Innkalling og referat 06.02.2025

• Gjennomgang av revidert mandat for faglig samarbeidsutvalg

• Konkretisering av forbedringsarbeid i 2025

• Vurdering av møtelengde
  Ansvarlig: Renate Solstad

Sykehuset i Vestfold har gjennomført en omfattende omorganiseringsprosess som påvirker organisering av samhandling og kan påvirke sykehusets representasjon i faglig samarbeidsutvalg.
Ansvarlig: Renate Solstad

Oppfølging av faglig samarbeidsutvalg-sak 2024.19 med konklusjon:
«Faglig samarbeidsutvalg støtter implementering av nye skjema og oppdatering av prosedyre for melding av samhandlingsavvik.»

Orientering og status:

• Digital skjemaløsning i læringssystemet til Sykehuset i Vestfold
• Digital skjemaløsning i Kompetansebroen for kommunene
• Mulighet for statistisk oversikt

Saksbehandling og læring:

• Hvordan håndterer kommunene avvik fra Sykehuset i Vestfold? Gode eksempler/rutiner?
• Hvordan kan det jobbes mer systematisk i Sykehuset i Vestfold?
• Hvordan jobbe videre med samhandlingsavvik i faglig samarbeidsutvalg?

Ansvarlige: Renate Solstad, Trine Søndergaard Skov

Innen palliasjon har Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold i mange år hatt et formelt samarbeid med Sykehuset i Vestfold og alle kommunene i Vestfold.
Det er ønskelig å knytte dette arbeidet inn mot arbeidet i helsefellesskapet.
Ansvarlig: Utviklingssenteret ved Anita Nilo

Prosjektmidler er tildelt fra Helse Sør-Øst RHF, til implementering av en ny tjenestemodell for digital oppfølging i sårbehandling.

Orientering om arbeidet ved:

Hilde Sørlie, regional prosjektleder på Sunnås sykehus HF.

Camilla Andersson, lokal prosjektleder ved kirurgisk poliklinikk. Sykehuset i Vestfold HF

Prosjektet Digital hjemmeoppfølging Vestfold og Telemark er avsluttet etter tre år.
Det er søkt midler fra Helseteknologiordningen til en videreføring der Vestfold og Telemark søker hver for seg.
Alle kommunene i Vestfold deltar i prosjektet sammen med Sykehuset i Vestfold HF.

Orientering om arbeidet så langt og planene videre ved:

Anne Karima Selim, prosjektdeltager, Sykehuset i Vestfold HF

Elisabeth Sørensen, prosjektleder, Larvik kommune

Det nye, vedtatte mandatet for faglig samarbeidsutvalg ble gjennomgått. Det ble uttrykt et ønske fra strategisk samarbeidsutvalg om mer konkrete resultater fra arbeidet i faglig samarbeidsutvalg. Det det er behov for at nye medlemmer setter seg inn i oppgavene som utføres, forventninger til tidsbruk og arbeidsmengde mellom de fire årlige møtene, rollefordeling og rapporteringslinjer.

• Det er uklart hvilke forventninger og oppfatninger medlemmene har til mandatet, noe som må tydeliggjøres. Det er viktig å sikre at medlemmene har tilstrekkelig informasjon om utvalgets historikk, tidligere revisjoner og prosesser.

• Det ble videre diskutert utfordringer knyttet til myndighet og beslutningsprosessene i utvalget, da det oppleves uklart hva faglig samarbeidsutvalg kan beslutte, hvordan saker rapporteres, og noen fagutvalg rapporterer direkte til strategisk samarbeidsvalg, mens andre til faglig samarbeidsvalg. 

• Det defineres hvilken rolle utvalget skal ha i utarbeidelsen av en strategi. Renate Solstad og Rannveig Velken har hovedansvar for å holde tråden i dette arbeidet og vil involvere faglig samarbeidsvalg. 

• I handlingsplanen for 2025 er det besluttet at faglig samarbeidsvalg skal ha to forbedringstiltak i 2025 som skal favne tiltak rettet mot de fem pasientgruppene eller er omfattet av handlingsplanen.  

Konkretisering av forbedringsarbeid
Det ble delt erfaringer fra akuttkjeden med bruk av arbeidsgrupper til arbeid mellom møtene som f.eks. gjennomgått samhandlingsavvik og valgt forbedringsarbeid de ønsker å jobbe videre med basert på avvikene.  

• Det ble også fremhevet viktigheten av felles forståelse og samarbeid fra start, samt betydningen av felles prosjekter. Det ble foreslått å velge ut konkrete områder å arbeide videre med. 

