Legg til favoritt
Oslo

Ansatt på helsestasjon og i skolehelsetjenesten

Helseetaten, Oslo kommune

Her har vi samlet informasjon til ulike deler av pasientforløp, og om samhandling med andre helsetjenester. Du kan også få mer informasjon om ulike former for spiseforstyrrelser, og tips til aktuelle verktøy.

Welcome Foto: ShutterstockWelcome to my home Foto: Shutterstock
Om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser deles ofte inn i fire hovedgrupper

For mer informasjon om spiseforstyrrelser, se lenker under

For mer informasjon om pasientforløp og oppgaver for helsetjenestene

Lenker til digitale kurs

Første henvendelse

Første henvendelse der det er mistanke om spiseforstyrrelser, kommer ikke nødvendigvis fra barnet/ungdommen selv. Henvendelsen kan komme fra foresatte, venner, voksne på barnets hverdagsarenaer, fastlege, andre kommunale tjenester eller sykehus.

Første henvendelse til helsetjenesten kan også handle om noe annet enn spiseproblematikk, se Helsedirektoratets veileder for helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

Helsykepleier skal på bakgrunn av det barn, unge og familier ønsker hjelp til, kartlegge utfordringsbildet og vurdere behov for videre behandling og oppfølging.

Noen ganger er lavterskel psykisk helsetilbud, helsestasjons- og skolehelsetjenesten eller fastlege riktig hjelpenivå. Andre ganger er det nødvendig å henvise til spesialisthelsetjenesten og psykisk helsevern for barn og unge. Det finnes også tilbud som driftes av frivillige og ideelle organisasjoner, som kan være til hjelp for mange.

Verktøy

Kartlegging

Hvis innledende samtaler gir mistanke om spiseproblematikk, er det aktuelt med en grundigere kartleggingssamtale. Målet er å få et samlet bilde av barnets hverdagsfungering og alvorlighetsgrad av problematikk.

Det er ofte helsesykepleier som gjør den første kartleggingen, se Helsedirektoratets veileder for helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

Følgende tema bør belyses

Omfang, varighet og forståelse

  • Hvilke plager har barnet, og hvor lenge har det vart?
  • Hvordan forstår barnet/ungdommen utfordringene, og ønsker hen hjelp?
  • Foresattes forståelse av situasjonen og eventuelle ønsker om hjelp

Hverdagsfungering

  • Trivsel og humør
  • Styrker og ressurser
  • Skjermbruk/sosiale medier. Selvbilde, identitet, opplevd stress og prestasjonskrav er også viktige tema.
  • Rus/alkohol

Hjem og skole

  • Familiesituasjon
  • Foreldre/foresattes hverdagssituasjon, inkl. sosioøkonomiske forhold, rus- og alkoholbruk
  • Familiens kontakt med andre tjenester, som barnevern, NAV, PPT eller andre
  • Skolemiljø, eventuelle konflikter eller mobbing

Kropp, mat og følelser

  • Holdninger til kropp og utseende
  • Måltid og måltidsrytme
  • Vektreduserende atferd som slanking, oppkast eller overdreven trening
  • Bruk av mat for å regulere følelser
  • Overspising eller tap av kontroll over matinntak
  • Menstruasjon, regelmessighet og eventuelt fravær
  • Faglig funksjonsfall, fravær fra skolen og eventuelt fravær fra spesifikke skoletimer, som for eksempel gymtimen

Aktuelle kartleggingsverktøy finnes på kognitiv.no og SpiseMOT sine sider.

Vurdering

Vurdering og beslutning om videre oppfølging, gjøres på bakgrunn av informasjon fra samtaler med barnet, ungdommen, foresatte og andre som er viktige i barnets hverdag.

På bakgrunn av samtaler med barnet, ungdommen, foresatte og andre rundt barnet gjøres det en vurdering og beslutning om videre oppfølging, se Helsedirektoratets veileder for helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.

Vurderinger av alvorlighetsgrad og hastegrad med tanke på eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten gjøres som en kontinuerlig del av oppfølgingen.

Om henvisning til BUP og fastlegesamarbeid

Skolehelsetjenesten kan skrive et vedlegg til henvisning

Som hovedregel skal begge foresatte samtykke til henvisningen dersom barnet/ungdommen er under 16 år. Helsedirektoratets sider om Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer har mer informasjon om samtykke til helsehjelp.

Oppfølging i skolehelsetjenesten

Oppfølging av barn og ungdommer krever i flere sammenhenger at skolehelsetjenesten samarbeider med andre aktører.

