Ansatt på helsestasjon og i skolehelsetjenesten

Spiseforstyrrelser deles ofte inn i fire hovedgrupper

• Anoreksi
• Bulimi
• Overspisingslidelse
• Uspesifisert spiseforstyrrelse

For mer informasjon om spiseforstyrrelser, se lenker under

• Informasjon om spiseforstyrrelser på Helsebiblioteket
• SpiseMOT

For mer informasjon om pasientforløp og oppgaver for helsetjenestene

• Nasjonalt forløp spiseforstyrrelser hos barn og unge under 23 år
• Veileder psykisk helsearbeid barn og unge
• Helsenorge
• Veileder BUP, Spiseforstyrrelser
• Selvskading og selvmord

Lenker til digitale kurs

• Introduksjonskurs om spiseforstyrrelser for helsepersonell
• Norsk selskap for spiseforstyrrelser

Første henvendelse der det er mistanke om spiseforstyrrelser, kommer ikke nødvendigvis fra barnet/ungdommen selv. Henvendelsen kan komme fra foresatte, venner, voksne på barnets hverdagsarenaer, fastlege, andre kommunale tjenester eller sykehus.

Første henvendelse til helsetjenesten kan også handle om noe annet enn spiseproblematikk, se Helsedirektoratets veileder for helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

Helsykepleier skal på bakgrunn av det barn, unge og familier ønsker hjelp til, kartlegge utfordringsbildet og vurdere behov for videre behandling og oppfølging.

Noen ganger er lavterskel psykisk helsetilbud, helsestasjons- og skolehelsetjenesten eller fastlege riktig hjelpenivå. Andre ganger er det nødvendig å henvise til spesialisthelsetjenesten og psykisk helsevern for barn og unge. Det finnes også tilbud som driftes av frivillige og ideelle organisasjoner, som kan være til hjelp for mange.

Verktøy

• Om å ha spiseforstyrrelser
• Hvordan snakke med barn og ungdom
• SpiseMOT

Hvis innledende samtaler gir mistanke om spiseproblematikk, er det aktuelt med en grundigere kartleggingssamtale. Målet er å få et samlet bilde av barnets hverdagsfungering og alvorlighetsgrad av problematikk.

Det er ofte helsesykepleier som gjør den første kartleggingen, se Helsedirektoratets veileder for helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

Følgende tema bør belyses

Omfang, varighet og forståelse

• Hvilke plager har barnet, og hvor lenge har det vart?
• Hvordan forstår barnet/ungdommen utfordringene, og ønsker hen hjelp?
• Foresattes forståelse av situasjonen og eventuelle ønsker om hjelp

Hverdagsfungering

• Trivsel og humør
• Styrker og ressurser
• Skjermbruk/sosiale medier. Selvbilde, identitet, opplevd stress og prestasjonskrav er også viktige tema.
• Rus/alkohol

Hjem og skole

• Familiesituasjon
• Foreldre/foresattes hverdagssituasjon, inkl. sosioøkonomiske forhold, rus- og alkoholbruk
• Familiens kontakt med andre tjenester, som barnevern, NAV, PPT eller andre
• Skolemiljø, eventuelle konflikter eller mobbing

Kropp, mat og følelser

• Holdninger til kropp og utseende
• Måltid og måltidsrytme
• Vektreduserende atferd som slanking, oppkast eller overdreven trening
• Bruk av mat for å regulere følelser
• Overspising eller tap av kontroll over matinntak
• Menstruasjon, regelmessighet og eventuelt fravær
• Faglig funksjonsfall, fravær fra skolen og eventuelt fravær fra spesifikke skoletimer, som for eksempel gymtimen

Aktuelle kartleggingsverktøy finnes på kognitiv.no og SpiseMOT sine sider.

Vurdering og beslutning om videre oppfølging, gjøres på bakgrunn av informasjon fra samtaler med barnet, ungdommen, foresatte og andre som er viktige i barnets hverdag.

På bakgrunn av samtaler med barnet, ungdommen, foresatte og andre rundt barnet gjøres det en vurdering og beslutning om videre oppfølging, se Helsedirektoratets veileder for helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.

