Praksisstudier for helse- og omsorgstjenesten i Østfold
Kompetansebroen Østfold
Oppdatert 18.09.2024
Praksismodell for sykepleier- og vernepleierstudenter i Østfold.
Illustrasjon: Shutterstock
Praksisstudier for helse- og omsorgstjenesten er en praksismodell utarbeidet gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Østfold, Fredrikstad kommune, Halden kommune, Moss kommune og Sarpsborg kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Viken (Østfold), Sykehuset Østfold og Kompetansebroen Østfold.
Hensikten med modellen er å tilgjengeliggjøre informasjon om praksisstedet for sykepleier- og vernepleierstudenter, informasjon om relevante dokumenter studenter og praksisstedet skal kjenne til samt informasjon/tips til de som skal være veiledere for studentene. I tillegg inneholder modellen en kompetansetrapp med beskrivelse av konkrete læringsmål på ulike trinn i en praksisperiode.
Målet er at studenter og veiledere møter bedre forberedt og rustet for praksisperioden i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten.
Om praksisstudiene
Skjema for praksisvurdering sykepleie
Veileder åpner et skjema for midtvurdering, og et nytt til sluttvurdering. Pålogging med ID-porten. De skjemaene som veileder åpner har ikke student og praksislærer tilgang til før skjemaet er sent inn etter vurdering. Skjemaet kan brukes underveis i praksisperioden, og vurderinger underveis lagres. Når skjemaet åpnes igjen finnes det lagrede skjemaet under knappen Mine saker oppe til høyre i løsningen.
Student og praksislærer kan logge inn i tilsvarende skjema for praksisperioden for å orientere seg om kriteriene, men kan ikke logge inn i det samme skjemaet som veileder har åpnet.
Det er viktig at student og veileder samarbeider om å fylle ut skjemaet og bruke det underveis i praksisperioden.
Veileder åpner et skjema for midtvurdering, og et nytt til sluttvurdering. Pålogging med ID-porten. De skjemaene som veileder åpner har ikke student og praksislærer tilgang til før skjemaet er sendt inn etter vurdering. Skjemaet kan brukes underveis i praksisperioden, og vurderinger underveis lagres. Når skjemaet åpnes igjen finnes det lagrede skjemaet under knappen “Mine saker” oppe til høyre i løsningen.
Du velger selv aktuell praksis når du er logget inn.
Student og praksislærer kan logge inn i tilsvarende skjema for praksisperioden for å orientere seg om kriteriene, men kan ikke logge inn i det samme skjemaet som veileder har åpnet.
Det er viktig at student og veileder samarbeider om å fylle ut skjemaet og bruke det underveis i praksisperioden.
På vernepleie er det felles link til alle emner, du velger praksis når du kommer inn.
Vurdering av skikkethet skal være en del av en helhetlig vurdering av studenter forutsetninger for å kunne utøve yrkene.
Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrke.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
I noen tilfeller kan forekomme tvil om studenten har de nødvendige forutsetninger som skal til for å kunne utøve yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Mer om Skikkethetsvurdering som del av en helhetlig vurdering av studentens forutsetninger for å kunne utøve yrket kan du lese her:
Om du har spørsmål om skikkethetsvurdering kan du også kontakte høgskolens ansatte som er oppnevnt som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering. Vi kommer gjerne ut til dere som har studenter i praksis dersom dette er ønskelig;
Hvert emne i utdanningen har en egen kompetansetrapp som er utarbeidet i samarbeid mellom praksisstedene og utdanningene. Kompetansetrappen er veiledende slik at studentene kan se hva de kan forventere å lære – og når – i løpet av perioden. Kompetansetrappen kan justeres ut fra ulike læringsmuligheter i praksisfeltet.
Flere av praksisstedene har utarbeidet sin egen tilpassede kompetansetrapp. Her ligger kompetansetrappen under fanen “Informasjon om praksisstedet”.
Hvert praksissted har utarbeidet informasjon om praksisstedet, faglig fordypning som forberedelse til praksis, informasjon om første dag i praksis, samt en egen kompetansetrapp. Kompetansetrappen inneholder konkrete læringsutbytter for praksisperioden på ulike kompetansetrinn, slik at du kan se hva du kan forventere å lære – og når – i løpet av perioden.
Hvert praksissted har utarbeidet informasjon om praksisstedet, faglig fordypning som forberedelse til praksis, informasjon om første dag i praksis, samt en egen kompetansetrapp. Kompetansetrappen inneholder konkrete læringsutbytter for praksisperioden på ulike kompetansetrinn, slik at du kan se hva du kan forventere å lære – og når – i løpet av perioden.