• Per nå revideres diagnostikksløyfen, kartlegging av øyeblikkelig hjelp døgnplasser, samtrening med ambulansetjenesten og muligheten for mobil røntgen. Erfaringene så langt viser at dette arbeidet har ført til mer konkrete tiltak. 

Vurdering av møtelengde
Faglig samarbeidsutvalg har i dag fire møter per år med en varighet på 2,5 timer per møte. Det ble diskutert om møtelengden bør utvides. Enigheten var at møtelengden ikke trenger å utvides hvis møtene kun skal brukes til orientering, men at innholdet først må avklares. Dersom det er behov for å arbeide med konkrete saker, kan det vurderes å sette av mer tid til hver enkelt sak i stedet for å øke den totale møtelengden.

Konklusjon

Renate Solstad og Rannveig Velken har hovedansvaret for å holde tråden i arbeidet med roller og ansvar i fagutvalgets arbeid og oppgaver i helsefellesskapet for øvrigt.

Møtetiden kan utvides etter behov, vurderes av leder, nestleder og sekretariat.

Konkretisering av forbedringsarbeidet skal tas til etterretning i utvalgets videre arbeid.

Medlemmene kan finne informasjon om helsefellesskapet og utvalgets historikk på Kompetansebroen.no.

Sykehuset gjennomførte en omfattende omorganiseringsprosess høsten 2024, og de fleste beslutninger er nå landet. Dette kan ha betydning for kontaktpunktene mellom sykehus og kommunene. En gjennomgang av organisasjonskartet til sykehuset ble presentert.

Orientering og status:

• Digital skjemaløsning for uønskede hendelser i samhandlingen, som nå er iverksatt i lærinssystemet (EQS) på Sykehuset i Vestfold HF fra januar 2025.
• Meldinger fra kommuner til sykehuset registreres tilsvarende i læringssytemet .
• Arbeidet med å digitalisere skjema fra kommunene på Kompetansebroen pågår.
• Etterregistrering av meldte hendelser fra kommuner til sykehuset for 2023 og 2024 pågår, noe som gir mulighet for statistikk og analyser. Dette vil erstatte tidligere manuelt arbeid utført av analyseavdelingen.
• Det vil også bli sett nærmere på muligheten for et felles system for avvikshåndtering, da EQS og Compilo har samme eier.
• Det må avklares om det kreves samtykke fra pasient ved registrering meldinger som er av organisatorisk art og ikke er en direkte pasienthendelse. En forespørsel om dette er sendt til helsejuristene på sykehuset.
• Det må gjøres et arbeid med å beskrive hvilke rapporter som er relevante og hvordan disse skal benyttes til forbedringsarbeid, samt hvordan informasjon skal publiseres og deles.  
• Det er behov for en gjennomgang av hvordan uønskede hendelser behandles og følges opp både i kommunene og på sykehuset, og vi må vi finne en hensiktsmessig løsning for håndtering av meldinger mellom fastlegekontor og øvrige aktører.  

Konklusjon

Det nedsettes en arbeidsgruppe sammensatt av medlemmer i faglig samarbeidsutvalg og eventuelt andre ressurspersoner som skal arbeid med innsatsområdet. Renate utformer et utkast til mandat som sendes ut på høring før medlemmer rekrutteres.

Fagutvalget enes om at et av forbedringstiltakene i 2025 vil være å forbedre systematikken og4 arbeidet med uønskede hendelser i samhandlingen for å oppnå fobedring.

Anita Nilo fra Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmestjenester-Vestfold og Anita Sjuve fra Sykehuset i Vestfold om arbeidet med palliasjon i Vestfold.

Innen palliasjon har Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i mange år hatt et formelt samarbeid med Sykehuset i Vestfold og alle kommunene i Vestfold. Det er ønskelig å knytte dette arbeidet inn mot arbeidet i Helsefelleskapet. Ønsket om å bli en del av helsefellesskapet er forankret i behovet for bedre samhandling, med vekt på nasjonale føringer, kompetansenettverket, interkommunale prosjekter og praksis.

Kompetansenettverket i palliasjon

Palliasjon har en lang tradisjon for samhandling og er en viktig del av helsetjenesten for å ivareta pasienter med palliative behov. Omfanget av palliasjon har økt betydelig de siste årene, ettersom flere pasienter lever lenger og har behov for palliativ oppfølging.

Kompetansenettverket har god oversikt over palliative tiltak i Vestfold, både internt i kommunene og på tvers av tjenestenivåer. En viktig utvikling innenfor palliasjon er kravet om at det skal være diagnoseuavhengig.