Vurderinger av alvorlighetsgrad og hastegrad med tanke på eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten gjøres som en kontinuerlig del av oppfølgingen.

Om henvisning til BUP og fastlegesamarbeid

• Fastlegen må involveres i henvisningen og gjennomføre aktuelle somatiske undersøkelser. Se Hvordan nå fastlegen.
• Ved journalsystemer som tillater meldingsutveksling, kan elektronisk melding sendes fastlegen på bakgrunn av dialog med foresatte/ungdommen. Se informasjon fra Oslo kommune om elektroniske meldinger i CGM.
• På Helsedirektoratets prioriteringsveileder finner du informasjon om vurdering av alvorlighetsgrad og ventetid.
• Om valg av sykehus, les mer på siden om henvisning i spesialisthelsetjenesten.
• På oppslagsverk om spiseforstyrrelser Fastleger kan du lese mer om fastlegenes oppgaver i forløpet.

Skolehelsetjenesten kan skrive et vedlegg til henvisning

• Se Helsedirektoratets Nasjonale pasientforløp for mer informasjon.
• Det anbefales også at barnet/ungdommen eller foresatte selv legger ved en beskrivelse av problemet og hjelpebehovet.
• God dialog med barnet/ungdommen og foresatte er viktig i henvisningsprosessen.
• Generell informasjon om henvisning finnes på Helsedirektoratets Henvisningsveileder.

Som hovedregel skal begge foresatte samtykke til henvisningen dersom barnet/ungdommen er under 16 år. Helsedirektoratets sider om Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer har mer informasjon om samtykke til helsehjelp.

Oppfølging av barn og ungdommer krever i flere sammenhenger at skolehelsetjenesten samarbeider med andre aktører.

Skolehelsetjenesten bør tilby oppfølging til barn og ungdom med psykiske plager og lidelser ved å

• Tilby oppfølgende samtaler individuelt eller i grupper
• Arbeid med sortering av tanker, følelser og atferd
• Samarbeide med skole og foreldre om å tilrettelegge skolehverdagen
• Støtte samtaler med barnet/ungdommen med vekt på å styrke selvfølelse, mestring og egenomsorg
• Eventuelt vektkontroller ved behov

Hjelpemidler i samtaler kan eksempelvis være

• Psykologisk førstehjelp
• Hjelpehånden
• Snakke med barn og unge
• Motiverende intervjue

Veiledning til pårørende

• Pårørendesenter i Oslo
• Pårørendesenter til barn og unge
• Foreldreveiledning
• Pårørende veilederen
• Barn som pårørende
• Pårørendesiden til Oslo kommune

Aktuelle verktøy

• Oppfølging i skolehelsetjenesten
• Kostverktøyet
• Kostholdsplanleggeren ung
• Aktivitetsguiden
• BUA
• Sunn idrett
• Tankevirus
• Selvhjelperen
• Aktivitetsdagboken
• SpiseMOT
• Helsenorge
• Informasjon om spiseforstyrrelser på Helsebiblioteket

Søke råd og veiledning

• ROS
• Robust
• Spisfo

Dersom oppfølging i én kommunal tjeneste alene ikke er tilstrekkelig, må det etableres samarbeid på tvers av ulike kommunale tjenester.

Aktuelle samarbeidspartnerne for lavterskel psykisk helsetilbud i bydel er

• Fastlege
• Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• Skolen
• BUP
• Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT)
• Frisklivsentralen
• Barnevernet
• Ved motoriske eller somatiske spisevansker kan Ergoterapitjeneste og/eller Fysioterapitjenesten være aktuell
• Samarbeid til barns beste
• Tannhelsetjenesten til barn og unge

Ved flere involverte instanser er det viktig å lage en felles plan for oppfølgingen. Fastlegen skal delta på nødvendige samarbeids-/ansvarsgruppemøte. Fastlegen kan eksempelvis delta digitalt på første del av samarbeidsmøte dersom pasient/foresatte setter opp time hos fastlegen i aktuelt tidsrom.

Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har en lovfestet rett til

• Individuell plan (IP)
• Barnekoordinator
• Koordinerende enhet

For barn som er i kontakt med barneverntjenesten er det viktig å avklare i hvilken grad det er aktuelt med Nasjonalt forløp barnevern.