I menyen under får du som er veileder oversikt over viktige områder innenfor veiledning, du finner tips og råd, forslag til nyttige spørsmål som kan brukes i veiledning, samt en oversikt over kjennetegn ved en god veileder.
Tips og råd om veiledning er utarbeidet av førsteamanuensis Ingrid Femdal og førstelektor Inger Tjøstolvsen ved Høgskolen i Østfold.
E-læringskurs for praksisveiledere
Helse Sør-Øst har utarbeidet et tverrfaglig e-læringskurs i veiledning. Kurset består av flere moduler som omhandler ulike temaer innen veiledning av studenter.
Veiledning av studenter – Bestått eller ikke bestått praksis
Veiledning av studenter – Skikkethetsvurdering
Veiledning av studenter – Aktiv lytting
Veiledning av studenter – Spørsmål i veiledning
Veiledning av studenter – Læringsutbytter
Veiledning av studenter – Tospann
Veiledning av studenter – Mangfoldskompetanse
Veiledning av studenter – Tilbakemeldinger
Planlagt/underveisveiledning
Reflekterende veiledning: Stille spørsmål som hjelper studenten til å reflektere (se spørsmål i før- og etterveiledning) (Lauvås & Handal, 2014; Tveiten, 2019)
Mesterlæring (håndverktradisjonen): Studenten observerer hvordan sykepleier gjennomfører faglige aktiviteter og reflekterer over dette. (Lauvås & Handal, 2014; Tveiten, 2019)
Før/underveisveiledning
I førveiledning tar man opp intensjoner og begrunnelser for arbeidet og drøfter mulige situasjoner som kan oppstå (Lauvås, Lycke, Handal, & Ytreland, 2016).
Underveis-veiledning forgår mens handlinger pågår, f.eks. under pasientkontakt. Den kan være planlagt eller ikke planlagt (ad hoc). (Lauvås et al., 2016).
I etterveiledning rettes veiledningen mot hendelser som allerede har skjedd (Lauvås et al., 2016).
Veilednings-like samtaler er samtaler som utvikler seg til å bli samtaler av veilednings-lik karakter. De kan danne grunnlag for en veiledning (Mathisen & Høigaard, 2002; Pettersen & Løkke, 2019).
Nyttige spørsmål
I førveiledningen: Gi studenten anledning til å tenke gjennom valg av handling på forhånd. Ikke bare diskutere hva studenten konkret bør gjøre i en situasjon, men også få frem grunnlaget studenten har for sine valg av handlinger/tiltak.
Eksempler:
Hva vil du oppnå?
Hvilke erfaringer har du med slike situasjoner?
Hvilke kunnskap kan trekkes inn – hva bør du tenke gjennom på forhånd?
Hvilke verdier, etikk er det lagt vekt på her? Er dette en forsvarlig måte å gjøre det på? Er dette et verdig tilbud?
I etterveiledningen:
Hva-spørsmål
Hva skjedde?
Hva tenkte du?
Hvordan-spørsmål
Hvordan gikk du fram?
Hvorfor-spørsmål (obs – kan medføre at studenten opplever at han/hun må forsvare seg)
Hvorfor gjorde du det?
Hvorfor sa du det slik?
(Jensen, Ulleberg, & Keeping, 2019)
En god spørsmålsstiller
Stiller korte spørsmål
Stiller ett spørsmål om gangen
Stiller klare spørsmål
Stiller nødvendige spørsmål
Venter på svar
Er ikke forutinntatt
Stiller spørsmål som den veiledede kan forstå og mestre
Stiller spørsmål som engasjerer
Håndterer pauser
Svarer ikke på egne spørsmål
Forhører ikke den man utspør
Oppmuntrer den som skal svare
Lytter aktivt og systematisk
(Mathisen & Høigaard, 2004)
Refleksjon og etikk
I fanene til høyre finner du som er/skal være veileder oversikt over viktige områder innen refleksjon og etikk, tips til refleksjon underveis i praksisperioden og en oversikt over grunnholdninger som en veileder bør inneha.
Tips og råd om veiledning er utarbeidet av førsteamanuensis Ingrid Femdal og førstelektor Inger Tjøstolvsen ved Høgskolen i Østfold.
Veiledningsgrunnlag
Veileder kan be studenten om å levere inn et veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningen, for eksempel i form av et refleksjonsnotat.
(Skancke Bjerknes, M. & Christiansen, B., 2015)
Refleksjonsnotat
Målet med refleksjonsnotatet er bevisstgjøring, tydeliggjøring og ny forståelse. Refleksjonsnotatet ved HiØ, bachelor i sykepleie følger denne strukturen:
Situasjonsbeskrivelse
Reaksjoner, tanker og følelser jeg ble oppmerksom på hos meg selv
Illustrasjon: Shutterstock