Palliative pasienter inkluderer derfor ikke bare kreftpasienter, men også personer med hjerte-, nyre- og lungesvikt, ALS-pasienter, eldre med demens eller skrøpelighet, samt barn med alvorlige sykdommer.

Utfordringer og behov

Det bør vurderes hvordan organiseringen av palliasjonstjenester kan bli mer hensiktsmessig, for eksempel gjennom en kartlegging av samhandlingsforløpet med tydelig ansvarsfordeling mellom ulike tjenester.

I dag finnes det en liste med 300 ressurssykepleiere, men denne må revideres. Kommunene har ulik praksis for hvordan de bruker denne kompetansen, og det mangler ofte en tydelig forankring i tjenestene. Dette gjør det utfordrende å sende ansatte på fagdager og andre kompetansehevende tiltak.

Fastlegene har en sentral rolle i palliasjon, men opplever utfordringer knyttet til usikkerhet, ettersom de sjeldnere håndterer palliative pasienter. Det er et behov for at fastleger i større grad deltar i kompetansetiltak og blir en aktiv del av den palliative oppfølgingen i sin kommune.

På sykehuset er legene spesialiserte innen sine fagområder, men har ofte mindre erfaring med palliasjon. Som i andre deler av helsetjenesten, er en av de største utfordringene mangel på personell i møte med øknigen i antall pasienter med behov for helsetjenester.

For å sikre gode overganger mellom tjenestenivåer er det viktig med tydelige behandlingsavklaringer, felles mål, samhandlingsmøter og en strukturert palliativ plan. Overganger blir særlig kritiske ved endringer i pasientens tilstand eller utfordrende symptombilder.
Kompetanseheving på tvers av nivåene er avgjørende for å møte disse utfordringene.

Renate Solstad informerer om at det er søkt midler fra rekrutterings- og samhandlingstilskuddet, til prosjektlederstilling med fokus på behahandlingsavklaringer. Prosjektlederstillingen er knyttet til Vitality, men vil ha stor relevans for palliasjonsområdet.

Konklusjon

Per nå er palliasjon ikke nevnt i handlingsplanen for helsefellesskapet for 2025, men det vil tas inn som en del av innspillene til planarbeidet for 2026.

SamSår -ny tjenestemodell for digital sårbehandling 
 
SamSår er et prosjekt initiert av Sunnaas sykehus, med mål om å implementere en ny tjenestemodell for digital oppfølging i sårbehandling.

Prosjektet har mottatt midler fra Helse Sør-Øst RHF for å spre denne modellen til alle helseforetak i regionen, samt til aktuelle kommuner.

Lokale prosjektleder ved Sykehuset i Vestfold er Camilla Andersson, seksjonsleder for kirurgiske poliklinikker, mens Hilde Sørli fra Sunnaas sykehus er regional prosjektleder.

Horten- og Tønsberg kommune deltar som pilotkommuner for implementeringen, men med mål om at dette er et tjenestetilbud i alle kommuner. 

Hva er samsår?

Kroniske sår utgjør et betydelig samfunnsproblem, og det anslås at mellom 50 000 og 100 000 personer i Norge lever med vanskelig helende sår.

Dette medfører betydelige ressurser i helsevesenet, spesielt innen hjemmetjenesten. Det er derfor et stort behov for økt samhandling og kompetanseutveksling mellom sykehus, fastleger, pasienter og andre involverte parter.
 
SamSår-prosjektet fokuserer på å etablere felles konsultasjoner gjennom digitale løsninger, noe som startet som et pilotprosjekt på Sunnaas sykehus.

Målet er å tilby et likverdig tilbud til pasienter uavhengig av geografisk beliggenhet. Prosjektet har utviklet ressurser som filmer, undervisningswebinarer og standardiserte tjenesteforløp for å støtte implementeringen. 

• Resultatene så langt viser en signifikant reduksjon i sårforekomst i hjemmetjenesten og en reduksjon i institusjoner. Det er også rapportert om økonomiske besparelser per kommune og høy brukertilfredshet blant både pasienter og ansatte.
• Den største gevinsten er økt kunnskapsoverføring og forbedret samhandling mellom ulike aktører i helsevesenet.  
• Erfaringene fra Sunnaas sykehus viser at omtrent 50 % av konsultasjonene gjennomføres via video, noe som bidrar til økt tilgjengelighet og effektivitet i behandlingen.

Forankringen i Helsefellesskapet Vestfold er sentral for prosjektets hoved- og delprosjekter. 
 
SamSår-prosjektet representerer et viktig skritt mot bedre samhandling og kompetansedeling i sårbehandling, med potensial for betydelige gevinster både for pasienter og helsevesenet som helhet.