Noen barn har rett til helsehjelp i sykehus. Her kan du lese mer om sykehustilbudet i Oslo.

Samarbeid mellom fastlegen og helsesykepleier, se Helsedirektoratets veileder for helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

• Avklare roller, oppgaver og ansvarsfordeling mellom fastlegen og helsesykepleier.
• Helsesykepleier kontakter fastlegen, informasjon fra Oslo kommune om elektroniske meldinger i CGM.
• Rutiner som sikre at fastlegen får informasjon dersom, skolelege eller kommunepsykolog henviser direkte til spesialisthelsetjenesten.

Henvisning til BUP, se Helsedirektoratets Henvisningsveileder

• Informere og involvere foresatte i dialog med barnet/ungdommen.
• Send elektroniske meldinger i CGM til fastlegen, med oppsummering av kartlegging og vurderinger utført i skolehelsetjenesten.
• Ta kontakt med BUP ved behov for drøfting av alvorsgrad og tiltak
• Oppfølgingssamtaler med barnet/ungdommen i påvente av oppstart i BUP.

Barn og unge i Oslo kan få oppfølging i psykisk helsevern ved 4 ulike sykehus. Hvert sykehus har ansvar for ulike bydeler. Samtidig er det også fritt sykehusvalg, det vil si at foresatte/barn/ungdom også kan velge et annet sykehus enn sitt lokale. Pasienten og foresatte (hvis under 18 år) skal informeres om rett til å velge behandlingssted (helsenorge.no).

Oversikt over barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger i Oslo og bydelsansvar

• BUP Nord har ansvar for bydel Bjerke, Nordre Aker og Sagene
• BUP Vest har ansvar for bydel Frogner, Ullern og Vestre Aker
• BUP Syd har ansvar for bydel Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø
• Nic Waals Institutt har ansvar for Gamle Oslo, St.Hanshaugen og Grünerløkka
• Akershus universitetssykehus har ansvar for Stovner, Alna og Grorud

Når et barn eller en ungdom får tilbud i spesialisthelsetjenesten, opprettholdes de kommunale tjenestenes oppfølgingsansvar, inkludert fastlegens medisinske ansvar.

Samordnet tjenestetilbud til det enkelte barn og ungdom forutsetter at det foreligger et godt samarbeid på systemnivå, for mer informasjon se Helsedirektoratets Nasjonale veileder for psykisk helsearbeid barn og unge.

Noen ganger får barn og ungdom oppfølging i psykiske helsetjenester for barn og unge i bydel i påvente av utredning/behandling i BUP. Det gis vanligvis ikke oppfølging i denne tjenesten samtidig som barnet eller ungdommen får bistand fra BUP.

Overganger mellom tilbud i sykehus og kommune kan være sårbare, og det er viktig med god og tydelig informasjonsutveksling mellom tjenestenivåene.

Aktuelle kilder for mer informasjon:

Helsedirektoratets Nasjonale Pasientforløp

Helsedirektoratets Nasjonale veileder for psykisk helsearbeid barn og unge

Nasjonale pasientforløp avsluttes etter gjensidig avtale mellom pasient og foreldre (hvis under 18 år), og psykisk helsevern.

Samhandling etter behandling

• Ved behov for videre oppfølging av annen instans, bør det foreligge en konkret, skriftlig plan for oppfølging i kommunen.
• Hvis et videre samarbeid med spesialisthelsetjenesten fortsetter, skal det inngå i planen.
• Hvis pasienten har Individuell Plan (IP) eller rett til IP, vil denne utgjøre planen for oppfølging fremover.

Kontaktperson i kommunen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten har avsluttet behandling i psykisk helsevern. Tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving må sees i sammenheng med Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Oversikt over barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger i Oslo og bydelsansvar

• BUP Nord har ansvar for bydel Bjerke, Nordre Aker og Sagene
• BUP Vest har ansvar for bydel Frogner, Ullern og Vestre Aker
• BUP Syd har ansvar for bydel Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø
• Nic Waals Institutt har ansvar for Gamle Oslo, St.Hanshaugen og Grünerløkka
• Akershus universitetssykehus har ansvar for Stovner, Alna og Grorud