Skolehelsetjenesten bør tilby oppfølging til barn og ungdom med psykiske plager og lidelser ved å

  • Tilby oppfølgende samtaler individuelt eller i grupper
  • Arbeid med sortering av tanker, følelser og atferd
  • Samarbeide med skole og foreldre om å tilrettelegge skolehverdagen
  • Støtte samtaler med barnet/ungdommen med vekt på å styrke selvfølelse, mestring og egenomsorg
  • Eventuelt vektkontroller ved behov

Hjelpemidler i samtaler kan eksempelvis være

Veiledning til pårørende

Aktuelle verktøy

Søke råd og veiledning

Tverrfaglig oppfølging i bydel

Dersom oppfølging i én kommunal tjeneste alene ikke er tilstrekkelig, må det etableres samarbeid på tvers av ulike kommunale tjenester.

Aktuelle samarbeidspartnerne for lavterskel psykisk helsetilbud i bydel er

Ved flere involverte instanser er det viktig å lage en felles plan for oppfølgingen. Fastlegen skal delta på nødvendige samarbeids-/ansvarsgruppemøte. Fastlegen kan eksempelvis delta digitalt på første del av samarbeidsmøte dersom pasient/foresatte setter opp time hos fastlegen i aktuelt tidsrom.

Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har en lovfestet rett til

For barn som er i kontakt med barneverntjenesten er det viktig å avklare i hvilken grad det er aktuelt med Nasjonalt forløp barnevern.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Noen barn har rett til helsehjelp i sykehus. Her kan du lese mer om sykehustilbudet i Oslo.

Samarbeid mellom fastlegen og helsesykepleier, se Helsedirektoratets veileder for helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

  • Avklare roller, oppgaver og ansvarsfordeling mellom fastlegen og helsesykepleier.
  • Helsesykepleier kontakter fastlegen, informasjon fra Oslo kommune om elektroniske meldinger i CGM.
  • Rutiner som sikre at fastlegen får informasjon dersom, skolelege eller kommunepsykolog henviser direkte til spesialisthelsetjenesten.

Henvisning til BUP, se Helsedirektoratets Henvisningsveileder

  • Informere og involvere foresatte i dialog med barnet/ungdommen.
  • Send elektroniske meldinger i CGM til fastlegen, med oppsummering av kartlegging og vurderinger utført i skolehelsetjenesten.
  • Ta kontakt med BUP ved behov for drøfting av alvorsgrad og tiltak
  • Oppfølgingssamtaler med barnet/ungdommen i påvente av oppstart i BUP.

Barn og unge i Oslo kan få oppfølging i psykisk helsevern ved 4 ulike sykehus. Hvert sykehus har ansvar for ulike bydeler. Samtidig er det også fritt sykehusvalg, det vil si at foresatte/barn/ungdom også kan velge et annet sykehus enn sitt lokale. Pasienten og foresatte (hvis under 18 år) skal informeres om rett til å velge behandlingssted (helsenorge.no).

Oversikt over barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger i Oslo og bydelsansvar

Samhandling underveis

Når et barn eller en ungdom får tilbud i spesialisthelsetjenesten, opprettholdes de kommunale tjenestenes oppfølgingsansvar, inkludert fastlegens medisinske ansvar.

Samordnet tjenestetilbud til det enkelte barn og ungdom forutsetter at det foreligger et godt samarbeid på systemnivå, for mer informasjon se Helsedirektoratets Nasjonale veileder for psykisk helsearbeid barn og unge.

Noen ganger får barn og ungdom oppfølging i psykiske helsetjenester for barn og unge i bydel i påvente av utredning/behandling i BUP. Det gis vanligvis ikke oppfølging i denne tjenesten samtidig som barnet eller ungdommen får bistand fra BUP.

Overganger mellom tilbud i sykehus og kommune kan være sårbare, og det er viktig med god og tydelig informasjonsutveksling mellom tjenestenivåene.

Aktuelle kilder for mer informasjon:

Helsedirektoratets Nasjonale Pasientforløp

Helsedirektoratets Nasjonale veileder for psykisk helsearbeid barn og unge

Samhandling etter behandling

Nasjonale pasientforløp avsluttes etter gjensidig avtale mellom pasient og foreldre (hvis under 18 år), og psykisk helsevern.

Samhandling etter behandling

  • Ved behov for videre oppfølging av annen instans, bør det foreligge en konkret, skriftlig plan for oppfølging i kommunen.
  • Hvis et videre samarbeid med spesialisthelsetjenesten fortsetter, skal det inngå i planen.
  • Hvis pasienten har Individuell Plan (IP) eller rett til IP, vil denne utgjøre planen for oppfølging fremover.

Kontaktperson i kommunen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten har avsluttet behandling i psykisk helsevern. Tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving må sees i sammenheng med Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Oversikt over barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger i Oslo og bydelsansvar

Viktig


Har du en tilbakemelding?

Ta kontakt med Gudrun Helene Abel Engh, Helseetaten Oslo kommune

E-post: gudrun.engh@hel.oslo.kommune.no

Trenger du hjelp?