevant måling av metning er. Hvis en belastningstest med monitorering av O2-metning gjennomføres, er hensikten å undersøke om metning påvirkes av aktivitet. Hvis ikke det registreres fall i O2-metning under testen, brukes sjeldent monitorering av O2-metning under videre trening. Dette for å ufarliggjøre trening for pasienten og unngå at de blir for opptatt av hvilket tall de ligger på. Hvis deltaker faller i metning under testen bør fastlege kontaktes for å undersøke videre hva som er årsaken til dette. Hos lungefriske, bør ikke O2 metningen bli lavere enn 90% og i hvert fall ikke om de opplever dyspne, cyanose, brystsmerter osv.
Borg CR 10 skala fungerer for de fleste, men om den ikke gjør det er det fint å ha andre måter å beregne intensitet på, som puls eller Borg RPE (skala for opplevelse av anstrengelse og intensitet).
Erfaring viser at det er lurt å bruke Borg CR 10 skala i starten for at deltaker selv kan lære seg å kjenne etter hvor anstrengende ting er, i stedet for å forholde seg til pulssoner. Det er viktig at pasienten kjenner at de kan få pusten opp uten at det skjer noe farlig. Ved intervalltrening bør de bli godt andpustne, opp til 6-7 på Borg CR 10 skala.
Som en del av den anbefalte mengden med aktivitet, anbefaler Helsedirektoratet voksne å gjøre øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper minst to dager i uken. Dette gjelder også personer som sliter med senfølger etter covid-19. Når dette skal skje, eksempelvis på Frisklivssentral er det viktig at treningen tilpasses den enkelte og deres respons på treningen. Den som trener må ta hensyn til hvordan kroppen responderer både under trening og etterpå. Det erfares at litt økning i symptom etter trening er akseptabelt, men dersom symptomene øker 1-2 dager etterpå, må intensitet på treningen reduseres og tilpasses den enkeltes forutsetning.
Dysfunksjonelt pustemønster
Pusten er helt sentral for kroppens funksjoner. Pustemønsteret kan variere med vaner, sykdom og emosjoner. Noen personer med senfølger etter covid-19 kan oppleve et såkalt dysfunksjonelt pustemønster. Som for eksempel kan være å puste overfladisk eller altfor raskt. Hvordan vi puster påvirker både psyken og kroppen, og å lære seg å kontrollere pusten kan derfor gi økt velvære og motvirke en rekke fysiske plager. Tiltak kan være økt bevisstgjøring på pusten, for så å trene på langsom og dyp pust, og fokus på å slippe pusten helt ut. Det finnes en rekke pusteøvelser som kan introduseres i løpet av kurset.
Noen kan også oppleve tungpust i etterkant av covid-19. Årsaken kan være knyttet til både tap av styrke og kondisjon, og sykdommen i seg selv. Det kan føles som om man ikke får puste dypt nok, eller at det tungt å puste. Dette kan gjøre personen engstelig som kan forverre pustevanskene. Det kan hjelpe å være rolig og lære seg en beste måte å håndtere pusten på. Tiltak kan være å dosere ned intensitet på aktiviteten, ta pauser, endre stilling eller trene på å puste langsomt og rolig. Det er viktig å lære å kjenne forskjell på tungpust og andpustenhet ved aktivitet, i tillegg unngå et overdrevent fokus på pusten.